Nyheter · Veiviser
Hva er habilitet? Habilitetsreglene forklart med eksempler
Habilitet betyr at den som avgjør en sak, er nøytral nok til å gjøre det. Reglene finnes i forvaltningsloven, domstolloven, kommuneloven og barnevernsloven, og de ligner hverandre. Her forklarer vi hva habilitet er, med konkrete eksempler på når noen må vike sete, og når de ikke må det.

Kortversjonen
- Habilitet betyr at den som forbereder eller avgjør en sak, ikke har bånd til saken eller partene som svekker tilliten til upartiskheten.
- Forvaltningsloven § 6 gjelder i stat og kommune. Domstolloven §§ 106 og 108 gjelder for dommere og for barneverns- og helsenemnda.
- Begge lovene har faste tilfeller (familie, part, verge) og en skjønnsmessig regel om særegne forhold.
- Avledet inhabilitet betyr at en underordnet blir inhabil fordi lederen er det.
- Det avgjørende er ikke om personen faktisk lar seg påvirke, men om tilliten utenfra kan svekkes.
Kort svar: Habilitet er kravet om at den som behandler en sak for det offentlige, skal være nøytral. Er en saksbehandler, politiker, nemndsmedlem eller dommer for nær knyttet til saken eller partene, er hun eller han inhabil og må vike sete for en annen. Reglene skal sikre både at avgjørelsen blir riktig, og at folk kan stole på den. Denne veiviseren hører til temasiden om forvaltningen.
Første del forklarer reglene og viser eksempler. Andre del forteller hva vi har sett i saker hos Rettssikkerhet for alle. Fremgangsmåten når du vil ta opp inhabilitet i forvaltningen, står i veiviseren Inhabilitet i forvaltningen.
Slik er reglene
Fire regelsett som ligner hverandre
- Forvaltningen: forvaltningsloven § 6 gjelder ansatte i stat og kommune, og etter § 10 også alle andre som utfører arbeid for et forvaltningsorgan, som konsulenter og sakkyndige.
- Folkevalgte: kommuneloven § 11-10 bygger på forvaltningsloven, med særregler for kommunestyret og utvalgene.
- Domstolene: domstolloven § 106 (faste tilfeller) og § 108 (særegne omstendigheter). Se Inhabil dommer.
- Barneverns- og helsenemnda: barnevernsloven § 14-4 sier at domstollovens habilitetsregler gjelder for nemndlederen og medlemmene.
To typer inhabilitet
Alle regelsettene har to deler. Den første er en liste med faste tilfeller der personen alltid er inhabil: når hun eller han selv er part, er i nær familie med en part, er gift eller forlovet med en part, eller er verge eller fullmektig for en part. Den andre er en skjønnsmessig regel om særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til upartiskheten. I forvaltningen skal det særlig legges vekt på om avgjørelsen kan gi særlig fordel, tap eller ulempe for personen selv eller noen hun eller han står nær, og om en part har reist innsigelse.
Eksempler
Eksemplene under er forenklet og ment som illustrasjoner av hvordan reglene virker. Hver sak må vurderes konkret.
- Byggesaken: En saksbehandler skal behandle en søknad fra sin egen søster. Hun er inhabil etter forvaltningsloven § 6 første ledd, fordi søsken er nevnt uttrykkelig.
- Naboen: En saksbehandler bor vegg i vegg med søkeren og har hatt en langvarig konflikt med ham om en hekk. Det er ikke nevnt i listen, men kan være et særegent forhold etter § 6 annet ledd.
- Søskenbarnet i retten: En dommer er søskenbarn av en part. Det er inhabilitet etter domstolloven § 106. I forvaltningen går den faste grensen ved søsken, så der må søskenbarn vurderes etter den skjønnsmessige regelen.
- Lederen: Lederen av en etat er gift med en part. Da kan heller ikke en direkte underordnet i samme etat avgjøre saken (§ 6 tredje ledd, avledet inhabilitet).
- Politikeren: En kommunestyrerepresentant har som ansatt i kommunen forberedt et vedtak. Hun er inhabil når saken senere behandles politisk (kommuneloven § 11-10).
- Granskeren: En kommune leier inn et konsulentfirma for å undersøke en personalsak. Konsulenten har tidligere jobbet tett med lederen som er klaget inn. Det kan være et særegent forhold, og forvaltningslovens regler gjelder også for konsulenten (§ 10).
- Nemndsmedlemmet: At et medlem av barneverns- og helsenemnda tidligere har behandlet en sak med de samme partene, gjør ikke i seg selv medlemmet inhabilt (barnevernsloven § 14-4).
Ny forvaltningslov
Stortinget vedtok en ny forvaltningslov i juni 2025 (LOV-2025-06-20-81). Den har egne regler om habilitet i §§ 25–29, med en todeling mellom forhold som fører til inhabilitet uten videre, og inhabilitet etter en konkret vurdering. Per november 2026 er loven ikke satt i kraft. Den trer i kraft når Kongen bestemmer. Inntil da gjelder forvaltningsloven av 1967.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Se også veiviserne Hva er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven? og Hvordan klage på kommunen når det ikke finnes et vedtak?.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Vi har ikke et eget filmintervju om habilitet. Spørsmålet går likevel igjen i flere av sakene vi har publisert. I arbeidsrettssaken til Vigdis Bollerud anførte advokaten hennes at avskjedsvedtaket var ugyldig fordi det var truffet med inhabilitet; se prosedyren som ble tatt opp. I saksgjennomgangen av Lillian Grans sak er det beskrevet gjentatte innsigelser om inhabilitet mot dommere. Det er anførsler fra partene, ikke avgjørelser.
Felles for sakene er at habilitetsspørsmålet ofte kommer sent, når partene ser tilbake på hvem som var involvert. Erfaringen er derfor at det lønner seg å spørre tidlig: Hvem behandler saken min? Har de hatt noe med meg, motparten eller saken å gjøre før? Hvem er overordnet, og har de bånd til saken? Dokumentasjon på bånd, for eksempel tidligere arbeidsforhold eller offentlige uttalelser, bør samles før innsigelsen sendes. Gjelder saken partsinnsyn eller innsyn, kan dokumentene vise hvem som faktisk har forberedt den.
Mange medlemmer har også erfart at det ikke alltid er saksbehandleren, men en innleid gransker eller sakkyndig som har formet saken. Da er det nyttig å vite at forvaltningslovens habilitetsregler gjelder for dem også (§ 10). Får du et krav om tilbakebetaling eller et annet vedtak som bygger på en slik rapport, kan habiliteten til den som skrev den, være et klagepunkt; se for eksempel Tilbakebetaling til NAV.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva betyr habilitet?
Habilitet betyr at den som forbereder eller avgjør en sak for det offentlige, ikke har en slik tilknytning til saken eller partene at tilliten til upartiskheten svekkes. Er personen for nær knyttet, er hun eller han inhabil og må vike sete. Reglene står blant annet i forvaltningsloven § 6 og domstolloven §§ 106 og 108.
Hva er et habilitetsbrudd?
Et habilitetsbrudd er at en inhabil person likevel har forberedt eller truffet en avgjørelse. I forvaltningen er det en saksbehandlingsfeil som kan gjøre vedtaket ugyldig hvis den kan ha virket inn på innholdet, jf. forvaltningsloven § 41. I domstolene er det en saksbehandlingsfeil som kan påberopes ved anke.
Er man inhabil hvis man er søskenbarn med en part?
I domstolene ja: Domstolloven § 106 regner slekt i sidelinjen så nær som søskenbarn som inhabiliserende. I forvaltningen går den faste grensen i forvaltningsloven § 6 ved søsken. Søskenbarn må der vurderes etter regelen om særegne forhold, der det blant annet legges vekt på hvor nært forholdet er.
Gjelder habilitetsreglene for sakkyndige og konsulenter?
Ja, i forvaltningen. Forvaltningsloven § 10 sier at habilitetsreglene gjelder tilsvarende for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan. Det omfatter blant annet innleide konsulenter, granskere og sakkyndige som forvaltningen har engasjert i en sak. Er du part, kan du derfor reise innsigelse mot en sakkyndig eller gransker på samme måte som mot en saksbehandler.
Kilder
- Lovdata: Forvaltningsloven § 6 – habilitetskrav
- Lovdata: Forvaltningsloven § 10
- Lovdata: Domstolloven §§ 106 og 108
- Lovdata: Barnevernsloven § 14-4 – habilitet i nemnden
- Lovdata: Kommuneloven § 11-10
- Lovdata: Ny forvaltningslov (LOV-2025-06-20-81, ikke i kraft)
- Statsforvalteren i Agder: Ny forvaltningslov (kommunesamling 12. mai 2026)
- Rettssikkerhet for alle: Lillian Gran mot barnevernet – saksgjennomgang
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

