Nyheter · Veiviser
Tingrett, lagmannsrett og Høyesterett: hva er forskjellen?
Norge har tre nivåer av alminnelige domstoler. Tingretten avgjør saken første gang, lagmannsretten kan prøve den på nytt, og Høyesterett avklarer rettsspørsmål for hele landet. Her er forskjellen på tingrett, lagmannsrett og Høyesterett, og hva den betyr for deg som er part i en sak.

Kortversjonen
- De alminnelige domstolene er tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett (domstolloven § 1).
- Tingretten behandler saken første gang, med én fagdommer, i straffesaker sammen med to meddommere.
- Lagmannsretten er ankeinstans og kan, innenfor en fremmet anke, prøve bevisene, rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Det er seks lagmannsretter.
- Høyesterett er siste instans. Anke over dom slipper normalt bare inn når saken reiser spørsmål av betydning utenfor den enkelte saken, eller det av andre grunner er særlig viktig at Høyesterett behandler den.
- I tillegg finnes forliksrådene og særdomstoler som jordskifterettene.
Kort svar: Forskjellen på tingrett, lagmannsrett og Høyesterett er hvilket trinn saken er på. Tingretten er første instans og behandler de fleste saker. Lagmannsretten er andre instans; når anken fremmes, kan den prøve de delene av avgjørelsen og de ankegrunnene saken gjelder. Anker kan kreve samtykke eller nektes fremmet. Høyesterett er siste instans og skal først og fremst avklare hvordan loven skal forstås, slik at andre domstoler kan følge det. Denne veiviseren hører til temasiden om domstolene.
Første del forklarer hvordan domstolene er bygget opp. Andre del forteller hva medlemmer av Rettssikkerhet for alle har erfart når saken har gått gjennom flere instanser.
Slik er reglene
Tre nivåer i loven
Domstolloven § 1 sier at de alminnelige domstolene er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet. Ved siden av dette finnes særdomstoler, blant annet jordskifterettene og Riksretten (§ 2). Grunnloven § 89 sier at domstolene i saker som reises for dem, har rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse.
Tingretten: første instans
Tingretten behandler nesten alle saker første gang: tvister mellom privatpersoner og bedrifter, saker mot staten og kommunen, straffesaker, barnefordelingssaker og saker om tvang fra barnevernet. I den enkelte sak er det som hovedregel én dommer (domstolloven § 21). I straffesaker settes retten med én fagdommer og to meddommere (straffeprosessloven § 276). I sivile saker kan retten under hovedforhandlingen settes med to meddommere dersom en part krever det eller retten finner det ønskelig. Meddommerne skal være fagkyndige hvis hensynet til forsvarlig behandling av saken tilsier det (tvisteloven § 9-12).
Mange sivile saker om penger skal først behandles i forliksrådet. Det gjelder ikke saker mot offentlig myndighet om forhold som ikke er rent privatrettslige, og heller ikke familiesaker (tvisteloven § 6-2). Se Forliksrådet: slik fungerer det. Hvordan en sak om foreldreansvar og bosted går for seg, står i veiviseren Barnefordelingssak i tingretten.
Jordskifteretten: en særdomstol
Jordskifterettene er særdomstoler for saker om fast eiendom: grenser, bruksrettigheter, sameie og omforming av eiendommer. De står ved siden av tingrettene, ikke under dem. En avgjørelse fra jordskifteretten kan ankes til lagmannsretten, og fristen er som regel én måned (jordskiftelova §§ 8-1 og 8-3). Se veiviseren Jordskifteretten: slik foregår en sak.
Lagmannsretten: ny prøving
Lagmannsretten er ankeinstans for avgjørelser fra tingretten (tvisteloven § 29-1). Norge er delt i seks lagdømmer, hver med sin lagmannsrett. Når anken fremmes, kan lagmannsretten innenfor anken prøve bevisene, rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Den settes som hovedregel med tre dommere (domstolloven § 12). I alvorlige straffesaker der skyldspørsmålet ankes, og strafferammen er over seks år, settes retten med to fagdommere og fem meddommere (straffeprosessloven § 332).
Det er ikke fri adgang til lagmannsretten. I sivile saker om formuesverdier under 250 000 kroner kreves samtykke, og en anke kan nektes fremmet hvis det er klar sannsynlighetsovervekt for at den ikke vil føre frem (tvisteloven § 29-13). Hvordan du anker, står i veiviseren Hvordan anke en dom i en sivil sak?.
Høyesterett: rettsavklaring
Grunnloven § 88 sier at Høyesterett dømmer i siste instans, og at dommene ikke kan påankes. Høyesterett skal ha en justitiarius og nitten andre dommere (domstolloven § 3). Vanlige saker avgjøres av fem dommere, ankeutvalget av tre, og særlig viktige saker i storkammer med elleve dommere eller i plenum (§ 5). Anke over dom krever som hovedregel samtykke. Når samtykke kreves, kan det bare gis når saken har betydning utenfor den foreliggende saken, eller når det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett (tvisteloven § 30-4, straffeprosessloven § 323).
Hva det betyr for deg
For den som står i en sak, er det viktigste å forstå at hvert nivå har en annen oppgave. I tingretten legges grunnlaget: Det er der bevisene føres første gang, og det er der vitner og sakkyndige forklarer seg. Lagmannsretten kan rette feil, men bare hvis noen anker, og bare hvis anken slipper inn. Høyesterett er ikke en ny runde om hvem som har rett i akkurat din sak. Om det, se Hvordan anke til Høyesterett.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Vi har ikke et eget filmintervju om hvordan domstolene er bygget opp. Mange av dem som har fortalt sin historie til oss, har likevel ført saken sin gjennom flere instanser. Ole K. Vilnes er ett eksempel: Eiendomssaken hans gikk videre til Gulating lagmannsrett, og familien anket så til Høyesterett. Flere av dem vi har snakket med, beskriver hvordan saken ble lengre og dyrere for hver instans.
Det stemmer med hvordan systemet er tenkt: Tingretten og lagmannsretten skal sammen sikre at saken blir riktig avgjort, mens Høyesterett velger ut et lite antall saker der rettsspørsmålet er viktig for mange. Den som har brukt år og store summer på en sak, opplever likevel ofte at det siste svaret mangler en begrunnelse. Spennet mellom systemets logikk og den enkeltes forventning er stort.
Erfaringen er derfor: Legg mest arbeid i tingretten. Det er der saken lettest kan vinnes, og det er der bevisene først blir vurdert. Få hjelp tidlig, og les veiviserne om vitner og sakkyndige før hovedforhandlingen.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva er over tingretten?
Over tingretten står lagmannsretten, som er ankeinstans for tingrettens avgjørelser etter tvisteloven § 29-1 og straffeprosessloven. Over lagmannsretten står Høyesterett, som er siste instans etter Grunnloven § 88. Det finnes seks lagmannsretter i Norge, hver med ansvar for sitt lagdømme.
Hvor mange dommere er det i Høyesterett?
Domstolloven § 3 sier at Høyesterett skal ha en justitiarius og nitten andre dommere, altså tjue i alt. Vanlige saker avgjøres av fem dommere, saker i ankeutvalget av tre, og særlig viktige saker i storkammer med elleve dommere eller i plenum, jf. domstolloven § 5.
Er forliksrådet en domstol?
Domstolloven § 1 beskriver forliksrådene som meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet. Forliksrådet mekler i sivile tvister og kan avsi dom i visse saker, for eksempel når tvistesummen er under 200 000 kroner og en part ber om det. En dom fra forliksrådet kan overprøves ved søksmål for tingretten innen én måned.
Kan alle saker ankes til lagmannsretten?
Nei. I sivile saker om formuesverdier under 250 000 kroner kreves lagmannsrettens samtykke, og en anke kan nektes fremmet når det er klar sannsynlighetsovervekt for at den ikke vil føre frem, jf. tvisteloven § 29-13. I straffesaker kan lagmannsretten nekte en anke fremmet når den finner det klart at den ikke vil føre frem.
Kilder
- Lovdata: Domstolloven §§ 1–5
- Lovdata: Grunnloven § 88
- Lovdata: Tvisteloven § 29-1 og § 29-13
- Lovdata: Straffeprosessloven § 276 og § 332
- Store norske leksikon: Lagmannsrett
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


