Nyheter · Veiviser
Hva er riksadvokaten, og når kan du klage dit?
Hva er riksadvokaten? Riksadvokaten er den øverste lederen av påtalemyndigheten i Norge. Embetet bestemmer tiltale i de alvorligste sakene, gir rundskriv som politiet må følge, og behandler noen klager. Men ikke alle klager kan gå dit. Her er reglene, og det medlemmene våre har erfart.

Kortversjonen
- Riksadvokaten har den overordnede ledelsen av påtalemyndigheten (straffeprosessloven § 56).
- Påtalemyndigheten er uavhengig i enkeltsaker, og ingen kan instruere den eller omgjøre en påtaleavgjørelse (§ 55).
- Riksadvokaten avgjør tiltale i de alvorligste sakene (§ 65) og gir rundskriv og retningslinjer som politiet er bundet av.
- Du kan klage til riksadvokaten over statsadvokatens vedtak og over Spesialenhetens vedtak, med tre ukers frist (§ 59 a og påtaleinstruksen § 34-8).
- Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages, og en klage som statsadvokaten har avgjort, kan ikke klages videre.
Riksadvokaten er Norges øverste påtalemyndighet. Embetet leder statsadvokatene og påtalemyndigheten i politiet, bestemmer om det skal tas ut tiltale i de alvorligste straffesakene, og gir rundskriv som styrer hvordan politiet etterforsker og prioriterer. Mange tror at riksadvokaten er en klageinstans for alle straffesaker. Det stemmer bare delvis. Veiviseren hører til temasiden om påtalemyndigheten.
Første del forklarer reglene i straffeprosessloven. Andre del forteller hva medlemmer av Rettssikkerhet for alle har opplevd i møte med riksadvokatens rundskriv og beslutninger.
Slik er reglene
Påtalemyndigheten i tre nivåer
Påtalemyndigheten består av tre nivåer: påtalemyndigheten i politiet (politimestere, politiadvokater og politiinspektører), statsadvokatene og riksadvokaten. Etter straffeprosessloven § 56 har riksadvokaten den overordnede ledelsen av påtalemyndigheten. Politimestrene står som påtalemyndighet under riksadvokaten og statsadvokaten, og riksadvokaten og statsadvokatene kan gi pålegg direkte til politiets tjenestemenn (§ 58).
Etter § 55 er påtalemyndigheten uavhengig i den enkelte straffesak. Ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker eller omgjøre en påtaleavgjørelse, heller ikke regjeringen. Påtalemyndigheten skal opptre objektivt i hele sin virksomhet. Det betyr at etterforskingen skal søke å klarlegge både det som taler mot den mistenkte, og det som taler til fordel for den mistenkte.
Hvem bestemmer tiltale
Riksadvokaten avgjør selv spørsmålet om tiltale i de alvorligste sakene, blant annet for lovbrudd med strafferamme på 21 eller 30 års fengsel, og for straffbare handlinger i tjenesten begått av embetsmenn (§ 65). Statsadvokaten avgjør tiltale i de sakene som verken hører under riksadvokaten eller politiet (§ 66). Politiet avgjør tiltale i de mindre alvorlige sakene, i hovedsak lovbrudd med strafferamme på inntil ett år, og kan henlegge saker når ikke riksadvokaten har bestemt noe annet (§ 67).
Overordnet påtalemyndighet kan overta en sak, flytte den til et annet politidistrikt eller gi ordre om hvordan tiltalespørsmålet skal avgjøres (§ 59). Den kan også omgjøre en beslutning om å unnlate påtale eller frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet innen tre måneder (§ 75). Ved klage og i saker uten siktet gjelder egne regler og nyanser.
Riksadvokatens rundskriv
Som øverste leder gir riksadvokaten rundskriv og retningslinjer til politiet og statsadvokatene. De beskriver blant annet hvordan avhør skal gjennomføres, hvilke saker som skal prioriteres, og hvordan bestemte sakstyper skal behandles. Rundskrivene er bindende for påtalemyndigheten og politiet i straffesaksbehandlingen, og mange av dem er offentlige på riksadvokatens nettsider. Mener du at politiet ikke har fulgt et rundskriv i saken din, er det et konkret og saklig klagepunkt.
Når du kan klage til riksadvokaten
Etter straffeprosessloven § 59 a kan blant annet henleggelse, påtaleunnlatelse og tiltalebeslutninger påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet. For de fleste er det statsadvokaten. Har politiet henlagt anmeldelsen din, klager du altså til statsadvokaten, ikke til riksadvokaten.
Du kan klage til riksadvokaten når det er statsadvokaten som har truffet vedtaket i første omgang, for eksempel fordi statsadvokaten selv har henlagt saken eller bestemt tiltale. Du kan også klage til riksadvokaten over vedtak fra Spesialenheten for politisaker (påtaleinstruksen § 34-8). Se veiviseren om Spesialenheten.
Det er tre viktige begrensninger. Riksadvokatens egne vedtak kan ikke påklages. En klage som statsadvokaten allerede har avgjort, kan ikke klages videre, fordi klageinstansens vedtak er endelig. Og den som kan bringe saken inn for retten, for eksempel den som har fått et forelegg, har ikke klagerett. Du kan likevel alltid skrive til riksadvokaten og be embetet se på saken, men du har ikke krav på klagebehandling.
Er du siktet i en sak som drar ut, se veiviseren om hva det betyr å være siktet. Står du i en sak der systemet ikke svarer, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, er erfaringer fra filmintervjuer og episoder hos Rettssikkerhet for alle. Det er de enkeltes beretninger og vurderinger, ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi tar ikke stilling til de konkrete sakene.
Vigdis Bollerud jobbet i politiet i mange år og kjenner rundskrivene fra innsiden. I filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle beskriver hun en gang hun fikk ordre om å etterforske en liten sak om tyveri av drivstoff, men ønsket å prioritere annerledes. Hun opplevde at beskjeden var at saken likevel måtte etterforskes, fordi det etter hennes forståelse fulgte av riksadvokatens rundskriv når gjerningspersonen var kjent.
Hun stiller videre spørsmål ved hvorfor det samme ikke gjelder for større saker med kjente gjerningspersoner. I sine egne saker opplevde hun at en leder i politiet tok kontakt med riksadvokaten, at riksadvokaten flyttet sakene, og at lederen ble hennes kontaktperson inn mot Oslo politidistrikt etter beslutningen om overføring og etterforskning i Oslo.
Overføringen er et eksempel på at riksadvokaten kan bruke myndigheten etter § 59. Slik Bollerud opplevde det, ble resultatet ikke annerledes. Etter hennes syn ble de alvorlige forholdene hun anmeldte, ikke etterforsket godt nok, og henleggelsene ble stående også hos riksadvokaten.
I serien om K.R.E.A.T.I.V.-metoden mot virkeligheten går Bollerud gjennom riksadvokatens rundskriv om avhør punkt for punkt. I gjennomgangen hennes er poenget at plikten til å undersøke videre fortsatt gjelder selv om den mistenkte ikke vil forklare seg, og at andre mulige forklaringer må undersøkes gjennom andre kilder.
Her ligger spennet mellom reglene og erfaringen. Riksadvokaten har både myndigheten og verktøyene til å styre: rundskriv, overføring av saker og omgjøring. Men den som står i en sak, møter ofte et system der klagen ender hos statsadvokaten, og der det ikke finnes en vei videre. Er det fordi sakene er riktig avgjort, eller fordi kontrollen ovenfra er for svak? Det kan vi ikke svare på for alle saker. Rådet fra medlemmene er å bruke rundskrivene aktivt: Finn det rundskrivet som gjelder sakstypen din, og vis konkret i klagen hvilket punkt du mener ikke er fulgt.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva er riksadvokaten?
Riksadvokaten er den øverste lederen av påtalemyndigheten i Norge, etter straffeprosessloven § 56. Embetet leder statsadvokatene og påtalemyndigheten i politiet, avgjør tiltale i de alvorligste sakene etter § 65, og gir rundskriv og retningslinjer. Påtalemyndigheten er uavhengig, og ingen kan instruere den i enkeltsaker, jf. § 55.
Kan jeg klage til riksadvokaten?
Ja, men bare i noen tilfeller. Etter straffeprosessloven § 59 a klager du til nærmeste overordnede påtalemyndighet. Riksadvokaten er klageinstans når statsadvokaten har truffet vedtaket i første omgang, og for vedtak fra Spesialenheten etter påtaleinstruksen § 34-8. Fristen er tre uker fra du fikk underretning om vedtaket.
Hva er riksadvokatens rundskriv?
Riksadvokatens rundskriv er skriftlige retningslinjer fra den øverste lederen av påtalemyndigheten, gitt med grunnlag i den overordnede ledelsen etter straffeprosessloven § 56. De gjelder blant annet avhør, prioriteringer og bestemte sakstyper, og er bindende for politiet og påtalemyndigheten. Mange av dem er publisert på riksadvokatens nettsider.
Kan riksadvokaten omgjøre en henleggelse?
Overordnet påtalemyndighet, også riksadvokaten, kan omgjøre en beslutning om å unnlate påtale eller frafalle en forfølgning mot en siktet innen tre måneder etter straffeprosessloven § 75. Riksadvokaten kan også overta en sak eller flytte den til et annet politidistrikt etter § 59.
Kan jeg klage på riksadvokatens avgjørelse?
Nei. Etter straffeprosessloven § 59 a kan riksadvokatens vedtak ikke påklages. Det samme gjelder klageinstansens vedtak i en klagesak. Har det kommet nye opplysninger i saken, kan du sende dem til påtalemyndigheten og be om at saken blir vurdert på nytt. Det gir likevel ikke krav på ny klagebehandling.
Kilder
- Lovdata: Straffeprosessloven § 55 – påtalemyndighetens uavhengighet
- Lovdata: Straffeprosessloven § 56 – riksadvokaten
- Lovdata: Straffeprosessloven § 59 a – klage
- Lovdata: Straffeprosessloven § 65 – riksadvokatens påtalekompetanse
- Lovdata: Påtaleinstruksen § 34-8 – klage over Spesialenhetens beslutninger
- Riksadvokaten: Rundskriv og retningslinjer
- Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med Vigdis Bollerud
- Rettssikkerhet for alle: K.R.E.A.T.I.V.-metoden mot virkeligheten, episode 1
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


