Nyheter · Veiviser
Hva er varsling om kritikkverdige forhold? Definisjonen i arbeidsmiljøloven
Varsling er når en arbeidstaker sier fra om kritikkverdige forhold i virksomheten: forhold som er i strid med lover, etiske retningslinjer eller allment aksepterte etiske normer. Klager som kun gjelder ditt eget arbeidsforhold, er som utgangspunkt ikke varsling; de regnes likevel som varsling hvis forholdet også er kritikkverdig etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1 andre ledd. Her er definisjonen i arbeidsmiljøloven, med eksempler, og hva den betyr for vernet ditt.

Kortversjonen
- Arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten (arbeidsmiljøloven § 2 A-1).
- Kritikkverdige forhold er forhold i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer med bred tilslutning i samfunnet.
- Eksempler i loven: fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personopplysningssikkerheten.
- Klager som bare gjelder ditt eget arbeidsforhold, er ikke varsling, med mindre de også gjelder slike forhold.
- Gjengjeldelse mot den som varsler lovlig, er forbudt, og arbeidsgiveren må sannsynliggjøre at det ikke har skjedd (§ 2 A-4).
Kort svar: Varsling om kritikkverdige forhold betyr at en arbeidstaker sier fra om noe galt i virksomheten, til arbeidsgiveren, til en tilsynsmyndighet eller i visse tilfeller til mediene. Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 sier hva som regnes som kritikkverdig, og loven gir et særlig vern mot gjengjeldelse for den som varsler. Denne veiviseren hører til temasiden om varsling.
Første del forklarer definisjonen. Andre del forteller hva medlemmer av Rettssikkerhet for alle har erfart. Fremgangsmåten steg for steg står i veiviseren Hvordan varsle på jobben.
Slik er reglene
Definisjonen
Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 gir arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgiverens virksomhet. Innleide arbeidstakere kan også varsle om forhold hos innleieren. Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med:
- rettsregler, altså lover og forskrifter
- skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten
- etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet
Loven gir eksempler på slike forhold: fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personopplysningssikkerheten. Listen er ikke uttømmende.
Hva som ikke er varsling
Etter § 2 A-1 tredje ledd regnes ytringer om forhold som kun gjelder ditt eget arbeidsforhold, ikke som varsling, med mindre forholdet også er kritikkverdig etter annet ledd. En klage på egen lønn, egne arbeidsoppgaver eller en konflikt med en kollega er altså som utgangspunkt ikke varsling. Men gjelder saken for eksempel trakassering, et uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på loven overfor deg, kan det være varsling. Grensen kan være vanskelig. Se også Mobbing og utfrysing etter varsling.
Eksempler
- En sykepleier sier fra om at beboere ikke får forsvarlig pleie fordi bemanningen er for lav: fare for liv eller helse.
- En regnskapsfører oppdager at fakturaer er manipulert: mulig økonomisk kriminalitet.
- En saksbehandler ser at en leder favoriserer en bekjent i en sak: mulig myndighetsmisbruk og inhabilitet.
- En ansatt sier fra om at sensitive personopplysninger sendes ukryptert: brudd på personopplysningssikkerheten.
- En ansatt klager på at hun ikke fikk lønnsøkning: som utgangspunkt eget arbeidsforhold, ikke varsling.
Hvordan du kan varsle
Etter § 2 A-2 kan du alltid varsle internt, til arbeidsgiveren, etter virksomhetens rutiner, eller via verneombud, tillitsvalgt eller advokat. Du kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet. Til mediene eller offentligheten kan du varsle når du er i aktsom god tro om innholdet, forholdet har allmenn interesse, og du først har varslet internt eller har grunn til å tro at det ikke vil være hensiktsmessig. Det er arbeidsgiveren som har bevisbyrden for at varslingen har skjedd i strid med reglene. Om å varsle uten navn, se Hvordan varsle anonymt.
Varsling og ytringsfrihet
Varsling er ikke det samme som å ytre seg. Ansatte har også en alminnelig ytringsfrihet, som er vernet av Grunnloven § 100. Du kan delta i samfunnsdebatten om forhold på arbeidsplassen, for eksempel om ressurser eller prioriteringer, uten at det er varsling. Skillet har betydning fordi reglene om fremgangsmåte og det særlige vernet mot gjengjeldelse i kapittel 2 A knytter seg til varsling om kritikkverdige forhold. Er du usikker på hva du gjør, kan det være lurt å skrive tydelig at du varsler etter arbeidsmiljøloven kapittel 2 A.
Virksomheter med minst fem ansatte skal ha skriftlige rutiner for intern varsling, laget sammen med de ansatte, og rutinene skal ikke begrense retten til å varsle (§ 2 A-6). Om vernet mot gjengjeldelse, se Mobbing og utfrysing etter varsling: hva loven sier.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem i filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker.
Per-Yngve Monsen har selv varslet og har senere fulgt mange varslingssaker. Han er kritisk til hvordan varslere blir beskrevet når sakene behandles:
Der er det sånn at varsler påstår, kommer med anklager, mens arbeidsgiver anfører eller redegjør for.
Etter hans vurdering, som bygger på hans egen gjennomgang av vedtak fra Diskrimineringsnemnda, vinner svært få varslere frem. Spørsmålet han reiser, er likevel viktig for hvordan definisjonen brukes: Behandles varselet som en påstand om et kritikkverdig forhold som skal undersøkes, eller som en klage fra en vanskelig ansatt?
Advokat Geir Jesinsky beskrev i prosedyren i Vigdis Bolleruds arbeidsrettssak saken som en lang varslingsprosess som endte i avskjed, og anførte at avskjeden var urettmessig. Det er advokatens anførsel; se prosedyren som ble tatt opp.
Erfaringen er at det lønner seg å beskrive varselet konkret og knytte det til definisjonen: Hvilken lov, retningslinje eller etisk norm er brutt, og hvordan? Da blir det tydelig at det er et varsel, og ikke en personalkonflikt.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva regnes som kritikkverdige forhold?
Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1 er kritikkverdige forhold forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer med bred tilslutning i samfunnet. Loven nevner som eksempler fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personopplysningssikkerheten.
Er det varsling å klage på sitt eget arbeidsforhold?
Som utgangspunkt ikke. Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 tredje ledd sier at ytringer om forhold som kun gjelder arbeidstakerens eget arbeidsforhold, ikke regnes som varsling, med mindre forholdet også er kritikkverdig etter annet ledd, for eksempel trakassering eller et uforsvarlig arbeidsmiljø.
Hvem kan jeg varsle til?
Du kan alltid varsle internt til arbeidsgiveren, via verneombud, tillitsvalgt eller advokat, og alltid eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-2. Til mediene kan du varsle når du er i aktsom god tro, forholdet har allmenn interesse, og du har varslet internt først eller har grunn til å tro at det ikke er hensiktsmessig.
Hva er gjengjeldelse etter varsling?
Gjengjeldelse er enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller reaksjon på at du har varslet, for eksempel trusler, trakassering, utfrysing, advarsel, omplassering eller oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-4. Gjengjeldelse er forbudt og kan gi krav på oppreisning og erstatning etter § 2 A-5.
Kilder
- Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 – rett til å varsle
- Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 2 A-2 – fremgangsmåte
- Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 2 A-4 – forbud mot gjengjeldelse
- Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 2 A-6 – rutiner for intern varsling
- Lovdata: Grunnloven § 100 – ytringsfrihet
- Lovdata: Diskrimineringsombudsloven § 12
- Rettssikkerhet for alle: Per-Yngve Monsen – varsleren
- Rettssikkerhet for alle: Prosedyren som ble tatt opp
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.
