Nyheter · Veiviser
Baneheia-saken: hva gikk galt, og hva er endret etterpå?
Baneheia-saken er blitt selve symbolet på et norsk justismord. En mann som var dømt til forvaring for to drap, ble frifunnet over 20 år senere. Her er hvordan saken kom tilbake til retten, hva Baneheia-utvalget har sett på, og hva våre medlemmer mener saken lærer oss.

Kortversjonen
- To jenter ble drept i Baneheia i Kristiansand i mai 2000. To unge menn ble dømt. Den ene, Viggo Kristiansen, ble dømt til forvaring i Agder lagmannsrett i 2002.
- Gjenopptakelseskommisjonen avslo de fire første gjenåpningsbegjæringene før den tok den femte til følge 18. februar 2021, under dissens.
- Påtalemyndigheten gikk inn for frifinnelse, og Borgarting lagmannsrett frifant Kristiansen 15. desember 2022.
- Baneheia-utvalget ble oppnevnt i 2023. Rapportene NOU 2024: 24 og NOU 2026: 3 gjennomgår hele straffesakskjeden og Gjenopptakelseskommisjonen, og de ble sendt på høring i juni 2026.
- Reglene for gjenåpning står i straffeprosessloven kapittel 27. Hovedvilkåret er nye bevis eller omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse (§ 391 nr. 3).
Baneheia-saken er straffesaken etter drapene på to jenter i Baneheia i Kristiansand i mai 2000. To unge menn ble dømt. Den ene av dem, Viggo Kristiansen, ble frifunnet i desember 2022, etter at saken var gjenåpnet. Han hadde da sittet over 20 år i fengsel og forvaring. Saken har ført til en bred gransking av straffesakskjeden og Gjenopptakelseskommisjonen. Denne veiviseren forklarer hvordan en dom kan åpnes igjen, hva som skjedde i Baneheia-saken, og hva som er endret. Den hører til temasiden om domstolene.
Vi omtaler saken ved det offentlige navnet og holder oss til det som er offentlig kjent. Vi omtaler ikke de drepte barna, familiene deres eller andre private personer i saken.
Slik er reglene
En rettskraftig dom står fast. Den eneste veien tilbake er å begjære gjenåpning, som i straffesaker behandles av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Reglene står i straffeprosessloven kapittel 27. Gjenåpning til gunst for den domfelte kan kreves blant annet når det kommer fram en ny omstendighet eller et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller en mildere dom (straffeprosessloven § 391 nr. 3). Gjenåpning kan også kreves når en dommer, en polititjenestemann, en sakkyndig eller andre har gjort seg skyldig i et straffbart forhold med hensyn til saken (§ 391 nr. 1). Det kan også kreves etter avgjørelser fra en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité, dersom vilkårene i § 391 nr. 2 om folkerettsstridig avgjørelse eller saksbehandling er oppfylt.
Selv om disse vilkårene ikke er oppfylt, kan saken gjenåpnes når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om skyld blir prøvd på nytt (§ 392 annet ledd).
Slik behandler kommisjonen en begjæring
Kommisjonen har plikt til å veilede den som begjærer gjenåpning, og den kan oppnevne forsvarer når særlige grunner tilsier det. En begjæring som åpenbart ikke kan føre fram, kan forkastes uten nærmere behandling. Den avgjørelsen kan treffes av kommisjonens leder eller nestleder alene (§ 397). Ellers skal kommisjonen av eget tiltak sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig (§ 398). Spørsmålet om saken skal gjenåpnes, avgjøres av fem medlemmer (§ 399).
Blir gjenåpning besluttet, skal saken som hovedregel henvises til ny fullstendig behandling ved en sideordnet domstol. Er dommen avsagt av Høyesterett, behandles saken på nytt av Høyesterett. Retten kan, med påtalemyndighetens samtykke, avsi frifinnende dom uten ny hovedforhandling (§ 400). Slik ble Baneheia-saken avsluttet for Kristiansens del.
Hva skjedde i Baneheia-saken?
Kristiansen ble dømt i Agder lagmannsrett i februar 2002. Han fikk forvaring, en straff uten fast sluttdato, som kan forlenges så lenge retten mener det er fare for nye alvorlige lovbrudd (straffeloven § 40 og § 43). Hvorfor forvaring er omstridt, forklarer vi i Hva er forvaring, og hvorfor er den omstridt?
I årene som fulgte, ba han flere ganger om at saken skulle åpnes igjen. NOU 2026: 3 beskriver at han i perioden 2008–2021 fremmet fem gjenåpningsbegjæringer og to omgjøringsbegjæringer. De fire første gjenåpningsbegjæringene ble avslått. Den femte, inngitt 18. juni 2017, ble tatt til følge 18. februar 2021, med tre mot to stemmer. Riksadvokaten konkluderte deretter med at påtalemyndigheten skulle gå inn for frifinnelse, og Borgarting lagmannsrett avsa frifinnende dom 15. desember 2022.
Hva er endret etterpå?
Regjeringen oppnevnte Baneheia-utvalget i februar 2023. Utvalget skulle gå gjennom saken fra politiets første etterforskning til frifinnelsen, og også se på Gjenopptakelseskommisjonen. Den første delrapporten, NOU 2024: 24 «Prøvd på nytt», handler om kommisjonen. Den andre, NOU 2026: 3 «Straffeforfølgelsen av Viggo Kristiansen», handler om hele straffesaken. Slik regjeringen har omtalt rapporten, retter kritikken seg ikke bare mot etterforskningen, men mot hele straffesakskjedens behandling.
Begge rapportene ble sendt på høring 9. juni 2026, med høringsfrist 15. november 2026. I kildene vi har kontrollert, har vi ikke funnet vedtatte lovendringer på grunnlag av dem. Det som har endret seg, er først og fremst debatten. Spørsmålet er ikke lenger om justismord kan skje i Norge, men hvordan systemet kan oppdage dem tidligere. Et av forslagene som går igjen i debatten, er opptak av forklaringer i retten. Det har vi skrevet om i veiviseren om lydopptak i retten.
Vil du støtte arbeidet for bedre rettssikkerhet? Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Baneheia-saken er ikke en sak Rettssikkerhet for alle har vært involvert i. Men den går igjen i samtalene med medlemmene våre, særlig hos dem som selv har bedt kommisjonen om å åpne en dom igjen. Det som følger, er deres erfaringer og vurderinger, ikke fakta om alle saker.
Øystein Flenning, nestleder i foreningen, ble dømt etter at han ble angrepet i sitt eget hjem. Flenning regner seg selv som uskyldig dømt, men dommen mot ham står, og kommisjonen har avvist begjæringen hans. I filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle omtaler han sin egen sak og avslaget fra kommisjonen. Avslaget opplevde han som skuffende, men reaksjonen var behersket.
For Flenning er Baneheia-saken et eksempel på hvor høy terskelen er, og hvor lang tid det tar. Etter hans vurdering måtte Kristiansen be om gjenåpning syv ganger, burde ha fått saken prøvd på nytt ved første forsøk og måtte vente i mer enn ti år fra første forsøk.
Tallet stemmer med NOU 2026: 3, som viser fem begjæringer om gjenåpning og to om omgjøring. Flenning legger samtidig vekt på at kommisjonen etter hans vurdering ikke var alene om feilene. Det var politiet som etterforsket, påtalemyndigheten som tok ut tiltale, og domstolene som dømte. Også Baneheia-utvalgets kritikk retter seg, slik regjeringen har omtalt den, mot hele kjeden. Etter Flennings vurdering har kommisjonen fått nye folk, også ny leder, men systemet er i bunn og grunn det samme. Flennings egen sak handler om et angrep i hjemmet. Hvordan loven ser på å forsvare seg selv, forklarer vi i Nødverge: hva loven sier om å forsvare seg selv.
Styreleder Vigdis Bollerud vurderer granskingene etter Baneheia-saken som et tegn på at noe faktisk skjer. Bolleruds poeng i foredraget «Tillitskrise i rettsstaten Norge» er at noe er tatt opp, og at det er gjort forsøk på å rette det.
Spennet mellom lovteksten og erfaringen er tydelig. Loven åpner for gjenåpning når nye bevis «synes egnet» til å føre til frifinnelse. Medlemmene våre opplever at terskelen i praksis er langt høyere, og at det ofte er medier, dokumentarer og frivillige som skaffer fram det nye. Den som blir frifunnet etter gjenåpning, kan søke erstatning.
Rettssikkerhet for alle mener
Vi mener at Baneheia-saken viser hvorfor rettssikkerhet ikke kan hvile på tillit alene. Forklaringer i retten bør tas opp, kommisjonen bør ha ressurser og vilje til å granske selv, og forslagene fra Baneheia-utvalget bør følges opp med konkrete lovendringer.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva skjedde i Baneheia-saken?
To jenter ble drept i Baneheia i Kristiansand i mai 2000. To unge menn ble dømt, og den ene, Viggo Kristiansen, fikk forvaring i Agder lagmannsrett i 2002. Etter fire avslåtte gjenåpningsbegjæringer tok Gjenopptakelseskommisjonen den femte til følge 18. februar 2021, etter reglene i straffeprosessloven kapittel 27. Borgarting lagmannsrett frifant ham 15. desember 2022.
Når ble Viggo Kristiansen frifunnet?
Borgarting lagmannsrett frifant Viggo Kristiansen 15. desember 2022. Saken var gjenåpnet av Gjenopptakelseskommisjonen i februar 2021, og påtalemyndigheten gikk inn for frifinnelse. Etter straffeprosessloven § 400 kan retten, med påtalemyndighetens samtykke, avsi frifinnende dom uten ny hovedforhandling.
Hva er Baneheia-utvalget?
Baneheia-utvalget ble oppnevnt av regjeringen i februar 2023 for å gå gjennom straffesaken mot Viggo Kristiansen og Gjenopptakelseskommisjonen. Utvalget har levert NOU 2024: 24 «Prøvd på nytt» og NOU 2026: 3 «Straffeforfølgelsen av Viggo Kristiansen». Begge ble sendt på høring i juni 2026.
Hvordan blir en straffesak gjenåpnet?
Den domfelte sender en begjæring til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Hovedvilkåret er en ny omstendighet eller et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller mildere dom, jf. straffeprosessloven § 391 nr. 3. Fem medlemmer avgjør saken, jf. § 399. Blir den gjenåpnet, behandles den som hovedregel på nytt ved en sideordnet domstol; Høyesterettsdommer behandles på nytt av Høyesterett.
Kilder
- Lovdata: Straffeprosessloven kapittel 27 – gjenåpning
- Lovdata: Straffeprosessloven § 400
- Lovdata: Straffeloven § 40 – forvaring
- Regjeringen.no: NOU 2024: 24 Prøvd på nytt
- Regjeringen.no: Høring – NOU 2024: 24 og NOU 2026: 3
- Riksadvokaten: Avgjørelse 21.10.2022 i Baneheia-saken
- Rettssikkerhet for alle: Øystein Flenning (filmintervju)
- Regjeringen.no: Baneheia-utvalgets to utredninger sendes på høring (9.6.2026, frist 15.11.2026) (kontrollert 20.11.2026)
- Regjeringen.no: NOU 2026: 3 Straffeforfølgelsen av Viggo Kristiansen (kontrollert 20.11.2026)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.
Relaterte saker
Annonse


