Nyheter · Veiviser
Maktfordeling: Stortinget, regjeringen og domstolene
Maktfordelingsprinsippet betyr at statens makt er delt mellom tre uavhengige statsmakter som kontrollerer hverandre: Stortinget gir lovene, regjeringen styrer, og domstolene dømmer. Her forklarer vi hvordan maktfordelingen er bygget opp i Grunnloven, hvor den er brutt opp i praksis, og hvorfor den er avgjørende for rettssikkerheten din.

Kortversjonen
- Maktfordeling betyr at lovgivende, utøvende og dømmende makt er delt mellom ulike organer.
- I Norge gir Stortinget lovene (Grunnloven § 49), regjeringen styrer (§ 3), og domstolene dømmer (§§ 87–88).
- Ideen er knyttet til Montesquieu, som skrev om den i «Lovenes ånd» fra 1748, og den preget Grunnloven i 1814.
- Parlamentarismen gjør at regjeringen er avhengig av Stortinget, så skillet mellom de to er ikke strengt.
- Domstolene kontrollerer at lover og vedtak ikke strider mot Grunnloven (§ 89).
Kort svar: Maktfordeling betyr at makten i staten ikke skal samles hos én person eller ett organ. I stedet deles den mellom tre statsmakter: den lovgivende makten (Stortinget), den utøvende makten (regjeringen og forvaltningen) og den dømmende makten (domstolene). De skal kontrollere og begrense hverandre, slik at ingen kan misbruke makten uten at noen griper inn. Denne veiviseren hører til temasiden om rettsstaten.
Første del forklarer hvordan maktfordelingen er bygget opp i Grunnloven. Andre del handler om hva medlemmer av Rettssikkerhet for alle har erfart når kontrollen mellom statsmaktene ikke virker.
Slik er reglene
Ideen bak maktfordeling
Tanken om å dele statsmakten er gammel, men knyttes særlig til den franske filosofen Montesquieu. I boken De l'esprit des lois («Lovenes ånd») fra 1748 argumenterte han for at friheten bare er sikret når den som gir lovene, ikke også er den som håndhever dem og dømmer etter dem. Ideen fikk stor betydning for den amerikanske grunnloven og for den norske Grunnloven i 1814.
De tre statsmaktene i Grunnloven
Hvordan domstolene er bygget opp, kan du lese mer om i Hva er forskjellen på tingrett, lagmannsrett og Høyesterett?. Departementenes rolle er forklart i Hva gjør Justis- og beredskapsdepartementet?.
Hvordan statsmaktene kontrollerer hverandre
Maktfordeling handler ikke bare om å dele makten, men om at statsmaktene holder hverandre i sjakk. Grunnloven har flere slike kontrollmekanismer:
- Mistillit (§ 15): Vedtar Stortinget mistillit til en statsråd eller hele regjeringen, plikter de å søke avskjed.
- Opplysningsplikt (§ 82): Regjeringen skal gi Stortinget alle nødvendige opplysninger, og ingen statsråd må gi uriktige eller villedende opplysninger.
- Riksrett (§ 86): Stortinget kan reise sak for Riksretten mot statsråder, høyesterettsdommere og stortingsrepresentanter som har brutt sine konstitusjonelle plikter.
- Domstolenes prøvingsrett (§ 89): Domstolene har rett og plikt til å prøve om en lov strider mot Grunnloven, og om vedtak fra forvaltningen strider mot Grunnloven eller lovene.
- Kontrollorganer under Stortinget: Sivilombudet og Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen på Stortingets vegne.
Domstolenes uavhengighet
For rettssikkerheten er det særlig viktig at domstolene er uavhengige av regjeringen. Etter Grunnloven § 95 annet ledd skal statens myndigheter sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet. I mai 2024 vedtok Stortinget flere grunnlovsendringer som styrker vernet: Dommere skal utnevnes av Kongen etter innstilling fra et uavhengig råd (§ 90), de kan ikke avsettes uten dom før fylte 70 år, og staten skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene (§ 91).
Hvor maktfordelingen ikke er streng
Norge har ikke et strengt skille mellom statsmaktene. Det viktigste unntaket er parlamentarismen. Den vokste fram fra slutten av 1800-tallet og ble skrevet inn i Grunnloven § 15 i 2007. Den betyr at regjeringen må ha Stortingets tillit, og at Stortinget i realiteten bestemmer hvem som kan sitte i regjeringen. Samtidig fremmer regjeringen de fleste lovforslagene, og regjeringspartiene har ofte flertall i Stortinget.
Et annet trekk er at forvaltningen selv avgjør svært mange saker som griper inn i folks liv, uten at en domstol er involvert, for eksempel i Nav, barnevernstjenesten og kommunen. Da er forvaltningslovens regler, klageordningene og muligheten til å gå til domstolene de viktigste garantiene. Grunnloven § 113 sier at myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. Det er legalitetsprinsippet, som henger tett sammen med maktfordelingen: Det er Stortinget, ikke forvaltningen, som bestemmer når staten kan gripe inn.
Kommunene og det lokale selvstyret
Grunnloven § 49 annet ledd sier også at innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Kommunene har derfor en egen, lokal makt, men den er bundet av lovene Stortinget vedtar. Kommunale enkeltvedtak kan som hovedregel påklages etter forvaltningsloven, med særlige regler for kommunale og fylkeskommunale organer og eventuelle særregler i særlov. Gyldigheten av forvaltningsvedtak kan også bringes inn for domstolene når vilkårene for søksmål er oppfylt. Les mer i Hvordan klage på vedtak fra kommunen.
Hvorfor maktfordeling betyr noe for deg
- Du kan få et vedtak fra forvaltningen prøvd av en domstol som ikke er styrt av regjeringen.
- Forvaltningen kan bare gripe inn med hjemmel i lover som Stortinget har vedtatt.
- Du kan klage til Sivilombudet, som kontrollerer forvaltningen på Stortingets vegne.
- Er makt brukt utenfor rammene, kan det være maktmisbruk eller myndighetsmisbruk.
Vil du være med og styrke rettsstaten? Bli medlem her.
Se også veiviseren Hva er tingretten, og hvilke saker behandler den?.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem til Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete påstandene i sakene.
Vi har ikke filmintervjuer der maktfordelingen er hovedtemaet. Men spørsmålet går igjen i mange av sakene. Flere medlemmer har opplevd at domstolene i praksis la forvaltningens vurderinger og faktagrunnlag til grunn, uten en selvstendig prøving av det første vedtaket. Styreleder Vigdis Bollerud har i et foredrag beskrevet at henvendelser til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité etter hennes erfaring ikke fører til noe, men at det likevel er viktig å sende dem for å dokumentere det som skjer. Da folk demonstrerte foran Stortinget 23. mai 2025, var et av kravene at det som blir sagt i retten, må tas opp.
Vil du ha hjelp og fellesskap med andre som har stått i lignende saker? Bli medlem her.
Vanlige spørsmål
Hva er maktfordelingsprinsippet enkelt forklart?
Maktfordelingsprinsippet betyr at makten i staten er delt i tre: Stortinget gir lovene, regjeringen styrer landet, og domstolene dømmer. De tre skal kontrollere hverandre, slik at ingen får all makt. Prinsippet knyttes til Montesquieu, som skrev om det i 1748, og det preget den norske Grunnloven fra 1814.
Hvem har den utøvende makten i Norge?
Etter Grunnloven § 3 er den utøvende makten hos kongen. I praksis utøves den av regjeringen, som er Kongen i statsråd. Regjeringen leder departementene og forvaltningen, fremmer lovforslag og budsjett for Stortinget og gjennomfører vedtakene. På grunn av parlamentarismen må regjeringen ha Stortingets tillit.
Er det maktfordeling i Norge?
Ja, men den er ikke streng. Grunnloven deler makten mellom Stortinget, regjeringen og domstolene, og domstolene er uavhengige. Gjennom parlamentarismen er regjeringen likevel avhengig av Stortinget, og regjeringen fremmer de fleste lovforslag. Kontrollen skjer blant annet gjennom mistillit, opplysningsplikt, Riksretten og domstolenes prøvingsrett.
Kan domstolene sette til side en lov?
Ja. Etter Grunnloven § 89 har domstolene rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å bruke en lovbestemmelse i en konkret sak. De kan også prøve om forvaltningens vedtak strider mot Grunnloven eller lovene. Domstolene opphever ikke loven, men unnlater å bruke den i saken.
Kilder
- Lovdata: Grunnloven
- Lovdata: Grunnloven § 89 – prøvingsretten
- Store norske leksikon: Maktfordelingsprinsippet
- Stortinget: Om Grunnloven
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.



