Nyheter · Veiviser
Hva er lagmannsretten, og hvem kan anke dit?
Lagmannsretten er domstolen som behandler anker over dommer fra tingretten. Den er det midterste trinnet mellom tingretten og Høyesterett. Men ikke alle anker slipper gjennom. Her forklarer vi hva lagmannsretten er, hvem som kan anke, fristene og hvorfor mange anker blir stoppet.

Kortversjonen
- De alminnelige domstolene er tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett (domstolloven § 1). Lagmannsretten er ankeinstans for dommer og avgjørelser fra tingretten.
- Det finnes seks lagmannsretter: Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland.
- I sivile saker er ankefristen én måned (tvisteloven § 29-5). I straffesaker er den to uker (straffeprosessloven § 310).
- Lagmannsretten kan nekte å behandle en anke. I sivile saker kreves samtykke når ankegjenstanden er under 250 000 kroner, og anker kan nektes når det er klar sannsynlighetsovervekt for at de ikke fører fram (tvisteloven § 29-13).
- I straffesaker kan anken nektes fremmet når retten finner det klart at den ikke vil føre fram (straffeprosessloven § 321).
Lagmannsretten er det andre nivået blant de alminnelige domstolene, mellom tingretten og Høyesterett. Den behandler anker over dommer, kjennelser og beslutninger fra tingretten, både i sivile saker og i straffesaker. I sivile saker kan en part som hovedregel anke en rettslig avgjørelse for å få den endret i sin favør. I straffesaker kan både den domfelte og påtalemyndigheten anke. Men lagmannsretten tar ikke automatisk alle saker. Denne veiviseren forklarer hva lagmannsretten er, hvem som kan anke dit, og hva som skal til for at anken blir behandlet. Den hører til temasiden om domstolene og dommerne.
Første del forklarer hva loven sier. Andre del handler om hva medlemmene i Rettssikkerhet for alle har opplevd når saken deres skulle videre fra tingretten.
Slik er reglene
De alminnelige domstolene er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene (domstolloven § 1). Tingretten er første instans. Lagmannsretten er andre instans, og Høyesterett er øverste instans. Det finnes seks lagmannsretter, som hver dekker sitt område av landet:
- Borgarting lagmannsrett, med sete i Oslo
- Eidsivating lagmannsrett, med sete på Hamar
- Agder lagmannsrett, med sete i Skien
- Gulating lagmannsrett, med sete i Bergen
- Frostating lagmannsrett, med sete i Trondheim
- Hålogaland lagmannsrett, med sete i Tromsø
Hva som skjer i tingretten, forklarer vi i Hva er tingretten, og hvilke saker behandler den? Mange sivile saker begynner i forliksrådet. Se Forliksrådet: slik fungerer det, og når du må gå dit først.
Anke i sivile saker
Lagmannsretten er ankeinstans for avgjørelser fra tingrettene (tvisteloven § 29-1). Dommer, kjennelser og beslutninger kan ankes (§ 29-2). En dom kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktum, feil i rettsanvendelsen eller feil i saksbehandlingen (§ 29-3).
Ankefristen er én måned, hvis ikke annet er bestemt (§ 29-5). Anken sendes til tingretten som avsa dommen. Ankeerklæringen skal blant annet angi hvilken avgjørelse som ankes, hva du krever, hvilke feil du mener er gjort, og hvilke bevis du vil føre (§ 29-9). Du kan som hovedregel bare anke over krav som tingretten har avgjort (§ 29-4).
Når lagmannsretten kan si nei
I saker om penger og andre formuesverdier kan en anke over dom ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke når ankegjenstandens verdi er under 250 000 kroner (§ 29-13). I tillegg kan enhver anke over dom nektes fremmet når lagmannsretten finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at den ikke vil føre fram. En slik nektelse krever enstemmighet og skal være begrunnet. Du skal få varsel før anken nektes, slik at du kan uttale deg.
For barnevernssaker gjelder egne regler. Anke over tingrettens dom i saker om vedtak fra barneverns- og helsenemnda kan bare fremmes med lagmannsrettens samtykke, og samtykke gis bare i bestemte tilfeller (§ 36-10).
Anke i straffesaker
I straffesaker kan både den domfelte og påtalemyndigheten anke en dom fra tingretten (straffeprosessloven § 306). Ankefristen i straffesaker er som hovedregel to uker. For siktede løper fristen fra forkynnelsen. For påtalemyndigheten løper fristen fra domsavsigelsen hvis den ankeberettigede var til stede, ellers fra dommen kom inn til vedkommendes kontor, men senest fire uker etter at dommen kom inn til påtalemyndigheten som utførte aktoratet (§ 310). En anke som kommer for sent, skal avvises, med mindre fristoversittelsen ikke bør legges den ankende til last (§ 318).
Lagmannsretten kan nekte å behandle en anke fra den domfelte når retten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Anke om forhold der påtalemyndigheten ikke har påstått, og det ikke er idømt, annen reaksjon enn bot, inndragning eller tap av retten til å føre motorvogn mv., kan ikke fremmes uten rettens samtykke. Samtykke skal bare gis når særlige grunner taler for det, og er ikke nødvendig når siktede er et foretak (§ 321). Nektelse krever enstemmighet og skal være begrunnet. Hvis anken slipper gjennom og ankeforhandlingen i lagmannsretten skal omfatte bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, foretas en fullstendig ny behandling av saken så langt den er henvist. Hvis bare en del av bevisbedømmelsen bestrides, kan bevisførselen begrenses til denne delen (§ 331). Ved ankeforhandling som omfatter bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelse om straff eller rettsfølge for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, settes lagmannsretten med to fagdommere og fem meddommere (§ 332).
Etter lagmannsretten
I sivile saker er Høyesterett ankeinstans for avgjørelser fra lagmannsrettene (tvisteloven § 30-1). I straffesaker kan dommer fra lagmannsretten ankes etter straffeprosessloven § 306, men anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg (§ 323). En anke til Høyesterett i straffesak kan ikke bygge på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet (§ 306). For de fleste er lagmannsretten derfor siste sted der bevisene blir prøvd. Hvordan forklaringer dokumenteres i retten, står i Lydopptak i norske domstoler. Om å forklare seg i retten, se Vitne i retten.
Står du foran en anke? Bli medlem her, og få kontakt med andre som har vært gjennom det samme.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Flere av filmintervjuene våre handler om saker som har gått fra tingretten til lagmannsretten. Det er erfaringer og vurderinger fra medlemmene våre, ikke fakta om alle saker.
Kåre Jan Johansen er helikopterpilot og har i mange år vært i konflikt med Luftfartstilsynet. I filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle omtaler han en straffesak mot en annen helikopterpilot, der Johansen selv møtte som fagkyndig vitne i lagmannsretten. Slik Johansen erfarte saken, var den tiltalte frifunnet i tingretten, påtalemyndigheten anket, og den tiltalte ble også frifunnet i lagmannsretten.
Eksempelet viser at anke ikke bare er en rettighet for den som er dømt. Påtalemyndigheten kan også anke en frifinnelse, og den tiltalte må da gjennom en ny rettssak. Johansen har også selv tapt en sak i tingretten. Han valgte å ikke anke etter det han opplevde som et råd fra advokaten om at det ikke var noen hensikt å anke. Valget hang for ham sammen med risikoen for å tape mer penger. Det er en vurdering mange medlemmer kjenner seg igjen i. Taper du en anke i en sivil sak, kan du bli dømt til å betale motpartens sakskostnader også i lagmannsretten. Se Saksomkostninger: risikerer du å betale motpartens advokat?
Anne Lise Breidalseter fikk et besøksforbud mot seg og tok saken fra tingretten til lagmannsretten, der forbudet i hovedsak ble stående. Hun ville ta saken videre, men møtte den samme typen råd. I filmintervjuet omtaler hun det slik at advokaten hennes ikke ønsket at hun skulle ta saken videre, og at advokatens vurdering var at saken ikke ville bli fremmet dersom hun tok den videre til Høyesterett.
Spennet mellom lovteksten og erfaringen er tydelig. Loven gir en vid rett til å anke. I praksis opplever mange at silingen, kostnadene og advokatens vurdering av sjansene avgjør om saken faktisk blir prøvd på nytt. Les mer om besøksforbud i veiviseren om besøksforbud.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på tingretten og lagmannsretten?
Tingretten er første instans og behandler saken første gang. Lagmannsretten er ankeinstans og behandler anker over avgjørelser fra tingretten, jf. tvisteloven § 29-1 og straffeprosessloven § 306. Over lagmannsretten står Høyesterett. Alle tre er alminnelige domstoler etter domstolloven § 1.
Hvor lang er ankefristen til lagmannsretten?
I sivile saker er ankefristen én måned, jf. tvisteloven § 29-5. I straffesaker er ankefristen som hovedregel to uker. For siktede løper fristen fra forkynnelsen. For påtalemyndigheten løper fristen fra domsavsigelsen hvis den ankeberettigede var til stede, ellers fra dommen kom inn til vedkommendes kontor, men senest fire uker etter at dommen kom inn til påtalemyndigheten som utførte aktoratet, jf. straffeprosessloven § 310. En anke som kommer for sent, blir som hovedregel avvist.
Kan lagmannsretten nekte å behandle anken min?
Ja. I sivile saker kan anke over dom nektes fremmet når det er klar sannsynlighetsovervekt for at den ikke fører fram, og i formuessaker under 250 000 kroner kreves samtykke, jf. tvisteloven § 29-13. I straffesaker kan anken nektes når retten finner det klart at den ikke vil føre fram, jf. straffeprosessloven § 321.
Kan påtalemyndigheten anke en frifinnelse?
Ja. Etter straffeprosessloven § 306 kan partene anke en dom fra tingretten, og påtalemyndigheten er part i straffesaken. Påtalemyndigheten kan derfor anke en frifinnende dom til lagmannsretten. For påtalemyndigheten er fristen som hovedregel to uker fra domsavsigelsen hvis den ankeberettigede var til stede, ellers fra dommen kom inn til vedkommendes kontor, men senest fire uker etter at dommen kom inn til påtalemyndigheten som utførte aktoratet, jf. § 310.
Hva er over lagmannsretten?
Over lagmannsretten står Høyesterett, som er øverste domstol, jf. domstolloven § 1. I sivile saker er Høyesterett ankeinstans for avgjørelser fra lagmannsrettene, jf. tvisteloven § 30-1. I straffesaker kan dommer fra lagmannsretten ankes etter straffeprosessloven § 306, men anke til Høyesterett krever samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg, jf. § 323.
Kilder
- Lovdata: Domstolloven § 1
- Lovdata: Tvisteloven kapittel 29 – anke til lagmannsretten
- Lovdata: Tvisteloven § 29-13 – samtykke og nektelse
- Lovdata: Straffeprosessloven § 321 – ankesiling
- Rettssikkerhet for alle: Kåre Jan Johansen (filmintervju)
- Rettssikkerhet for alle: Anne Lise Breidalseter (filmintervju)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.




