Nyheter · Veiviser
Myndighetsmisbruk: hva det er, og hvordan det kan prøves
Myndighetsmisbruk er et juridisk begrep med et presist innhold: Forvaltningen har brukt skjønnet sitt på en måte som ikke er lovlig, fordi den har lagt vekt på utenforliggende hensyn, forskjellsbehandlet usaklig eller truffet et grovt urimelig vedtak. Her er hva myndighetsmisbruk er, og hvordan du får det prøvd.

Kortversjonen
- Myndighetsmisbruk betyr at forvaltningen har overskredet de rettslige grensene for skjønnet sitt. Et slikt vedtak er ugyldig.
- Tre hovedformer: utenforliggende hensyn, usaklig forskjellsbehandling og grovt urimelige vedtak. Den nye forvaltningsloven skriver dette inn i § 40.
- Grunnloven § 98 slår fast at ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.
- Myndighetsmisbruk kan prøves ved klage, av Sivilombudet og av domstolene, selv der domstolene ellers ikke prøver skjønnet.
- Grove brudd kan være straffbare som misbruk av offentlig myndighet (straffeloven § 173), men det er noe annet enn den forvaltningsrettslige læren.
Kort svar: I forvaltningsretten betyr myndighetsmisbruk at et offentlig organ har brukt et skjønn som loven har gitt det, på en ulovlig måte. Organet kan ha lagt vekt på hensyn som ikke hører hjemme i saken, behandlet like saker ulikt uten saklig grunn, eller truffet et vedtak som er så urimelig at det ikke kan stå seg. Et vedtak med myndighetsmisbruk er ugyldig. Denne veiviseren hører til temasiden om forvaltningen.
Første del forklarer læren og hvordan den kan prøves. Andre del forteller hva medlemmer av Rettssikkerhet for alle har erfart. Det bredere spørsmålet om maktmisbruk i rettsstaten står i veiviseren Hva er maktmisbruk?.
Slik er reglene
Det frie skjønnet har grenser
Mange lover gir forvaltningen et skjønn: Kommunen «kan» gi dispensasjon, NAV kan i noen saker ha rom for skjønn, og et tilsyn «kan» trekke tilbake et sertifikat. Domstolene prøver som hovedregel ikke hvordan slikt skjønn er utøvd. De prøver om forvaltningen har holdt seg innenfor lovens rammer. Læren om myndighetsmisbruk er utviklet i rettspraksis for å trekke disse rammene. Den er en del av legalitetsprinsippet: Staten trenger hjemmel i lov for å gripe inn, og hjemmelen må brukes til det den er gitt for. Se Legalitetsprinsippet.
Tre hovedformer
- Utenforliggende hensyn: Vedtaket bygger på hensyn som ikke er relevante etter loven, for eksempel personlige motiver, et ønske om å straffe en kritiker, eller hensyn som hører til et annet saksområde.
- Usaklig forskjellsbehandling: Like saker behandles ulikt uten saklig grunn. Grunnloven § 98 sier at alle er like for loven, og at intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.
- Grovt urimelige vedtak: Vedtaket er så urimelig at det ikke kan opprettholdes, selv om det ligger innenfor ordlyden i loven.
Ofte nevnes også vilkårlighet: at vedtaket ikke bygger på en forsvarlig vurdering i det hele tatt. Den nye forvaltningsloven fra 2025 skriver inn de tre hovedformene i § 40: Forvaltningen kan ikke vektlegge utenforliggende hensyn, utøve usaklig forskjellsbehandling eller treffe grovt urimelige avgjørelser. Loven er ikke satt i kraft per november 2026; ikrafttredelse bestemmes av Kongen. I forarbeidene beskrives lovfestingen som en synliggjøring av gjeldende ulovfestede skranker, ikke som en endring av gjeldende rett.
Hvordan du kan vise myndighetsmisbruk
Myndighetsmisbruk er vanskelig å bevise, fordi motivene sjelden står i vedtaket. Det som kan avsløre det, er ofte:
- Begrunnelsen: Vedtaket skal begrunnes, og begrunnelsen skal nevne de faktiske forholdene vedtaket bygger på. De hovedhensynene som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes (forvaltningsloven §§ 24 og 25). Mangler begrunnelsen eller viser den til irrelevante forhold, er det et tegn.
- Sammenlignbare saker: Har andre i samme situasjon fått et annet resultat, kan det tyde på forskjellsbehandling. Bruk innsyn i postjournalen for å finne dem; se Offentleglova: slik ber du om innsyn.
- Saksgangen: Uvanlige avvik fra vanlig praksis, korte frister eller at noen med tilknytning til saken har vært involvert. Se Inhabilitet i forvaltningen.
- Korrespondanse: E-post og notater kan vise hvilke hensyn som faktisk ble vektlagt. Be om partsinnsyn etter forvaltningsloven § 18.
Myndighetsmisbruk og straff
Det er viktig å skille den forvaltningsrettslige læren fra strafferetten. Straffeloven § 173 om misbruk av offentlig myndighet gjelder den som ved utøving av offentlig myndighet mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt, bryter sin tjenesteplikt med forsett om å oppnå vinning for seg eller andre, bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge, eller på andre måter misbruker offentlig myndighet. Strafferammen er fengsel inntil seks år. Grove brudd på tjenesteplikten kan straffes som tjenestefeil etter § 171. Et vedtak kan være ugyldig på grunn av myndighetsmisbruk uten at noen har gjort noe straffbart.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Se også veiviseren Hvordan varsle på jobben: forsvarlig fremgangsmåte steg for steg.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem i filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete påstandene i sakene.
Egil Klubben har i mange år stått i en sak med kommunen om en vei over eiendommen hans. Han beskriver hvordan han mener kommunen har brukt sin egen betegnelse på veien som argument for å eie den:
det er at når kommunen har vedlikeholdet, så kaller de kommunal vei. Men de går til retten og sier at når de kaller den kommunal vei så eier de han også.
Det er hans fremstilling av saken, og den er behandlet i jordskifteretten. Den illustrerer likevel et poeng som går igjen i saker om myndighetsmisbruk: Kommunen kan opptre både som myndighet og som part i en eiendomstvist. Når den samme kommunen både forvalter regelverket og har en egen interesse i utfallet, øker kravet til at begrunnelsen er saklig og etterprøvbar.
Erfaringen er at påstanden om myndighetsmisbruk må bygges på dokumenter, ikke på inntrykk. Samle sammenlignbare saker, be om innsyn i intern korrespondanse, og pek konkret på hvilket hensyn som er utenforliggende, eller hvilken forskjellsbehandling som er usaklig.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva er myndighetsmisbruk i forvaltningsretten?
Myndighetsmisbruk betyr at et forvaltningsorgan har utøvd et skjønn på en ulovlig måte, ved å legge vekt på utenforliggende hensyn, utøve usaklig forskjellsbehandling eller treffe et grovt urimelig vedtak. Læren er utviklet i rettspraksis, og den nye forvaltningsloven fra 2025 skriver den inn i § 40. Et vedtak med myndighetsmisbruk er ugyldig.
Er myndighetsmisbruk straffbart?
Det kan være. Straffeloven § 173 rammer den som ved utøving av offentlig myndighet mot bedre vitende grovt bryter tjenesteplikten eller på andre måter misbruker offentlig myndighet, med fengsel inntil seks år. Den forvaltningsrettslige læren om myndighetsmisbruk gjelder derimot vedtakets gyldighet og krever ikke at noen har handlet straffbart.
Hva er usaklig forskjellsbehandling?
Usaklig forskjellsbehandling betyr at like saker behandles ulikt uten at det finnes en saklig grunn for forskjellen. Grunnloven § 98 sier at intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. I forvaltningsretten er det en form for myndighetsmisbruk som kan gjøre et vedtak ugyldig.
Kan domstolene prøve det frie skjønnet?
Som hovedregel prøver domstolene ikke hvordan forvaltningen har utøvd et skjønn som loven har overlatt til den. De kan likevel prøve om skjønnet er utøvd innenfor de rettslige rammene, blant annet om det foreligger myndighetsmisbruk. Klageinstansen kan derimot prøve alle sider av saken, også skjønnet, jf. forvaltningsloven § 34.
Kilder
- Lovdata: Grunnloven § 98 – likhet for loven
- Lovdata: Ny forvaltningslov § 40 – skranker for skjønnsutøvelsen (ikke i kraft)
- Lovdata: Forvaltningsloven §§ 24–25 – begrunnelse
- Lovdata: Straffeloven § 173 – misbruk av offentlig myndighet
- Lovdata: Sivilombudsloven § 12
- Statsforvalteren i Agder: Ny forvaltningslov (kommunesamling 12. mai 2026)
- Rettssikkerhet for alle: Egil Klubben – jordskiftedommen
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.



