Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Fritz Moen-saken: hva den lærte rettsstaten

Fritz Moen ble dømt for to drap i Trondheim som han ikke hadde begått. Han ble frifunnet for det ene i 2004 og, etter sin død, for det andre i 2006. Saken er et av de mest kjente justismordene i Norge, og den førte til en gransking som pekte på svikt i alle ledd. Her er hva som skjedde, og hva saken lærte rettsstaten.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Fritz Moen ble i 1978 dømt for drapet på Torunn Finstad og i 1981 for drapet på Sigrid Heggheim, begge i Trondheim.
  • Borgarting lagmannsrett frifant ham for Heggheim-drapet 7. oktober 2004. Han døde 28. mars 2005, fortsatt dømt for det andre drapet.
  • Gjenopptakelseskommisjonen gjenåpnet Finstad-saken i 2006 etter en tilståelse fra en annen mann. Moen ble frifunnet i august 2006.
  • Granskingen i NOU 2007:7 pekte på brudd på objektivitetsplikten, problemer med sakkyndige og at tvilen ikke kom tiltalte til gode.
  • Saken har ført til endringer i blant annet bevisbevaring og bruken av sakkyndige.

Kort svar: Fritz Moen-saken er en av de mest kjente justismordsakene i Norge. Moen ble dømt for drapene på to unge kvinner i Trondheim på 1970-tallet og satt mange år i fengsel og sikring. Han ble frifunnet for begge drapene, det siste etter at han var død. Saken viste hvordan svikt hos politiet, påtalemyndigheten, de sakkyndige og domstolene kunne forsterke hverandre. Denne veiviseren hører til temasiden om domstolene.

Første del forklarer hva som skjedde, og hva granskingen fant. Andre del forteller hvordan saken brukes i dag, også av dem som har fortalt sin historie til Rettssikkerhet for alle. Hva justismord er, og hvilke saker som har satt dypest spor, står i veiviseren Hva er Norges største justismord?.

Slik er reglene

Dommene

Sigrid Heggheim ble drept i Trondheim i 1976, og Torunn Finstad i 1977. Fritz Moen ble 29. mai 1978 dømt i Frostating lagmannsrett for drapet på Finstad, og Høyesterett satte senere fengselsstraffen til 16 år, med sikring i inntil ti år i tillegg. 18. desember 1981 ble han dømt for drapet på Heggheim. Moen var døv og hadde talevansker. Det skulle vise seg å få stor betydning for hvordan forklaringene hans ble forstått.

Frifinnelsene

Etter mange års arbeid ble Heggheim-saken gjenåpnet, og Borgarting lagmannsrett frifant Moen 7. oktober 2004. Han døde 28. mars 2005, fortsatt dømt for drapet på Finstad. I desember 2005 tilsto en annen mann på dødsleiet at han hadde drept begge kvinnene. Gjenopptakelseskommisjonen besluttet 15. juni 2006 å gjenåpne Finstad-saken, og Borgarting lagmannsrett frifant Moen i august 2006. Kommisjonen la blant annet vekt på at Moens forklaringer kunne ha blitt misforstått av politi, påtalemyndighet og domstol på grunn av døvheten. Mannen som tilsto, er ikke dømt for drapene, siden han døde før saken kunne prøves.

Granskingen

Regjeringen oppnevnte i september 2006 et utvalg, ledet av professor Henry John Mæland, for å granske straffesakene. Utredningen, NOU 2007:7 «Fritz Moen og norsk strafferettspleie», ble lagt frem 25. juni 2007. Utvalget trakk frem tre lærdommer:

  • Objektivitet: Politiet og påtalemyndigheten skal etterforske objektivt og også undersøke det som taler for den mistenkte. Utvalget fant at objektivitetsprinsippet var brutt flere ganger. Plikten står i dag uttrykkelig i straffeprosessloven § 55.
  • Sakkyndige: Sakkyndige skal arbeide objektivt og grundig. Utvalget kritiserte at de samme sakkyndige ble brukt både under etterforskingen og i retten. Se Sakkyndig rapport i retten: hva den skal inneholde.
  • Tvilen: Prinsippet om at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, må praktiseres av både påtalemyndigheten og retten. I Heggheim-saken mente utvalget at påtalemyndigheten burde ha lagt ned påstand om frifinnelse, og at fagdommerne burde ha satt juryens kjennelse til side.

Utvalget anbefalte at det burde vurderes regler for oppbevaring av biologisk bevismateriale i alvorlige straffesaker, slik at materialet kan undersøkes på nytt ved en senere gjenåpning.

Kommunikasjon i avhør og i retten

Saken viste hvor sårbar en siktet er når kommunikasjonen ikke fungerer. Domstolloven § 137 sier at den som er døv, kan forklare seg for retten gjennom skriftlige spørsmål og svar eller gjennom tolk. Det samme hensynet gjelder i avhør hos politiet. Har du eller en du kjenner behov for tolk eller tilrettelegging, bør du kreve det fra første avhør. Se Hva er forskjellen på mistenkt, siktet og tiltalt?.

Erstatningen

Etter straffeprosessloven § 444 har den som frifinnes, rett til erstatning for økonomisk tap. Ifølge Stortingets behandling av saken ble boet etter Moen tilkjent erstatning og oppreisning for Heggheim-saken. Erstatningsspørsmålet for Finstad-saken endte senere i forlik. Reglene om erstatning etter henleggelse og frifinnelse står i Siktelse: hva det betyr å være siktet, og hvilke rettigheter du får.

Gjenopptakelse i dag

En straffesak kan i dag gjenåpnes etter straffeprosessloven §§ 389–392, blant annet når det foreligger nye bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse, eller når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig. Begjæringen settes frem for Gjenopptakelseskommisjonen (§ 394), som også kan gjenåpne en sak mot en avdød av eget tiltak. Se Baneheia-saken: hva gikk galt, og hva er endret etterpå?.

Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.

Se også veiviseren Hva er forvaring, og hvorfor er den omstridt?.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Fritz Moen-saken nevnes ofte i intervjuene våre, som et bevis på at systemet kan ta feil. Advokat Erik Bryn Tvedt sier det slik:

han ble dømt for å ha drept to kvinner, og så viste det at han hadde ikke drept noen.

Advokat Erik Bryn Tvedt, filmintervju med Rettssikkerhet for alle

Det som gjør saken så viktig for medlemmene våre, er ikke bare utfallet, men mønsteret. Moen hadde vansker med å kommunisere, og forklaringene hans ble tolket mot ham. De sakkyndige hadde en dobbeltrolle. Tvilen ble ikke tatt på alvor. Mange som har kontaktet oss, kjenner seg igjen i ett eller flere av disse punktene i sine egne saker, også utenfor strafferetten. Det er deres opplevelse. Lærdommene fra NOU 2007:7 er likevel et nyttig utgangspunkt for å spørre: Er bevisene undersøkt objektivt? Har de sakkyndige vært uavhengige? Har tvilen kommet den siktede til gode?

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hvem var Fritz Moen?

Fritz Moen var en døv mann med talevansker som ble dømt for drapene på Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977, begge i Trondheim. Han ble dømt i 1978 og 1981 og satt mange år i fengsel og sikring. Han ble frifunnet for Heggheim-drapet i 2004 og, etter at han døde i 2005, for Finstad-drapet i 2006.

Hvorfor ble Fritz Moen frifunnet?

Heggheim-saken ble gjenåpnet etter mange års arbeid med bevisene, og Borgarting lagmannsrett frifant ham i 2004. Finstad-saken ble gjenåpnet i 2006 etter at en annen mann på dødsleiet hadde tilstått begge drapene. Gjenopptakelseskommisjonen la også vekt på at Moens forklaringer kunne ha blitt misforstått på grunn av døvheten.

Fikk Fritz Moen erstatning?

Moen døde før han ble frifunnet for det siste drapet. Ifølge Stortingets behandling av saken ble boet tilkjent erstatning og oppreisning for Heggheim-saken. Erstatningsspørsmålet for Finstad-saken endte senere i forlik. Retten til erstatning står i dag i straffeprosessloven § 444.

Hva var Fritz Moen-utvalget?

Fritz Moen-utvalget ble oppnevnt i 2006 og ledet av professor Henry John Mæland. Det gransket straffesakene og la frem NOU 2007:7 «Fritz Moen og norsk strafferettspleie» 25. juni 2007. Utvalget pekte blant annet på brudd på objektivitetsprinsippet, problemer med de sakkyndiges rolle og at tvilen ikke kom tiltalte til gode.

Kilder

  1. Store norske leksikon: Moen-saken
  2. Stortinget: Innst. 235 S (2007–2008)
  3. Regjeringen: Høring – NOU 2007:7 Fritz Moen og norsk strafferettspleie
  4. Lovdata: Straffeprosessloven §§ 389–394 – gjenåpning
  5. Lovdata: Straffeprosessloven § 444 – erstatning
  6. Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med advokat Erik Bryn Tvedt
  7. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

justismordgjenopptakelseNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker