Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Hva er forvaring, og hvorfor er den omstridt?

Forvaring er Norges strengeste straff. Den har en tidsramme, men ingen fast sluttdato, og den kan forlenges med fem år om gangen. Her forklarer vi hva forvaring er, hvem som kan få den, hvordan løslatelse foregår, og hvorfor straffen er omstridt.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Forvaring er en egen straff i straffeloven § 29, ved siden av fengsel, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot og rettighetstap.
  • Forvaring kan idømmes når fengsel ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, og det er fare for nye alvorlige lovbrudd (§ 40).
  • Retten fastsetter en tidsramme, som vanligvis ikke bør overstige 15 år og ikke kan overstige 21 år, eller 30 år for de alvorligste lovbruddene. Rammen kan forlenges med inntil fem år om gangen (§ 43).
  • Den domfelte kan ikke løslates på prøve før eventuell minstetid er ute. Den domfelte kan heller ikke begjære prøveløslatelse før ett år etter at forvaringsdommen, eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig (§ 44).
  • Forvaring er omstridt fordi den bygger på en vurdering av framtidig farlighet, og fordi den kan vare lenge, også når dommen senere viser seg å være feil.

Forvaring er en straff for personer som er dømt for alvorlige lovbrudd, i saker der retten mener det er fare for at de begår nye. Den skiller seg fra vanlig fengsel ved at den ikke har en fast sluttdato. Retten setter en ytre ramme, men rammen kan forlenges så lenge faren anses å være til stede. Forvaring er derfor Norges strengeste straff. Denne veiviseren forklarer hva forvaring er, hvordan den fungerer, og hvorfor den er omstridt. Den hører til temasiden om domstolene.

Første del forklarer hva loven sier. Andre del handler om hva forvaring betyr når en dom viser seg å være feil, og om hva vi har og ikke har av erfaring fra medlemmene.

Slik er reglene

Straffeloven nevner seks straffer: fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot og rettighetstap (straffeloven § 29). Forvaring har egne regler i kapittel 7. Når forvaring idømmes, faller tidligere idømt fengselsstraff og samfunnsstraff bort (§ 42).

Hvem kan få forvaring?

Forvaring kan idømmes når fengsel ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet (§ 40). Lovbruddet må være et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihetsberøvelse, en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket eller satte andres liv, helse eller frihet i fare. I tillegg må det være fare for nye lovbrudd:

  • Var lovbruddet alvorlig, må det være en nærliggende fare for at den domfelte på nytt begår et alvorlig lovbrudd av samme slag.
  • Var lovbruddet mindre alvorlig, må den domfelte tidligere ha begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd, det må være nær sammenheng mellom lovbruddene, og faren for nye alvorlige lovbrudd må være særlig nærliggende.
  • Er den siktede under 18 år, kan forvaring bare idømmes ved helt ekstraordinære omstendigheter.

Ved vurderingen av faren for tilbakefall skal retten legge vekt på det lovbruddet som er begått, sammenholdt med blant annet den domfeltes atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. Før dom på forvaring avsies, skal det gjøres en personundersøkelse. Retten kan i stedet, eller i tillegg, bestemme at det skal gjøres en rettspsykiatrisk undersøkelse.

Hvor lenge varer forvaring?

I dommen fastsetter retten en tidsramme. Den bør vanligvis ikke overstige 15 år, og den kan ikke overstige 21 år. For lovbrudd med strafferamme på inntil 30 år kan tidsrammen være inntil 30 år (§ 43). Retten bør også fastsette en minstetid. Den skal normalt ikke overstige ti år, men kan være lengre når tidsrammen er lang.

Det som gjør forvaring særegen, er at tidsrammen kan forlenges. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten ved dom forlenge rammen med inntil fem år om gangen. Saken må reises for tingretten senest tre måneder før forvaringstiden går ut. Det finnes ingen øvre grense for hvor mange ganger rammen kan forlenges.

Prøveløslatelse

Den domfelte kan løslates på prøve før tidsrammen er ute, men ikke før minstetiden er ute (§ 44). Ber den domfelte eller kriminalomsorgen om prøveløslatelse, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten, som avgjør den ved dom. Samtykker påtalemyndigheten, kan kriminalomsorgen selv beslutte løslatelsen. Den domfelte kan ikke be om prøveløslatelse før ett år etter at forvaringsdommen, eller en dom som nekter løslatelse, er endelig.

Ved prøveløslatelse kan retten sette vilkår, for eksempel oppfølging fra kriminalomsorgen eller opphold i en institusjon (§ 45). Bryter den prøveløslatte vilkårene alvorlig eller gjentatt, eller begår en ny straffbar handling i prøvetiden, kan tingretten bestemme at vedkommende skal tilbake i forvaring (§ 46).

Hvorfor er forvaring omstridt?

Kritikken mot forvaring handler særlig om tre ting. Den første er at straffen bygger på en prognose. Retten skal vurdere om en person kan bli farlig i framtiden, og slike vurderinger er usikre. Den andre er at straffen kan vare svært lenge, fordi rammen kan forlenges igjen og igjen. Den tredje er det som skjer når dommen er feil. En innvending er at en person som nekter straffeskyld, kan frykte at dette påvirker vurderingen av løslatelse, samtidig som prøveløslatelse skal bygge på en konkret vurdering av blant annet risiko, egenutvikling, ansvarlighet og endring.

Forvaring er samtidig ment å beskytte samfunnet mot de få som er farlige over lang tid. Loven har derfor flere vilkår og kontrollpunkter: personundersøkelse, krav til faregrad og domstolsbehandling ved forlengelse og løslatelse. Spørsmålet er om disse kontrollpunktene er sterke nok.

Vil du støtte arbeidet for bedre rettssikkerhet? Bli medlem her.

Se også veiviserne Hva er varetektsfengsling, og når kan retten bestemme det?, Når har du rett til forsvarer betalt av staten? og Hva er lagmannsretten, og hvem kan anke dit?.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Vi har ennå ikke filmintervjuer med medlemmer som selv har sonet forvaring. Vi har derfor ikke dokumentert erfaring om hvordan forvaring oppleves innenfra, og vi skriver ikke noe vi ikke har grunnlag for.

Det mest kjente eksempelet på hva forvaring betyr når en dom er feil, er Baneheia-saken. Viggo Kristiansen ble dømt til forvaring i 2002 og frifunnet i desember 2022, etter at saken var gjenåpnet. Han hadde da vært frihetsberøvet i over 20 år. Saken viser hvorfor vurderingen av framtidig farlighet ikke kan skilles fra spørsmålet om skyld: Når grunnlaget for dommen er feil, er også vurderingen av faren bygget på feil. Les mer i Baneheia-saken: hva gikk galt, og hva er endret etterpå?

Den som mener seg uskyldig dømt, kan be om at saken gjenåpnes, blant annet når det finnes nye bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse (straffeprosessloven § 391). Blir du frifunnet, kan du søke erstatning. Noen saker handler om at den domfelte mener at han eller hun forsvarte seg. Om det, se Nødverge: hva loven sier om å forsvare seg selv.

Har du selv, eller noen du står nær, erfaring med forvaring? Vi vil gjerne høre fra deg. Erfaringer fra forvaring, prøveløslatelse og forlengelsessaker er nesten fraværende i den offentlige debatten. Med flere stemmer kan vi vise hvordan loven virker i praksis.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hva er forvaring enkelt forklart?

Forvaring er en straff for personer som er dømt for alvorlige lovbrudd, når retten mener fengsel ikke er nok til å verne andre fordi det er fare for nye alvorlige lovbrudd. Retten setter en tidsramme, men den kan forlenges med inntil fem år om gangen. Reglene står i straffeloven §§ 40 til 46.

Hva er forskjellen på forvaring og fengsel?

Fengsel har en fast lengde som fastsettes i dommen. Forvaring har en tidsramme og ofte en minstetid, men tidsrammen kan forlenges ved ny dom så lenge faren for nye alvorlige lovbrudd anses å være til stede, jf. straffeloven § 43. Når forvaring idømmes, faller tidligere idømt fengselsstraff bort, jf. § 42.

Hvor lenge kan man sitte i forvaring?

Tidsrammen bør vanligvis ikke overstige 15 år og kan ikke overstige 21 år, eller 30 år for lovbrudd med strafferamme på inntil 30 år, jf. straffeloven § 43. Rammen kan forlenges med inntil fem år om gangen etter begjæring fra påtalemyndigheten. Det finnes ingen grense for antall forlengelser.

Når kan man søke om prøveløslatelse fra forvaring?

Den domfelte kan ikke løslates på prøve før eventuell minstetid er ute. Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før ett år etter at forvaringsdommen, eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig, jf. straffeloven § 44. Tingretten avgjør saken ved dom, med mindre påtalemyndigheten samtykker og kriminalomsorgen beslutter løslatelse.

Kan barn under 18 år dømmes til forvaring?

Som hovedregel ikke. Etter straffeloven § 40 første ledd kan forvaring ikke idømmes når siktede er under 18 år, med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter. Var den domfelte under 18 år på handlingstidspunktet, bør tidsrammen vanligvis ikke overstige ti år og kan ikke overstige 15 år, jf. § 43.

Kilder

  1. Lovdata: Straffeloven kapittel 7 – forvaring (§§ 40–46)
  2. Lovdata: Straffeloven § 43 – varigheten av forvaringen
  3. Lovdata: Straffeloven § 44 – prøveløslatelse
  4. Lovdata: Straffeprosessloven § 391 – gjenåpning
  5. Regjeringen.no: NOU 2024: 24 Prøvd på nytt
  6. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

justismordstraffNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker