Nyheter · Veiviser
Når har du rett til forsvarer betalt av staten?
Du har alltid rett til forsvarer i en straffesak, men ikke alltid rett til en forsvarer som staten betaler. Straffeprosessloven sier nøyaktig når du skal få offentlig forsvarer, og du kan selv velge hvem. Her er reglene, og det medlemmene våre har lært.

Kortversjonen
- Som siktet har du alltid rett til å la deg bistå av en forsvarer du velger selv (straffeprosessloven § 94).
- Staten betaler forsvareren når loven sier du skal ha forsvarer: blant annet under hovedforhandling, ved varetektsfengsling og ved pågripelse når det er klart at du ikke blir løslatt innen 24 timer etter pågripelsen, eller 12 timer hvis du var under 18 år på handlingstidspunktet (§§ 96–99).
- Retten kan også oppnevne offentlig forsvarer når særlige grunner taler for det (§ 100 andre ledd).
- Du kan selv velge hvilken advokat som skal oppnevnes (§ 102).
- I saker der et forelegg trer i stedet for tiltale, har du ikke krav på forsvarer i tingretten (§ 96).
Rett til forsvarer betyr to ting. Du har alltid rett til å ha med deg en advokat i en straffesak, men du må som regel betale selv. I bestemte situasjoner skal du ha forsvarer, og da oppnevner retten en offentlig forsvarer som staten betaler. Det er disse situasjonene som avgjør om advokaten koster deg noe. Veiviseren hører til temasiden om advokat og fri rettshjelp.
Første del forklarer reglene i straffeprosessloven. Andre del forteller hva medlemmer av Rettssikkerhet for alle har lært i møte med politiet.
Slik er reglene
Retten til å velge forsvarer
Etter straffeprosessloven § 94 har siktede rett til å la seg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken, og politiet skal gjøre deg kjent med dette. Retten gjelder også før du formelt er siktet. Er du mistenkt og innkalt til avhør, kan du ha med deg en advokat. Er du under 18 år, er det vergen som velger forsvarer.
Når du skal ha offentlig forsvarer
Loven ramser opp situasjonene der du skal ha forsvarer. Da skal retten oppnevne en offentlig forsvarer for deg (§ 100 første ledd), og staten betaler (§ 107).
- Hovedforhandling: Under hovedforhandlingen skal du som hovedregel ha forsvarer (§ 96). Unntakene gjelder i tingretten for saker etter vegtrafikkloven § 22 første og femte ledd og § 24 første ledd, jf. § 31, saker som fremmes etter reglene om forelegg i straffeprosessloven § 268, og saker som bare gjelder inndragning.
- Pågripelse: Er du pågrepet, skal du så vidt mulig ha forsvarer straks det er klart at du ikke blir løslatt innen 24 timer, eller innen 12 timer hvis du var under 18 år (§ 98).
- Varetektsfengsling: Du skal så vidt mulig ha forsvarer i fengslingsmøtet og så lenge du sitter fengslet (§ 98). Se veiviseren om varetektsfengsling.
- Tilståelsessak: Når saken er sendt retten til pådømmelse etter § 248 og det er spørsmål om ubetinget frihetsstraff i mer enn seks måneder, skal du ha forsvarer. Dette gjelder likevel ikke i saker etter vegtrafikkloven § 22 første og femte ledd, jf. § 31, eller hvis retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig at du er uten forsvarer. Du skal også alltid ha forsvarer i slike saker når fornærmede har fått oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 a (§ 99).
- Tilrettelagt avhør og anonyme vitner: I saker der du skal varsles om tilrettelagt avhør av et barn eller en sårbar person, skal du ha forsvarer straks (§ 97).
- Særreaksjon, forvaring og utilregnelighet: Vil påtalemyndigheten påstå særreaksjon eller forvaring, skal du alltid ha forsvarer under hovedforhandlingen. Er det grunn til å anta at du er utilregnelig etter straffeloven § 20 annet til fjerde ledd, skal du ha forsvarer på ethvert trinn av saken (§ 96).
- Unge siktede: Under hovedforhandling, og i saker sendt til pådømmelse etter § 248, skal du alltid ha forsvarer dersom du var under 18 år på handlingstidspunktet og det er spørsmål om ubetinget frihetsstraff, samfunnsstraff eller ungdomsstraff (§§ 96 og 99).
Når retten kan oppnevne forsvarer
Utenfor disse tilfellene kan retten oppnevne offentlig forsvarer når særlige grunner taler for det (§ 100 andre ledd). Loven nevner som eksempel at siktede har nedsatt funksjonsevne eller er i en fysisk eller psykisk tilstand som gir et særskilt behov for forsvarer. Også sakens alvor og hvor faktisk eller rettslig sammensatt den er, kan være særlige grunner. Du, eller advokaten din, kan be retten om det. Det koster ingenting å spørre.
Har du betalt en privat forsvarer, kan retten i særlige tilfeller tilkjenne forsvareren godtgjørelse fra staten som om han eller hun var offentlig oppnevnt. Begjæringen må komme før saken er endelig avgjort (§ 107 tredje ledd).
Du kan velge forsvarer selv
Har du ønske om en bestemt advokat, skal retten oppnevne denne (§ 102). Retten kan bare velge en annen hvis ønsket ditt vil forsinke saken vesentlig, eller forholdene ellers gjør det utilrådelig. Har du ikke noe ønske, oppnevnes en av domstolens faste forsvarere. Ved pågripelse kan påtalemyndigheten oppnevne forsvarer når det er klart at du ikke blir løslatt innen 24 timer etter pågripelsen, eller 12 timer hvis du var under 18 år på handlingstidspunktet (§ 98 første ledd). Hvordan du finner riktig advokat, står i veiviseren om hvordan du finner en god advokat.
En fast offentlig forsvarer må ikke motta godtgjørelse utover det retten fastsetter. En annen offentlig forsvarer kan ikke kreve betaling av deg for arbeidet med mindre du før oppnevningen har samtykket i å betale, og forsvareren har gitt avkall på godtgjørelse fra staten (§ 107 annet ledd).
Forsvarer for den siktede er ikke det samme som advokat for den som er utsatt for en straffbar handling. Det er forklart i veiviseren om bistandsadvokat. Utenfor straffesaker kan du ha rett til fri rettshjelp, se veiviseren om gratis advokat og gratis juridisk hjelp.
Er du innkalt til avhør og usikker på hva du skal gjøre? Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, bygger på en episode og et filmintervju hos Rettssikkerhet for alle. Det er medlemmenes erfaringer og råd, ikke dokumenterte fakta om alle straffesaker.
Vigdis Bollerud jobbet i mange år i politiet. I episoden om K.R.E.A.T.I.V.-metoden mot virkeligheten går hun gjennom riksadvokatens rundskriv om avhør og punktet om forsvarer. Der kommer det frem at en mistenkt kan ha advokat til stede, og at offentlig forsvarer i enkelte tilfeller skal oppnevnes.
Bolleruds råd til den som blir innkalt til avhør, er å ikke møte alene på politistasjonen. Selv om det juridisk sett kan være mulig å møte til avhør uten advokat, anbefaler Bollerud å kontakte en. Hun viser også til at påtalemyndigheten etter rundskrivet jevnlig skal vurdere om det skal begjæres offentlig forsvarer, og at du kan be om at den vurderingen blir gjort. Dette rådet får særlig vekt i episoden.
Her ligger spennet mellom reglene og erfaringen. Loven gir rett til offentlig forsvarer fra det tidspunktet saken blir alvorlig nok, for eksempel ved pågripelse eller når saken går til retten. Men mye av det som avgjør en straffesak, skjer tidligere: i det første avhøret, når forklaringen din blir skrevet ned, og når politiet velger hva som skal undersøkes. Medlemmene våre har erfart avhør der de møtte uten forsvarer, blant annet fordi de trodde de ble avhørt som vitne eller fornærmet. Se veiviseren om hva det betyr å være siktet. Har de da fått den veiledningen loven forutsetter? Det kan vi ikke svare på for alle saker. Rådet er derfor å spørre, skriftlig, før avhøret: Har jeg rett til offentlig forsvarer, og hvis ikke, vil påtalemyndigheten be retten oppnevne en etter § 100 andre ledd?
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Når har man rett til forsvarer?
Etter straffeprosessloven § 94 har du rett til en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken. Om staten betaler, avhenger av situasjonen. Du skal ha offentlig forsvarer blant annet under hovedforhandling, ved varetektsfengsling og ved pågripelse når det er klart at du ikke blir løslatt innen 24 timer etter pågripelsen, eller 12 timer hvis du var under 18 år på handlingstidspunktet, etter §§ 96 til 99. Ellers må du som regel betale selv.
Har jeg rett til forsvarer under avhør?
Du har rett til å ha med deg en forsvarer du velger selv, også i avhør hos politiet, jf. straffeprosessloven § 94. Staten betaler likevel bare når vilkårene for offentlig forsvarer er oppfylt, for eksempel etter § 98 ved pågripelse. Du kan be påtalemyndigheten om å begjære offentlig forsvarer etter § 100 andre ledd.
Hva er en offentlig oppnevnt forsvarer?
En offentlig forsvarer er en advokat som retten oppnevner for den siktede, og som staten betaler etter straffeprosessloven §§ 100 og 107. Du kan selv velge hvilken advokat som skal oppnevnes, etter § 102. Den offentlige forsvareren kan ikke kreve tilleggsbetaling av deg uten at du har samtykket på forhånd.
Kan jeg velge forsvarer selv?
Ja. Etter straffeprosessloven § 102 skal retten oppnevne den advokaten du ønsker. Retten kan bare velge en annen hvis oppnevningen av ønsket advokat vil føre til forsinkelse av betydning for saken, eller forholdene ellers gjør det utilrådelig. Har du ikke noe ønske, oppnevnes en av de faste forsvarerne ved domstolen.
Får jeg forsvarer hvis jeg ikke vedtar et forelegg?
Ikke automatisk. Når et forelegg trer i stedet for tiltale og saken behandles i tingretten, har du ikke krav på forsvarer under hovedforhandlingen, jf. straffeprosessloven § 96. Retten kan likevel oppnevne offentlig forsvarer når særlige grunner taler for det, etter § 100 andre ledd.
Kilder
- Lovdata: Straffeprosessloven § 94 – forsvarer etter eget valg
- Lovdata: Straffeprosessloven § 96 – forsvarer under hovedforhandling
- Lovdata: Straffeprosessloven § 98 – forsvarer ved pågripelse og varetekt
- Lovdata: Straffeprosessloven § 100 – offentlig forsvarer
- Lovdata: Straffeprosessloven § 102 – oppnevning
- Lovdata: Straffeprosessloven § 107 – godtgjørelse
- Rettssikkerhet for alle: K.R.E.A.T.I.V.-metoden mot virkeligheten, episode 1
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.




