Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Tilregnelighet og rettspsykiatri: når sakkyndige avgjør straffen

Den som var utilregnelig da handlingen ble begått, kan ikke straffes. Om noen var tilregnelig, avgjøres av retten, men ofte på grunnlag av en rettspsykiatrisk undersøkelse. Her er hva tilregnelighet betyr etter straffeloven § 20, hvordan sakkyndige brukes, og hvordan deres vurderinger kontrolleres.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Den som på handlingstidspunktet er utilregnelig, er ikke strafferettslig ansvarlig (straffeloven § 20).
  • Utilregnelighet kan skyldes sterkt avvikende sinnstilstand, sterk bevissthetsforstyrrelse eller høygradig psykisk utviklingshemming.
  • Ved vurderingen skal det legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Denne regelen gjelder fra 1. oktober 2020.
  • Retten kan beslutte rettspsykiatrisk undersøkelse, og den er obligatorisk når det er aktuelt med dom på tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg (straffeprosessloven § 165).
  • Den rettsmedisinske kommisjon skal få kopi av erklæringen og kvalitetssikre den (§ 147).

Kort svar: Tilregnelighet betyr at en person har evne til å stå strafferettslig ansvarlig for det hun eller han har gjort. Var personen utilregnelig da handlingen ble begått, kan det ikke idømmes straff, men det kan idømmes en særreaksjon som tvungent psykisk helsevern. Det er retten som avgjør spørsmålet, men den bygger ofte på en rettspsykiatrisk undersøkelse fra oppnevnte sakkyndige. Denne veiviseren hører til temasiden om domstolene.

Første del forklarer reglene. Andre del forteller hva vi har lært av sakene om sakkyndige som Rettssikkerhet for alle har omtalt. Generelt om sakkyndige, se Sakkyndig rapport i retten: hva den skal inneholde.

Slik er reglene

Skyldevne etter straffeloven § 20

Straffeloven § 20 har overskriften skyldevne. Den sier at den som er under 15 år på handlingstidspunktet, ikke er strafferettslig ansvarlig. Det samme gjelder den som på handlingstidspunktet er utilregnelig på grunn av:

  • sterkt avvikende sinnstilstand
  • sterk bevissthetsforstyrrelse, eller
  • høygradig psykisk utviklingshemming

Ved vurderingen skal det legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Denne formuleringen kom inn ved en lovendring som trådte i kraft 1. oktober 2020. Tidligere var utgangspunktet om personen var «psykotisk». Endringen gjorde vurderingen mer rettslig og mindre bundet til en medisinsk diagnose. Den som er utilregnelig på grunn av selvforskyldt rus, fritas som hovedregel ikke for straff.

Særreaksjoner i stedet for straff

En utilregnelig lovbryter kan dømmes til overføring til tvungent psykisk helsevern når vilkårene i straffeloven § 62 er oppfylt: blant annet at vedkommende har begått eller forsøkt å begå et lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet eller kunne utsette disse rettsgodene for fare, at særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet, og at faren for en ny og alvorlig integritetskrenkelse er nærliggende. Reaksjonen kan også idømmes ved gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art på vilkårene i § 62 annet ledd. På vilkår som nevnt i straffeloven § 62 kan den som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd, idømmes tvungen omsorg (§ 63). Dette er ikke straff, men reaksjonene kan vare lenge og kan bare opprettholdes så lenge vilkåret om gjentakelsesfare fortsatt er oppfylt (§ 65). Forvaring, som gjelder tilregnelige lovbrytere, står i veiviseren Hva er forvaring?.

Den rettspsykiatriske undersøkelsen

Etter straffeprosessloven § 165 kan retten beslutte at den siktede skal undersøkes av oppnevnte sakkyndige når det er nødvendig for avgjørelsen. Undersøkelsen er obligatorisk når det er aktuelt med dom på tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Nekter den siktede å ha begått handlingen, kan retten vente med å ta stilling til en begjæring om undersøkelse til skyldspørsmålet er avgjort.

Slik foregår det i praksis

  • Retten oppnevner de sakkyndige og gir dem et mandat, altså de spørsmålene de skal svare på. Partene kan uttale seg om både valget av sakkyndige og mandatet.
  • De sakkyndige går gjennom saksdokumentene og har samtaler med den siktede. Henter de inn opplysninger fra andre, skal det gå frem av erklæringen (§ 143).
  • Erklæringen leveres skriftlig og sendes til Den rettsmedisinske kommisjon (§ 147). Kommisjonen kan ha merknader.
  • I hovedforhandlingen kan de sakkyndige forklare seg muntlig og svare på spørsmål fra aktor, forsvarer og retten.
  • Partene kan også føre egne sakkyndige. Erklæringer fra slike sakkyndige om rettspsykiatriske spørsmål skal også sendes kommisjonen (§ 147).

Retten avgjør, ikke de sakkyndige

Selv om tittelen på denne veiviseren spør når sakkyndige avgjør straffen, er det rettslig sett alltid retten som avgjør om en person var tilregnelig. De sakkyndige gir en faglig vurdering, og retten skal prøve den selvstendig. I praksis kan den sakkyndige vurderingen få stor vekt, særlig når Den rettsmedisinske kommisjon har gjennomgått erklæringen uten vesentlige merknader. Retten er likevel ikke bundet av de sakkyndiges vurdering. Derfor er det viktig at forsvareren går grundig gjennom erklæringen og vurderer om det er behov for nye sakkyndige. Mener du at en sakkyndig vurdering har ført til en uriktig dom, kan det være grunnlag for å begjære gjenåpning; se veiviseren Baneheia-saken: hva gikk galt, og hva er endret etterpå?.

Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Vi har ikke et filmintervju om en sak der tilregnelighet var det sentrale spørsmålet, og vi tar ikke opp helseopplysninger om enkeltpersoner. Spørsmålet om sakkyndiges makt går likevel igjen i mange av sakene vi har omtalt. I Fritz Moen-saken kritiserte granskingsutvalget at de samme sakkyndige ble brukt både i etterforskingen og i retten. Advokat Erik Bryn Tvedt har i sitt intervju vært kritisk til at domstolene i stor grad bygger på sakkyndige som er godkjent av staten, også i barnevernssaker. Det er hans vurdering.

Erfaringen er at den som står i en sak der sakkyndige skal uttale seg, bør få vite hvem de sakkyndige er, hvilket mandat de har fått, og hvilke opplysninger de bygger på. Be forsvareren vurdere om det trengs en sakkyndig til, og om Den rettsmedisinske kommisjon har hatt merknader. Kontroll med sakkyndige er en av de viktigste lærdommene fra de kjente justismordsakene; se også Baneheia-saken.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hva betyr det å være utilregnelig?

Etter straffeloven § 20 er en person utilregnelig når hun eller han på handlingstidspunktet har en sterkt avvikende sinnstilstand, sterk bevissthetsforstyrrelse eller høygradig psykisk utviklingshemming. Det skal legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne. En utilregnelig person kan ikke straffes, men kan dømmes til en særreaksjon.

Hvem avgjør om noen er tilregnelig?

Det er retten som avgjør om en tiltalt var tilregnelig på handlingstidspunktet. Retten bygger ofte på en rettspsykiatrisk undersøkelse fra oppnevnte sakkyndige etter straffeprosessloven § 165, men skal vurdere erklæringen selvstendig. Den rettsmedisinske kommisjon skal få kopi av erklæringen og vurdere kvaliteten, jf. § 147.

Hva er en rettspsykiatrisk undersøkelse?

Det er en undersøkelse av siktedes psykiske tilstand, utført av sakkyndige som retten har oppnevnt, for å belyse om siktede var tilregnelig og om en særreaksjon er aktuell. Etter straffeprosessloven § 165 kan retten beslutte en slik undersøkelse, og den er obligatorisk når det er aktuelt med tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.

Når ble reglene om tilregnelighet endret?

Straffeloven § 20 ble endret ved lov 21. juni 2019 nr. 48, med virkning fra 1. oktober 2020. Etter endringen skal det ved vurderingen legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Tidligere var den som på handlingstidspunktet var under 15 år, psykotisk, psykisk utviklingshemmet i høy grad eller hadde en sterk bevissthetsforstyrrelse, ikke strafferettslig ansvarlig.

Kilder

  1. Lovdata: Straffeloven § 20 – skyldevne
  2. Lovdata: Straffeloven § 62 – tvungent psykisk helsevern
  3. Lovdata: Straffeprosessloven § 165 – rettspsykiatrisk undersøkelse
  4. Lovdata: Straffeprosessloven § 147 – Den rettsmedisinske kommisjon
  5. Lovdata: Straffeprosessloven §§ 139–143 – sakkyndige
  6. Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med advokat Erik Bryn Tvedt
  7. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

strafferettsakkyndigerettspsykiatriNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker