Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Offentleglova: slik ber du om innsyn i offentlige dokumenter

Alle kan be om innsyn i dokumentene til stat og kommune, uten å begrunne hvorfor. Hovedregelen er åpenhet, og unntak må ha hjemmel i lov eller forskrift med hjemmel i lov. Her er hvordan offentleglova fungerer, hva som kan holdes tilbake, og hva du gjør når svaret uteblir.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Saksdokumenter, journaler og liknende registre hos stat og kommune er åpne for innsyn, hvis ikke annet følger av lov (offentleglova § 3).
  • Alle kan be om innsyn, skriftlig eller muntlig, og du trenger ikke si hvorfor (§§ 3 og 28).
  • Kravet skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Har du ikke fått svar innen fem arbeidsdager etter at organet mottok kravet, regnes det som et avslag du kan klage på, med unntak når Kongen i statsråd er klageinstans, ved samtykkesaker etter § 13 tredje ledd eller når nedgradering må legges frem for et annet organ (§§ 29 og 32). Femdagersregelen utløser klagerett, men er ikke en absolutt saksbehandlingsfrist.
  • Et avslag skal være skriftlig og vise til nøyaktig hvilken bestemmelse det bygger på (§ 31).
  • Klagefristen er tre uker. For kommunale organer er statsforvalteren klageinstans.

Kort svar: Du ber om innsyn i offentlige dokumenter ved å sende en e-post eller et brev til det offentlige organet som har dokumentet, og si hvilken sak det gjelder. Du trenger ikke oppgi hvem du er eller hvorfor du spør. Organet skal svare uten ugrunnet opphold. Hovedregelen er at dokumentene er åpne, og et avslag må vise til en bestemt lovhjemmel. Denne veiviseren hører til temasiden om forvaltningen.

Første del forklarer reglene. Andre del forteller hva medlemmer av Rettssikkerhet for alle har opplevd. En ferdig mal for selve begjæringen finner du i veiviseren Innsynsbegjæring: mal og hva du gjør ved avslag.

Slik er reglene

Åpenhet er hovedregelen

Formålet med offentleglova er at offentlig virksomhet skal være åpen og gjennomsiktig, blant annet for å styrke rettssikkerheten for den enkelte og kontrollen fra allmennheten. § 3 slår fast at saksdokumenter, journaler og liknende registre er åpne for innsyn hvis ikke annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov. Alle kan kreve innsyn.

Loven gjelder staten, fylkeskommunene og kommunene. Den gjelder også enkelte selvstendige rettssubjekter som er offentlig kontrollert, blant annet der det offentlige direkte eller indirekte har en eierdel som gir mer enn halvparten av stemmene, eller rett til å velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett i øverste organ. Det finnes unntak, blant annet for virksomheter som hovedsakelig driver næring i direkte konkurranse med private (§ 2). Du kan også kreve en sammenstilling av opplysninger fra organets databaser, hvis den kan lages med enkle fremgangsmåter (§ 9).

To ulike innsynsretter

Det er viktig å skille mellom offentleglova og innsynsbegjæring etter forvaltningsloven § 18. Offentleglova gir alle rett til innsyn, men opplysninger underlagt taushetsplikt er unntatt. Partsinnsyn gir deg som er part i en sak, som hovedregel rett til å se sakens dokumenter. Taushetsplikt er normalt ikke i seg selv til hinder for at opplysninger gis til sakens parter, men innsyn kan begrenses etter forvaltningsloven §§ 18 a–19 og etter særregler. Gjelder det din egen sak, bør du derfor be om innsyn etter begge lovene.

Postjournalen

Organene skal føre journal etter arkivlova med forskrifter (§ 10). Journalføringsplikten gjelder blant annet inngående og utgående saksdokumenter som er eller blir saksbehandlet og har dokumentasjonsverdi. Journalen er selv åpen for innsyn. Mange statlige organer og kommuner legger den ut på nettet, for eksempel gjennom eInnsyn eller kommunens egen nettside. I journalen kan du se tittel, dato og saksnummer på dokumentene, og deretter be om innsyn i de dokumentene du trenger.

Unntakene

Noen opplysninger skal holdes tilbake: Opplysninger underlagt taushetsplikt i lov er unntatt (§ 13). Andre kan holdes tilbake, for eksempel organinterne dokumenter som organet har laget for sin egen saksforberedelse (§ 14), og visse dokumenter innhentet utenfra for intern saksforberedelse (§ 15). Den endelige avgjørelsen i en sak og generelle retningslinjer for saksbehandlingen kan aldri unntas som organinterne.

Når det er adgang til å gjøre unntak, skal organet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn, såkalt meroffentlighet. Det bør gi innsyn når hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak (§ 11). Unntas bare en del av et dokument, skal du som hovedregel få resten (§ 12).

Taushetsplikt og samtykke

Gjelder kravet et dokument med taushetsbelagte opplysninger om en annen person, og taushetsplikten faller bort hvis vedkommende samtykker, skal organet legge kravet frem for vedkommende med en rimelig frist til å svare (§ 13 tredje ledd). Svarer personen ikke, regnes det som nei. Dette kan være en vei til dokumenter du ellers ikke ville fått se.

Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.

Se også veiviseren Hvordan klage på statsforvalteren?.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem i filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete påstandene i sakene.

Piloten Kåre Jan Johansen har brukt offentleglova mye i sin sak mot Luftfartstilsynet. Han beskriver at svarene ofte kom langt senere enn fristen tilsier, og at dokumentene kunne være så sterkt sladdet at det var vanskelig å forstå dem. Da han ba om å få vite fra hvilken dato en avgjørelse i en annen sak gjaldt, fikk han nei:

Så ba jeg om innsyn, fikk ikke det.

Kåre Jan Johansen, filmintervju med Rettssikkerhet for alle

Han tok saken til Sivilombudet, som etter hans fremstilling mente han skulle få innsyn. Til slutt fant han en annen vei: Han skrev et brev uten navn som tilsynet sendte videre til den andre personen saken gjaldt, og den personen ga ham selv dokumentene. Det er nettopp den mekanismen offentleglova § 13 tredje ledd beskriver, der den opplysningene gjelder, kan samtykke.

Sykepleier Ida Schrøder beskriver hvor lenge hun måtte vente på innsyn i grunnlaget for oppsigelsen sin, og hvorfor det betyr så mye:

Man skal ha innsyn i det som angår deg, og man skal dermed ha rett til kontradiksjon, altså få lov til å kommentere eller si imot.

Ida Schrøder, filmintervju med Rettssikkerhet for alle

Erfaringene viser at loven gir sterke rettigheter, men at de ofte må brukes aktivt. Følg med på fristen på fem arbeidsdager, og klag hvis svaret uteblir. Be om nøyaktig hjemmel ved avslag. Og vurder om Sivilombudet kan være neste steg når klagen er avgjort.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hvem kan be om innsyn i offentlige dokumenter?

Alle. Offentleglova § 3 sier at alle kan kreve innsyn i saksdokumenter, journaler og liknande registre hos organet. Du trenger ikke oppgi hvem du er eller hvorfor du ber om innsyn. Kravet kan fremsettes skriftlig eller muntlig, og må gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art, jf. § 28.

Hvor lang tid har det offentlige på å svare på innsyn?

Kravet skal avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. offentleglova § 29. Har du ikke fått svar innen fem arbeidsdager etter at organet mottok kravet, skal det som hovedregel regnes som et avslag du kan klage på, jf. § 32 annet ledd. Dette gjelder ikke når Kongen i statsråd er klageinstans, ved samtykkesaker etter § 13 tredje ledd eller når nedgradering må legges frem for et annet organ. Femdagersregelen utløser klagerett, men er ikke en absolutt saksbehandlingsfrist. Klagefristen er tre uker etter forvaltningslovens regler.

Hva kan holdes tilbake etter offentleglova?

Opplysninger underlagt taushetsplikt skal unntas, jf. offentleglova § 13. Organet kan også unnta blant annet organinterne dokumenter laget for egen saksforberedelse, jf. § 14. Den endelige avgjørelsen i en sak kan likevel ikke unntas som organintern. Organet skal alltid vurdere meroffentlighet etter § 11.

Hvem klager jeg til hvis jeg får avslag på innsyn?

Avslaget kan påklages til det forvaltningsorganet som er nærmest overordnet organet som avslo. Statsforvalteren er klageinstans for kommunale og fylkeskommunale organer, jf. offentleglova § 32. Klagen sendes til organet som avslo, innen tre uker. Etter at de ordinære klagemulighetene er brukt, kan du som hovedregel klage til Sivilombudet. Dette gjelder ikke for avgjørelser truffet av Kongen i statsråd.

Kilder

  1. Lovdata: Offentleglova § 3 – hovedregel
  2. Lovdata: Offentleglova §§ 13–15 – unntak
  3. Lovdata: Offentleglova § 29 – behandling av innsynskravet
  4. Lovdata: Offentleglova § 31 – avslag og begrunnelse
  5. Lovdata: Offentleglova § 32 – klage
  6. Rettssikkerhet for alle: Kåre Jan Johansen – piloten og Luftfartstilsynet
  7. Rettssikkerhet for alle: Sykepleier Ida Schrøder
  8. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

ForvaltningeninnsynoffentleglovaNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker