Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Hva gjør Justis- og beredskapsdepartementet?

Justis- og beredskapsdepartementet har blant annet ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, konfliktrådet, politiet og påtalemyndigheten, redningstjenesten og utlendingsmyndighetene, og et samordningsansvar for samfunnssikkerhet og sivil rikssikkerhet. Men departementet kan ikke instruere domstolene, og det bestemmer ikke i enkeltsaker hos påtalemyndigheten. Her forklarer vi hva departementet gjør, hva det ikke gjør, og hvor du skal henvende deg.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, konfliktrådet, politiet og påtalemyndigheten, redningstjenesten og utlendingsmyndighetene. Departementet har også samordningsansvar for samfunnssikkerhet og sivil rikssikkerhet og ansvar for polarområdene og svalbardbudsjettet.
  • Departementet ledes av justis- og beredskapsministeren, som står konstitusjonelt ansvarlig overfor Stortinget.
  • Departementet kan ikke instruere domstolene. Domstolene administreres av Domstoladministrasjonen.
  • Riksadvokaten har den overordnede ledelsen av påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten avgjør etterforskning, henleggelse og tiltale i straffesaker; departementet kan ikke instruere i enkeltsaker.
  • Klager i enkeltsaker skal som regel gå til etaten selv, klageinstansen eller kontrollorganene.

Kort svar: Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er det departementet som har det overordnede politiske ansvaret for justissektoren. Ifølge Prop. 1 S (2026–2027) for budsjettåret 2027 har departementet ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, konfliktrådet, politiet og påtalemyndigheten, redningstjenesten og utlendingsmyndighetene. Det har også samordningsansvar for samfunnssikkerhet og sivil rikssikkerhet, og ansvar for polarområdene og svalbardbudsjettet. Departementet lager lover, fordeler penger og styrer etatene, men skal ikke blande seg inn i hvordan domstolene dømmer. Denne veiviseren hører til temasiden om Justisdepartementet.

Hvordan makten er delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene, forklarer vi i Maktfordeling.

Slik er reglene

Et departement under regjeringen

Etter Grunnloven § 3 er den utøvende makten hos kongen, og etter § 12 fordeler kongen forretningene mellom statsrådene. I praksis betyr det at regjeringen bestemmer hvilke saker hvert departement har. Justis- og beredskapsministeren leder departementet sammen med statssekretærer og politiske rådgivere, mens embetsverket er fast ansatt og sitter også når regjeringen skifter.

Etter Grunnloven § 5 ligger ansvaret hos kongens råd, altså statsrådene. Justisministeren er dermed ansvarlig overfor Stortinget for det som skjer i departementet. Stortinget kan stille skriftlige spørsmål, kalle ministeren til høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen, og i ytterste fall vedta mistillit etter § 15. Etter § 82 må ingen statsråd gi uriktige eller villedende opplysninger til Stortinget.

Hva departementet har ansvar for

  • Politiet: Politidirektoratet leder politidistriktene på vegne av departementet. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er direkte underlagt departementet, men i etterforsking og påtalemessige forhold er PST underlagt Den høyere påtalemyndighet.
  • Kriminalomsorgen: fengsler, friomsorg og soningsordninger.
  • Beredskap: samfunnssikkerhet, redningstjenesten og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
  • Utlendingsforvaltningen: blant annet Utlendingsdirektoratet (UDI).
  • Lovarbeid: straffeloven, straffeprosessloven, domstolloven, tvisteloven og store deler av sivilretten. Departementet utreder, sender på høring og fremmer lovforslag for Stortinget.
  • Rettshjelp og sivilrett: Statens sivilrettsforvaltning behandler blant annet søknader om fri rettshjelp i klagesaker.

Slik blir en ny lov til

En stor del av departementets arbeid er lovarbeid. En lovendring starter ofte med at et utvalg eller departementet selv utreder et spørsmål, for eksempel i en NOU. Forslaget sendes så på offentlig høring, der alle kan uttale seg. Etter utredningsinstruksen skal høringsfristen normalt være tre måneder og ikke kortere enn seks uker. Deretter legger regjeringen fram en proposisjon for Stortinget, som behandler den i en komité og vedtar loven. Det er altså Stortinget, ikke departementet, som har det siste ordet.

For deg som har erfaringer med systemet, er høringene en reell mulighet: Høringssvar blir publisert og skal vurderes. Organisasjoner og enkeltpersoner kan begge sende inn svar.

Hva departementet ikke kan gjøre

Mange tror at justisministeren kan gripe inn i en straffesak eller en dom. Det kan hun eller han ikke.

Varsling i justissektoren

Justis- og beredskapssektoren har en felles ekstern varslingskanal for ansatte, men ikke alle virksomheter i sektoren er med i ordningen. I tillegg opprettet departementet 1. juli 2024 et uavhengig varslingsombud for politiet, underlagt Statens sivilrettsforvaltning. Ifølge politiet skal ombudet undersøke enkelte typer varslingssaker i politiet på vegne av arbeidsgiver. Les mer om dine rettigheter som varsler i Hva er varsling om kritikkverdige forhold?.

Hvor skal du henvende deg?

  • Klage på politiet: til politidistriktet, se Hvordan klage på politiet. Mistanke om straffbare forhold går til Spesialenheten.
  • Klage på henleggelse: til statsadvokaten, se Henlagt etter bevisets stilling.
  • Klage på dommer: til Tilsynsutvalget for dommere, se Hvordan klage på dommer.
  • Forvaltningen generelt: til Sivilombudet, når klagemulighetene er brukt.
  • Politisk ansvar: til din stortingsrepresentant, som kan stille skriftlig spørsmål til justisministeren.

Skriver du direkte til departementet om en dom, en straffesak eller en påtaleavgjørelse, kan departementet ikke gripe inn i avgjørelsen. Det kan likevel være verdt å skrive hvis du vil påvirke regelverket, for eksempel i en høring. Høringer ligger åpne på regjeringen.no, og alle kan sende inn høringssvar.

Vil du være med og påvirke rettssikkerheten i Norge? Bli medlem her.

Se også veiviserne Hva er riksadvokaten, og når kan du klage dit? og Spesialenheten for politisaker: når du anmelder politiet.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem til Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete påstandene i sakene.

Flere medlemmer som er eller har vært ansatt i politiet, har varslet om forhold i etaten og opplevd at varslingen fikk konsekvenser for dem selv. En stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet, Morten Wold, stilte et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsministeren om dette. I svaret skrev ministeren at regjeringen er opptatt av at det skal være trygt for ansatte i politiet å si fra, viste til at politiets uavhengige varslingsombud ble opprettet 1. juli 2024, og skrev at hun som justisminister ikke kan uttale seg om enkeltsaker.

Vigdis Bollerud, styreleder i Rettssikkerhet for alle og selv tidligere politiansatt varsler, har kommentert svaret i en video. Etter hennes vurdering tar svaret ikke tak i det varslerne har tatt opp. Les mer i intervjuet med Vigdis Bollerud.

Vil du ha hjelp og fellesskap med andre som har stått i lignende saker? Bli medlem her.

Vanlige spørsmål

Hva har Justis- og beredskapsdepartementet ansvar for?

Ifølge Prop. 1 S (2026–2027) for budsjettåret 2027 har departementet ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, konfliktrådet, politiet og påtalemyndigheten, redningstjenesten og utlendingsmyndighetene. Det har også samordningsansvar for samfunnssikkerhet og sivil rikssikkerhet, og ansvar for polarområdene og svalbardbudsjettet. Departementet lager også mange av de viktigste lovene, som straffeloven og straffeprosessloven, og styrer etater som Politidirektoratet og UDI gjennom tildelingsbrev og budsjett.

Kan justisministeren gripe inn i en straffesak?

Nei. Riksadvokaten har den overordnede ledelsen av påtalemyndigheten etter straffeprosessloven § 56, og det er påtalemyndigheten som avgjør etterforskning, henleggelse og tiltale. Domstolene er uavhengige etter Grunnloven. Justisministeren kan derfor ikke endre en dom eller bestemme utfallet av en enkelt straffesak.

Kan jeg klage til Justisdepartementet?

Departementet er klageinstans i flere forvaltningssaker, men mange klager skal til etaten selv eller til et kontrollorgan. Klager på politiet går til politidistriktet, klager på henleggelser til statsadvokaten, klager på dommere til Tilsynsutvalget for dommere, og saker mot forvaltningen til slutt til Sivilombudet. Henvendelser om regelverket kan sendes departementet.

Hvem kontrollerer justisministeren?

Stortinget. Justisministeren står konstitusjonelt ansvarlig etter Grunnloven § 5 og må gi Stortinget korrekte opplysninger etter § 82. Stortinget kan stille skriftlige spørsmål, holde høringer i kontroll- og konstitusjonskomiteen og vedta mistillit etter § 15. I alvorlige tilfeller kan Stortinget reise sak for Riksretten.

Kilder

  1. Regjeringen: Justis- og beredskapsdepartementet
  2. Regjeringen: Prop. 1 S (2026–2027) Justis- og beredskapsdepartementet
  3. Regjeringen: Etater og virksomheter under JD
  4. Regjeringen: Felles varslingskanal for justis- og beredskapssektoren
  5. Politiet: Ny varslingsrutine for politiet (27.8.2025)
  6. Regjeringen: Utredningsinstruksen
  7. Lovdata: Straffeprosessloven § 56
  8. Lovdata: Grunnloven
  9. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker