Nyheter · Veiviser
Hva er forskjellen på politiadvokat, statsadvokat og riksadvokat?
Påtalemyndigheten har tre nivåer. Politiadvokaten jobber i politidistriktet og leder etterforskingen i de fleste saker. Statsadvokaten står over politiet og avgjør tiltale i de alvorlige sakene. Riksadvokaten leder hele påtalemyndigheten. Her er forskjellen, og hva den betyr når du skal klage.

Kortversjonen
- Påtalemyndigheten består av riksadvokaten, statsadvokatene og påtalejuristene i politiet, blant dem politiadvokatene (straffeprosessloven § 55 a).
- Politiadvokaten er ansatt i politiet, leder etterforsking og kan avgjøre tiltale i mindre alvorlige saker.
- Statsadvokaten står over politiet, avgjør tiltale i de alvorligere sakene og fører dem ofte for retten.
- Riksadvokaten har den overordnede ledelsen av påtalemyndigheten (§ 56).
- Klage over en henleggelse fra politiet går til statsadvokaten. Har statsadvokaten truffet avgjørelsen som førsteinstans, kan klagen som hovedregel gå til riksadvokaten. Har statsadvokaten behandlet en klage over politiets avgjørelse, kan statsadvokatens klagevedtak ikke klages videre.
Kort svar: Forskjellen på politiadvokat, statsadvokat og riksadvokat er hvilket nivå i påtalemyndigheten de hører til. Politiadvokaten er jurist i politidistriktet og leder etterforskingen i de fleste saker. Statsadvokaten hører til et eget statsadvokatembete, står over politiet og avgjør om det skal tas ut tiltale i alvorlige saker. Riksadvokaten er øverste leder. Denne veiviseren hører til temasiden om påtalemyndigheten.
Første del forklarer reglene. Andre del forteller hva vi har lært av medlemmenes saker. Mer om toppen av systemet står i veiviseren Hva er riksadvokaten?.
Slik er reglene
Hvem som er påtalemyndighet
Straffeprosessloven § 55 a lister opp påtalemyndighetens tjenestemenn. De omfatter riksadvokaten, den assisterende riksadvokaten og riksadvokatfullmektigene, statsadvokatene, statsadvokatfullmektigene og hjelpestatsadvokatene, og i politiet blant annet politimestrene, visepolitimestrene, sjefen og assisterende sjef for PST, sjefen og assisterende sjef for Kripos, politiinspektørene, politiadvokatene og politifullmektigene når lovens utdannings- og tjenestekrav er oppfylt, samt lensmennene og politistasjonssjefene. Påtalemyndigheten er uavhengig i behandlingen av den enkelte sak. Ingen kan instruere den i enkeltsaker eller omgjøre en påtaleavgjørelse, og alle skal opptre objektivt (§ 55).
Politiadvokaten
Politiadvokatene er jurister ansatt i politidistriktene. De leder etterforskingen, kan beslutte tvangsmidler etter lovens vilkår, for eksempel pågripelse, og kan beslutte ransaking der loven gir påtalemyndigheten slik kompetanse. Ransaking besluttes ellers som hovedregel av retten. De fører også mange saker i retten. Etter § 67 kan politiet etterforske og reise siktelse i alle saker, og henlegge saker når riksadvokaten ikke har bestemt noe annet. Politiet avgjør også spørsmålet om tiltale i saker der strafferammen ikke er over ett års fengsel, og i en del andre saker som er listet opp i loven. Det er ofte politiadvokaten du møter når du er siktet, eller når du får et forelegg.
Statsadvokaten
Statsadvokatene er embetsmenn og står over politiet i påtalesaker (§ 57 og § 58). Politimestrene står som påtalemyndighet under riksadvokaten og statsadvokaten, og statsadvokatene kan gi pålegg direkte til politiets tjenestemenn. Statsadvokatene avgjør spørsmålet om tiltale i de sakene som ikke er lagt til politiet, altså de alvorligere sakene, og de fører ofte disse sakene i lagmannsretten. De har også fagledelse overfor etterforskingen i politiet. Kongen fastsetter hvor mange statsadvokater det skal være, hvilke distrikter de dekker og hvor kontorene ligger (§ 57). Statsadvokatene må, som politiadvokatene, ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
Riksadvokaten
Riksadvokaten har den overordnede ledelsen av påtalemyndigheten (§ 56). Riksadvokaten gir rundskriv og retningslinjer som politiet og statsadvokatene skal følge, for eksempel om henleggelser og prioriteringer, og avgjør tiltale i de alvorligste sakene. Overordnet påtalemyndighet kan overta en sak, overføre den til en annen eller gi ordre om hvordan påtalespørsmålet skal avgjøres (§ 59).
To roller i samme politidistrikt
Norge har det som ofte kalles en integrert påtalemyndighet. Påtalejuristene i politiet, med politimesteren på toppen, er både en del av politiet og en del av påtalemyndigheten. Når politiadvokaten leder etterforskingen, er hun eller han underlagt politimesteren i administrative spørsmål, men riksadvokaten og statsadvokaten i påtalespørsmål (§ 58). Ordningen gjør at den som leder etterforskingen, sitter tett på dem som utfører den. Det gir rask beslutningsvei, men det stiller også store krav til objektiviteten. Statsadvokatenes rolle er blant annet å føre tilsyn med og gi faglig veiledning til påtalemyndigheten i politiet.
Når saken gjelder politiet selv
Gjelder saken om en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten, skal etterforskingen ledes av et eget sentralt organ, Spesialenheten for politisaker (§ 67 sjette ledd). En avgjørelse fra Spesialenheten kan påklages til riksadvokaten. Se Spesialenheten for politisaker.
I retten
Den som møter i retten for påtalemyndigheten, kalles aktor. I tingretten er aktor ofte en politiadvokat. I hoved- og ankeforhandlinger om lovbrudd med strafferamme på mer enn seks år, og i saker der påtalemyndigheten vil påstå særreaksjon eller forvaring, skal aktor som hovedregel være statsadvokat (§ 76). I Høyesterett møter som regel riksadvokaten eller en statsadvokat. Aktor skal legge frem saken objektivt og kan også legge ned påstand om frifinnelse dersom bevisene ikke holder.
Hvorfor forskjellen betyr noe for deg
Når du anmelder noe, er det som regel politiet og politiadvokaten som avgjør om saken skal etterforskes eller henlegges. Er du uenig, er det statsadvokaten som vurderer klagen. Se Hva betyr «henlagt etter bevisets stilling»?. Er du siktet i en alvorlig sak, er det statsadvokaten som bestemmer om du skal tiltales, og ofte statsadvokaten som møter deg i retten. Påtalemyndigheten skal opptre objektivt, også til fordel for den siktede. Det er en plikt, ikke bare et ideal. Du kan derfor be påtalemyndigheten undersøke opplysninger som taler for deg.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Vi har ikke et eget filmintervju om påtalemyndighetens oppbygging. Flere av dem som har fortalt sin historie til oss, har likevel erfart hvordan nivåene virker sammen. Politivarsler Vigdis Bollerud har selv jobbet som etterforsker og har beskrevet hvordan riksadvokatens rundskriv styrer prioriteringene i politiet helt ned på enkeltsakene. Det illustrerer hvor mye riksadvokatens retningslinjer betyr i praksis.
Andre har opplevd at en klage på henleggelse ble avgjort av statsadvokaten uten at de fikk vite hva som var vurdert. Erfaringen er at det lønner seg å be om innsyn før du klager, og å be statsadvokaten om en konkret begrunnelse. Se Siktelse: hva det betyr å være siktet, og hvilke rettigheter du får og Hva betyr «henlagt etter bevisets stilling»?.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva gjør en politiadvokat?
En politiadvokat er jurist i politiet og tilhører påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven § 55 a. Politiadvokaten leder etterforskingen, kan beslutte tvangsmidler etter lovens vilkår, for eksempel pågripelse, og kan beslutte ransaking der loven gir påtalemyndigheten slik kompetanse. Ransaking besluttes ellers som hovedregel av retten. Politiadvokaten avgjør tiltale i mindre alvorlige saker og fører mange saker for retten. Politiet kan også henlegge saker etter § 67, når riksadvokaten ikke har bestemt noe annet.
Hva gjør en statsadvokat?
Statsadvokaten er embetsmann og står over politiet i påtalesaker, jf. straffeprosessloven §§ 57 og 58. Statsadvokatene avgjør tiltale i de alvorligere sakene, fører ofte saker i lagmannsretten, gir politiet pålegg og har fagledelse overfor etterforskingen. Statsadvokaten behandler også klager over henleggelser fra politiet.
Hvem klager jeg til hvis politiet henlegger saken?
Du klager til nærmeste overordnede påtalemyndighet, som er statsadvokaten, jf. straffeprosessloven § 59 a. Klagen sendes til politiet som traff avgjørelsen, innen tre uker fra du fikk underretningen, jf. påtaleinstruksen § 17-2. Har statsadvokaten truffet avgjørelsen som førsteinstans, går klagen normalt til riksadvokaten. Har statsadvokaten avgjort en klage over politiets vedtak, kan klagevedtaket ikke klages videre.
Kan man klage på riksadvokaten?
Nei, ikke på påtaleavgjørelser. Straffeprosessloven § 59 a sier at riksadvokatens vedtak ikke kan påklages. Er du fornærmet og uenig i en henleggelse, er hovedsporet klage etter straffeprosessloven § 59 a så langt klageretten rekker. Ordningen med privat straffesak etter straffeprosessloven kapittel 28 er opphevet. Gjelder saken en offentlig ansatt, kan andre kontrollordninger være aktuelle.
Kilder
- Lovdata: Straffeprosessloven § 55 og § 55 a – påtalemyndigheten
- Lovdata: Straffeprosessloven §§ 56–58 – riksadvokaten, statsadvokatene og politiet
- Lovdata: Straffeprosessloven § 59 a – klage
- Lovdata: Straffeprosessloven § 67 – politiets påtalekompetanse
- Riksadvokaten: Rundskriv nr. 2/2025 om henleggelse
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.
