Nyheter · Veiviser
Orderud-saken: hvorfor den fortsatt er omstridt
Fire personer ble dømt for medvirkning til drapene på Orderud gård i 1999, men verken etterforskingen eller rettssakene ga svar på hvem som skjøt. Flere av de domfelte har nektet straffskyld, og Gjenopptakelseskommisjonen har flere ganger sagt nei til ny behandling, sist i 2024. Her er hva som er fastslått, hva som er omstridt, og hvordan gjenopptakelse fungerer.

Kortversjonen
- Natt til 22. mai 1999 ble tre personer skutt og drept på Orderud gård i Sørum: et ektepar og deres voksne datter.
- Fire personer ble dømt for medvirkning til drap i Eidsivating lagmannsrett i 2002. To av dem fikk 21 års fengsel.
- Rettssakene fastslo ikke hvem som avfyrte skuddene.
- Gjenopptakelseskommisjonen avslo begjæringer om gjenopptakelse i 2010 og, etter en begjæring fra 2018, i juni 2024.
- Saken er omstridt, men dommene står ved lag. Den er ikke et rettslig fastslått justismord.
Kort svar: Orderud-saken gjelder drapene på Kristian Magnus Orderud, Marie Orderud og datteren Anne Orderud Paust på Orderud gård i Sørum i 1999. Fire personer ble dømt for medvirkning til drapene. Saken er fortsatt omstridt fordi det aldri ble fastslått hvem som skjøt, fordi flere av de domfelte har nektet straffskyld, og fordi deler av bevisbildet har vært diskutert i over 25 år. Dommene står likevel, og Gjenopptakelseskommisjonen har avslått å gjenåpne saken. Denne veiviseren hører til temasiden om domstolene.
Første del forklarer hva som er fastslått, og reglene for gjenopptakelse. Andre del forteller hva vi har lært av medlemmenes erfaringer med gjenopptakelse. Andre kjente saker står i veiviseren Hva er Norges største justismord?.
Slik er reglene
Det som er fastslått
Natt til 22. mai 1999 ble Anne Orderud Paust og foreldrene hennes skutt og drept i kårboligen på Orderud gård. Etter en omfattende etterforsking ble fire personer tiltalt: offerets bror, hans kone, konens halvsøster og halvsøsterens tidligere samboer. I Nes herredsrett i 2001 ble tre av dem dømt for medvirkning til overlagt drap, og den fjerde for uaktsom medvirkning. I Eidsivating lagmannsrett i 2002 ble alle fire dømt for medvirkning til overlagt drap. Broren og kona fikk 21 års fengsel, halvsøsteren 16 år og den tidligere samboeren 18 år. Ifølge Store norske leksikon ga verken etterforskingen eller rettssakene svar på hvem som skjøt.
Hva medvirkning betyr
Etter straffeloven § 15 rammer et straffebud også den som medvirker til overtredelsen. Man kan altså dømmes for drap uten å ha utført selve drapshandlingen, for eksempel ved å ha planlagt, oppfordret til eller lagt til rette for den. Det forklarer hvordan fire personer kunne dømmes for drapene uten at retten fastslo hvem som skjøt. Det forklarer også hvorfor nettopp dette spørsmålet har gjort saken så omdiskutert.
Hvorfor saken er omstridt
Det er særlig tre forhold som har holdt debatten i live. For det første er det ikke fastslått hvem som avfyrte skuddene, selv om fire personer er dømt for å ha medvirket. For det andre har flere av de domfelte hevdet at de er uskyldige, og arbeidet for å få saken gjenopptatt. For det tredje har bevisbildet vært gjennomgått og diskutert av journalister, forfattere og advokater i mange år, i bøker, dokumentarer og debatter. Ved kommisjonens avgjørelse i 2024 uttalte påtalemyndigheten at det fortsatt er ubesvarte spørsmål i saken, blant annet om hvem som utførte drapene. At det finnes ubesvarte spørsmål, betyr likevel ikke at dommene er uriktige.
Gjenopptakelsesbegjæringene
Ifølge Store norske leksikon ba den tidligere samboeren om gjenopptakelse i 2006, men kommisjonen avslo enstemmig i 2010. Ekteparet sendte en ny begjæring 22. juni 2018. Gjenopptakelseskommisjonen konkluderte 17. juni 2024 enstemmig med at vilkårene for gjenåpning ikke var oppfylt, i tråd med påtalemyndighetens innstilling.
Gjenopptakelseskommisjonen skal ikke avgjøre om de domfelte er skyldige. Den skal avgjøre om vilkårene for ny behandling i domstolene er oppfylt. Det er en viktig forskjell: En sak kan være omstridt i offentligheten uten at det finnes nye bevis av den typen loven krever. Hvordan gjenåpning har fungert i en sak som endte med frifinnelse, står i veiviseren Baneheia-saken: hva gikk galt, og hva er endret etterpå?.
Systemet under lupen
Gjenopptakelseskommisjonen selv har vært gjenstand for kritikk og utredning etter Baneheia-saken. Baneheia-utvalgets utredninger, blant dem NOU 2026: 3 om straffeforfølgningen av Viggo Kristiansen, ble sendt på høring i 2026. Se Baneheia-saken. Regjeringen har også foreslått å styrke kommisjonen i statsbudsjettet for 2027.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Se også veiviseren Hva er forvaring, og hvorfor er den omstridt?.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Vi har ikke intervjuet noen av partene i Orderud-saken, og vi tar ikke stilling til skyldspørsmålet. Gjenopptakelse er likevel et tema som går igjen hos medlemmene våre. Øystein Flenning, som selv har søkt gjenopptakelse av sin egen dom, har i sitt intervju vært kritisk til hvor sjelden kommisjonen gjenåpner saker. Han trekker frem at det i Baneheia-saken bare var et knapt flertall i kommisjonen som gikk inn for gjenåpning, selv om bevisene etter hans syn var svært sterke. Det er hans vurdering.
Erfaringen fra medlemmene er at en begjæring om gjenopptakelse må bygge på noe nytt, ikke bare på at man er uenig i bevisvurderingen. Det lønner seg å skaffe nye sakkyndige vurderinger, nye vitner eller dokumenter som ikke var kjent for retten, og å forklare konkret hvorfor de kan føre til et annet resultat. Det tar ofte år, og det krever hjelp. Om erstatning etter frifinnelse, se Siktelse: hva det betyr å være siktet, og hvilke rettigheter du får.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva skjedde i Orderud-saken?
Natt til 22. mai 1999 ble Kristian Magnus Orderud, Marie Orderud og datteren Anne Orderud Paust skutt og drept på Orderud gård i Sørum. Fire personer, blant dem offerets bror og hans kone, ble i 2002 dømt for medvirkning til overlagt drap i Eidsivating lagmannsrett. Det ble ikke fastslått hvem som skjøt.
Er Orderud-saken et justismord?
Nei, ikke rettslig. Dommene er rettskraftige, og Gjenopptakelseskommisjonen har avslått å gjenåpne saken, sist i juni 2024. Saken er omstridt fordi flere av de domfelte har nektet straffskyld, og fordi det ikke er fastslått hvem som skjøt. Så lenge dommene står ved lag og gjenåpning er avslått, er saken ikke rettslig fastslått som en uriktig dom.
Når ble gjenopptakelse i Orderud-saken avslått?
Ifølge Store norske leksikon avslo Gjenopptakelseskommisjonen 17. juni 2024 ekteparets begjæring fra 2018. Avgjørelsen var enstemmig og i tråd med påtalemyndighetens innstilling. En tidligere begjæring fra den tidligere samboeren ble avslått i 2010.
Hva skal til for å få en straffesak gjenopptatt?
Etter straffeprosessloven § 391 kan gjenåpning til gunst for domfelte blant annet kreves når det foreligger en ny omstendighet eller et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse. Etter § 392 kan saken også gjenåpnes når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig. Begjæringen sendes Gjenopptakelseskommisjonen.
Kilder
- Store norske leksikon: Orderud-saken
- Lovdata: Straffeloven § 15 – medvirkning
- Lovdata: Straffeprosessloven §§ 391–394 – gjenåpning
- Regjeringen: Gjenopptakelseskommisjonens årsrapport 2025
- Regjeringen: Høring – NOU 2024: 24 og NOU 2026: 3
- Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med Øystein Flenning
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

