Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Inhabil dommer: når kan du kreve at dommeren går av?

En dommer er inhabil når hun eller han har en slik tilknytning til saken eller partene at tilliten til upartiskhet svekkes. Domstolloven har faste regler og en skjønnsmessig regel. Kravet må settes frem tidlig, ellers kan retten til å kreve det falle bort. Her er reglene og fremgangsmåten.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Domstolloven § 106 lister opp tilfeller der en dommer alltid er inhabil, for eksempel nær familie med en part eller at dommeren har behandlet saken i lavere rett.
  • Etter § 108 er dommeren også inhabil når andre særegne omstendigheter er egnet til å svekke tilliten til dommerens upartiskhet.
  • Kravet bør settes frem så snart du får vite om forholdet. Inhabilitet etter § 108 kan ikke kreves når du har innlatt deg i forhandling med kjennskap til forholdet (§ 111).
  • Dommeren bør sørge for at partene får vite om forhold som kan gi grunnlag for krav om å vike sete etter § 108, dersom forholdet ikke må antas å være alminnelig kjent (§ 113).
  • Har en inhabil dommer deltatt, er det en saksbehandlingsfeil som kan være ankegrunn.

Kort svar: Du kan kreve at en dommer viker sete når dommeren har en tilknytning til saken eller partene som loven regner som inhabiliserende, eller når andre særegne forhold svekker tilliten til at dommeren er upartisk. Kravet settes frem muntlig eller skriftlig, med begrunnelse, og så tidlig som mulig. Denne veiviseren hører til temasiden om domstolene.

Første del forklarer reglene. Andre del forteller hva medlemmer av Rettssikkerhet for alle har opplevd. Habilitet i forvaltningen har egne regler; se Inhabilitet i forvaltningen og Hva er habilitet?.

Slik er reglene

Hvorfor habilitet er så viktig

Retten til en upartisk domstol følger av EMK artikkel 6 og av domstolloven § 55, som sier at en dommer skal utføre gjerningen upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt. Det er ikke nok at dommeren faktisk er upartisk. Det skal heller ikke være grunn for partene eller allmennheten til å tvile på det.

De faste inhabilitetsgrunnene

Domstolloven § 106 sier at ingen kan være dommer blant annet når dommeren:

  • selv er part i saken, eller fornærmet i en straffesak
  • er i slekt eller svogerskap med en part i rett opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinjen så nær som søskenbarn
  • er eller har vært gift med, eller er forlovet med, en part
  • er verge for en part, eller leder eller sitter i styret i et selskap, en forening eller en offentlig innretning som er part
  • har handlet i saken for en part, for påtalemyndigheten eller for fornærmede, for eksempel som advokat eller aktor
  • er i nær familie med, eller gift eller forlovet med, noen som handler i saken for en part eller for påtalemyndigheten
  • tidligere har hatt med saken å gjøre som dommer i lavere rett, eller er i nær familie med en som har vært dommer i saken i lavere rett

Er dommeren vitne og har noe å forklare om saken, kan han eller hun heller ikke være dommer (§ 107).

Den skjønnsmessige regelen

I praksis er det ofte § 108 som er aktuell. Den sier at ingen kan være dommer når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til dommerens upartiskhet, og at dette særlig gjelder når en part av den grunn krever at dommeren viker sete. Eksempler kan være vennskap eller uvennskap med en part, tidligere arbeidsforhold med en part eller advokaten, eller uttalelser fra dommeren som tyder på at saken er avgjort på forhånd. Vurderingen er konkret: Spørsmålet er om en alminnelig, fornuftig person med kjennskap til forholdene ville hatt grunn til å tvile på dommerens upartiskhet. At dommeren har avsagt kjennelser i saken under saksforberedelsen, gjør vanligvis ikke dommeren inhabil.

Avledet inhabilitet finnes også for domstolene: Er domstollederen eller den dommeren som har tilsyn med en dommerfullmektig inhabil, er også dommerfullmektigen utelukket, med mindre partene samtykker (§ 109).

Hvis det oppdages etterpå

Har en inhabil dommer deltatt, er det en feil ved saksbehandlingen. I sivile saker kan dommen ankes på grunn av feil i saksbehandlingen (tvisteloven § 29-3). Se Hvordan anke en dom i en sivil sak?. Oppdages forholdet først etter at dommen er rettskraftig, kan det i visse tilfeller være grunnlag for gjenåpning. En klage til Tilsynsutvalget for dommere er ikke riktig vei for selve inhabilitetsspørsmålet, fordi det kan prøves ved anke; se Hvordan klage på en dommer?.

Det samme gjelder i saker der sakkyndige har en tilknytning til saken. Sakkyndige har egne habilitetsregler, og innsigelser mot dem bør også settes frem tidlig.

Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.

Se også veiviserne Hva er tingretten, og hvilke saker behandler den? og Hva er lagmannsretten, og hvem kan anke dit?.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem i filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete påstandene i sakene.

Almeric Storheidet beskriver en barnevernssak der en dommer ble funnet inhabil underveis, og om hvilken betydning det fikk for familien:

Så det skjedde egentlig ikke før de fikk den der dommeren inhabil.

Almeric Storheidet, filmintervju med Rettssikkerhet for alle

I saksgjennomgangen av Lillian Grans sak, som vi har publisert, er det beskrevet gjentatte innsigelser om inhabilitet mot dommere. Det er innsigelser fra hennes side, ikke avgjørelser. Begge sakene viser at habilitetsspørsmål kan reises underveis, og at de kan få stor betydning for hvordan saken utvikler seg.

Erfaringen er at det lønner seg å undersøke tidlig hvem som skal dømme i saken, og om det finnes forbindelser til partene, advokatene eller tidligere behandling av saken. Sett frem kravet med en gang, skriftlig og begrunnet. Venter du til du ser hvordan saken går, kan retten til å kreve at dommeren viker, være tapt.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Når er en dommer inhabil?

Domstolloven § 106 lister opp faste tilfeller, for eksempel når dommeren er part, er i nær familie med en part eller har behandlet saken i lavere rett. Etter § 108 er dommeren også inhabil når andre særegne omstendigheter er egnet til å svekke tilliten til dommerens upartiskhet, særlig når en part av den grunn krever at dommeren viker sete.

Hvordan krever jeg at en dommer viker sete?

Du setter frem kravet muntlig eller skriftlig for retten og oppgir grunnene, jf. domstolloven § 111. Kravet bør settes frem så snart du får vite om forholdet. Har du kjent til forholdet, men likevel deltatt i forhandlingene, kan du ikke lenger kreve at dommeren viker etter § 108.

Hva er avledet inhabilitet?

Avledet inhabilitet betyr at en person blir inhabil fordi en overordnet er det. Etter domstolloven § 109 er en dommerfullmektig utelukket når domstollederen eller den tingrettsdommeren som har tilsyn med fullmektigen, er inhabil, med mindre partene samtykker. Forvaltningsloven § 6 tredje ledd har en tilsvarende regel for forvaltningen.

Hva skjer hvis en inhabil dommer har dømt i saken?

Det er en feil i saksbehandlingen. I sivile saker kan dommen ankes på grunn av feil i saksbehandlingen etter tvisteloven § 29-3, innen ankefristen. Oppdages forholdet først etter at dommen er rettskraftig, kan det i visse tilfeller gi grunnlag for gjenåpning. Det er retten, ikke Tilsynsutvalget for dommere, som avgjør inhabilitetsspørsmålet.

Kilder

  1. Lovdata: Domstolloven § 106 – faste inhabilitetsgrunner
  2. Lovdata: Domstolloven § 108 – særegne omstendigheter
  3. Lovdata: Domstolloven § 109 – avledet inhabilitet
  4. Lovdata: Domstolloven § 111 – når kravet må settes frem
  5. Lovdata: Domstolloven § 116 – hvem som avgjør
  6. Rettssikkerhet for alle: Når barna påberoper seg nødrett for å komme hjem
  7. Rettssikkerhet for alle: Lillian Gran mot barnevernet – saksgjennomgang
  8. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker