Nyheter · Veiviser
Hva er Norges største justismord? Sakene som endret rettsstaten
Det finnes ingen offisiell rangering av justismord, men noen saker har satt dypere spor enn andre: Liland-saken, Fritz Moen-saken, Baneheia-saken og trygdeskandalen. Samlet har de bidratt til granskinger, utredninger, debatt og endringer i rettssystemet. Her er sakene, hva som gikk galt, og hva som ble endret.

Kortversjonen
- Justismord er ikke et lovbegrep. I denne veiviseren bruker vi ordet om saker der dommen er opphevet etter gjenåpning og den domfelte er frifunnet.
- Liland-saken: dømt i 1970 for to drap i Fredrikstad, frifunnet i 1994. Saken bidro til at Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet.
- Fritz Moen-saken: dømt for to drap i Trondheim, frifunnet i 2004 og 2006, etter sin død for det siste.
- Baneheia-saken: Viggo Kristiansen ble frifunnet i 2022, over 20 år etter dommen.
- Trygdeskandalen: NAV oppgir at 86 domfelte personer ble berørt av feiltolkningen av EØS-reglene.
Kort svar: Det finnes ikke en offisiell liste over Norges største justismord. Når saker omtales slik, er Liland-saken, Fritz Moen-saken og Baneheia-saken blant sakene som gjerne trekkes frem. I disse sakene ble uskyldige dømt for drap og satt mange år i fengsel. Målt mot disse enkeltsakene er trygdeskandalen størst i antall kjente domfelte: NAV oppgir at 86 domfelte personer ble berørt av feiltolkningen av EØS-reglene. Samlet har sakene utløst granskinger, debatt eller endringer i hvordan rettsstaten arbeider. Denne veiviseren hører til temasiden om domstolene.
Første del går gjennom sakene og hva de førte til. Andre del forteller hva vi har lært av medlemmenes erfaringer.
Slik er reglene
Hva som regnes som justismord
Justismord er ikke et lovbegrep. I vanlig bruk betyr det at en uskyldig er dømt. I denne veiviseren bruker vi ordet om saker der dommen er opphevet etter gjenåpning og den domfelte er frifunnet. Gjenåpning skjer etter straffeprosessloven §§ 389–392, etter begjæring til Gjenopptakelseskommisjonen (§ 394). Saker som er omstridt, men der dommen står, er ikke justismord i denne forstand. Et eksempel er Orderud-saken.
Liland-saken
Per Kristian Liland ble i 1970 dømt for to drap i Fredrikstad i 1969. En begjæring om gjenopptakelse ble avslått, og Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet kjæremålet i 1976. Først i 1994, etter en ny begjæring, ble han frifunnet av Eidsivating lagmannsrett, 21. november 1994. Han ble tilkjent erstatning og oppreisning. Saken ble gransket i NOU 1996:15. Ifølge Store norske leksikon var den medvirkende til at de strenge reglene om gjenopptakelse ble revurdert, og til at Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet som et uavhengig organ utenfor domstolene.
Fritz Moen-saken
Fritz Moen ble dømt for drapene på Torunn Finstad og Sigrid Heggheim i Trondheim, i 1978 og 1981. Han ble frifunnet for Heggheim-drapet i 2004 og, etter sin død, for Finstad-drapet i 2006. Granskingen i NOU 2007:7 pekte på brudd på objektivitetsprinsippet, problemer med de sakkyndiges rolle og at tvilen ikke kom tiltalte til gode. Les mer i Fritz Moen-saken: hva den lærte rettsstaten.
Baneheia-saken
Viggo Kristiansen ble i 2002 dømt til forvaring for drapene på to jenter i Baneheia i Kristiansand i 2000. Han ble frifunnet i desember 2022, etter at saken var gjenåpnet. Saken har ført til en bred gjennomgang av gjenopptakelsessystemet. Baneheia-utvalgets utredninger, blant dem NOU 2026: 3 «Straffeforfølgelsen av Viggo Kristiansen», ble sendt på høring i 2026. Se Baneheia-saken: hva gikk galt?.
Trygdeskandalen
I 2019 ble det kjent at NAV og domstolene i mange år hadde praktisert et krav om opphold i Norge for å få visse ytelser, uten å ta hensyn til EØS-retten. Granskingen i NOU 2020:9 «Blindsonen» beskrev at forholdet til EØS-retten hadde ligget i en blindsone for nesten alle involverte. NAV oppgir at 86 domfelte personer ble berørt av feiltolkningen av EØS-reglene. Saken viser at også systemfeil, og ikke bare feil i enkeltsaker, kan føre til uriktige dommer.
Hvorfor det tar så lang tid
Felles for sakene er at det tok mange år før de ble rettet. Det har sammenheng med hvordan systemet er bygget. En rettskraftig dom skal stå fast, og gjenåpning krever noe mer enn at noen er uenig i bevisvurderingen. Etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 kreves det som regel en ny omstendighet eller et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse. Etter § 392 kan en sak også gjenåpnes når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier ny prøving. Det betyr at noen ofte må finne nye bevis, nye sakkyndige vurderinger eller nye vitner, og det tar tid og krefter.
Hvordan gjenåpning fungerer i praksis, står i veiviseren Baneheia-saken: hva gikk galt, og hva er endret etterpå?.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Se også veiviseren Hva er forvaring, og hvorfor er den omstridt?.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem i filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker.
Øystein Flenning mener selv at han er uskyldig dømt, og har søkt gjenopptakelse av sin dom. Dommen står til den eventuelt blir opphevet. Han er kritisk til hvor få saker som faktisk gjenåpnes:
Det må gjøres noe med dette gjenopptagelsessystemet vårt,
Rettssikkerhet for alle har også laget en serie om bremsesvikt og dødsulykker, der blant andre Helge Andersen og fagfolk mener at bremsekontroller har sviktet. Det er deres vurderinger, og dommene i sakene står. Det de viser, er det samme mønsteret som i de kjente sakene: at et teknisk eller faglig spørsmål kan bli avgjørende, og at det kan ta mange år før det blir prøvd på nytt.
Erfaringen fra de kjente sakene er at frifinnelser sjelden skjer av seg selv. De kommer etter år med arbeid fra advokater, journalister, pårørende og enkeltpersoner som ikke gir seg. Det er derfor viktig at dokumenter og bevis tas vare på, også mange år etter dommen.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva er Norges største justismord?
Det finnes ingen offisiell rangering. Liland-saken, Fritz Moen-saken og Baneheia-saken er blant sakene som gjerne trekkes frem, fordi uskyldige ble dømt for drap og satt mange år i fengsel før de ble frifunnet. Målt mot disse enkeltsakene er trygdeskandalen størst i antall kjente domfelte: NAV oppgir at 86 domfelte personer ble berørt av feiltolkningen av EØS-reglene.
Hvor mange justismord er det i Norge?
Det finnes ingen samlet statistikk over justismord. Gjenopptakelseskommisjonen publiserer årsrapporter om hvor mange saker som gjenåpnes, men ikke alle gjenåpnede saker ender med frifinnelse. Antallet saker der domfelte senere er frifunnet, er derfor ikke det samme som antallet uriktige dommer, som ingen kjenner.
Hva skjedde i Liland-saken?
Per Kristian Liland ble i 1970 dømt for to drap i Fredrikstad i 1969. Etter flere forsøk på å få saken gjenopptatt ble han frifunnet av Eidsivating lagmannsrett 21. november 1994 og tilkjent erstatning og oppreisning. Saken ble gransket i NOU 1996:15 og bidro til opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen.
Hva gjør man hvis man mener man er uskyldig dømt?
Du kan begjære gjenåpning hos Gjenopptakelseskommisjonen etter straffeprosessloven §§ 389–394. Begjæringen må angi hvilken dom som angripes, grunnlaget for gjenåpning og bevisene, for eksempel nye bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse. Få hjelp av en advokat, og ta vare på alle dokumenter fra saken.
Kilder
- Store norske leksikon: Liland-saken
- Regjeringen: NOU 1996:15 Lilandsaken
- Store norske leksikon: Moen-saken
- Regjeringen: NOU 2020:9 Blindsonen
- Stortinget: Innst. 33 L (2022–2023)
- Regjeringen: Høring – NOU 2024: 24 og NOU 2026: 3
- Lovdata: Straffeprosessloven §§ 389–394
- Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med Øystein Flenning
- NAV: Spørsmål og svar om feiltolkningen av EØS-reglene
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

