Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Ekspropriasjon: når det offentlige tar eiendommen din

Ekspropriasjon betyr at staten, kommunen eller en annen utbygger får tvangsrett til eiendommen din eller en del av den, mot full erstatning. Det skjer ved nye veier, jernbane, kraftlinjer og reguleringsplaner. Her forklarer vi vilkårene, hvem som bestemmer, hvordan erstatningen fastsettes, og hvilke rettigheter du har underveis.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Ekspropriasjon er tvangsavståelse av fast eiendom eller rettigheter til det offentlige eller en utbygger, mot full erstatning (Grunnloven § 105).
  • Det krever hjemmel i lov, for eksempel oreigningslova § 2 eller plan- og bygningsloven § 16-2.
  • Inngrepet må «tvillaust» være til mer gagn enn skade.
  • Erstatningen fastsettes ved skjønn, etter salgsverdi, bruksverdi eller kostnaden ved å kjøpe tilsvarende eiendom.
  • Den som eksproprierer, skal som hovedregel dekke dine nødvendige kostnader til advokat og sakkyndige i skjønnssaken.

Kort svar: Ekspropriasjon, på nynorsk oreigning, betyr at du med tvang må gi fra deg eiendom eller en rett over eiendom fordi det trengs til et offentlig formål. Det kan være hele eiendommen, en stripe av en tomt, en rett til å legge en ledning gjennom skogen, eller et forbud mot å bruke eiendommen på en bestemt måte. Til gjengjeld har du krav på full erstatning. Denne veiviseren hører til temasiden om eiendomsrett.

Ekspropriasjon er noe annet enn jordskifte. Ved jordskifte ordnes eiendomsforholdene mellom eierne selv, og ingen skal tape. Ved ekspropriasjon tar det offentlige eller en utbygger noe fra deg, og du får penger i stedet.

Slik er reglene

Grunnloven: full erstatning

Utgangspunktet står i Grunnloven § 105: Krever statens behov at noen må gi fra seg eiendommen sin til offentlig bruk, skal hun eller han ha full erstatning. Bestemmelsen gjelder både staten og kommunene. I tillegg vernes eiendomsretten av første tilleggsprotokoll artikkel 1 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Grunnloven gir ikke selv adgang til å ekspropriere. Det må finnes en lov som gir hjemmel. Det følger også av legalitetsprinsippet: Inngrep overfor borgerne krever grunnlag i lov.

Hvilke lover gir hjemmel?

  • Oreigningslova § 2: en lang liste med formål, blant annet skole, sykehus, jernbane, kraftlinjer, vannforsyning, avløp, idrettsanlegg og kommunale tiltak. Vedtaket treffes av Kongen, men etter § 5 kan myndigheten delegeres til et departement eller til statsforvalteren.
  • Plan- og bygningsloven § 16-2: kommunestyret, og staten, kan ekspropriere for å gjennomføre en reguleringsplan. Kommunens adgang faller bort hvis vedtaket ikke er gjort innen ti år etter at planen ble kunngjort.
  • Særlover: for eksempel veglova, energilova og vassdragslovgivningen har egne hjemler.

Vilkåret: mer gagn enn skade

Etter oreigningslova § 2 siste ledd kan vedtak om ekspropriasjon bare treffes hvis inngrepet tvillaust – utvilsomt – er til mer gagn enn skade. Det er en interesseavveining der fordelene for samfunnet skal veie klart tyngre enn ulempene for deg og andre som rammes. For ekspropriasjon etter reguleringsplan er mye av avveiningen gjort da planen ble vedtatt, men ekspropriasjonsvedtaket er fortsatt en egen sak der saken skal være best mulig klarlagt og de berørte skal få uttale seg.

Saksbehandlingen før vedtaket

Et ekspropriasjonsvedtak er et enkeltvedtak, og forvaltningsloven gjelder. Etter oreigningslova § 12 skal alle som rammes, få anledning til å si sin mening, og partene kan oppfordres til å prøve å bli enige. I praksis starter de fleste saker med forhandlinger om en frivillig avtale. Statens vegvesen skriver at minnelig avtale inngås i over 95 prosent av tilfellene, og at ekspropriasjon brukes når partene ikke blir enige.

Er vedtaket truffet av et departement eller statsforvalteren etter fullmakt, kan du klage. Etter § 5 annet ledd har klagen da som hovedregel utsettende virkning. Du kan også bringe gyldigheten av vedtaket inn for domstolene.

Er det kommunestyret selv som har vedtatt ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven, er departementet klageinstans etter plan- og bygningsloven § 1-9, men denne myndigheten er delegert til statsforvalteren i fylket. Klagen sendes normalt via kommunen. Klagen bør ta opp både om det finnes hjemmel, om vilkårene er oppfylt, og om saken er godt nok utredet. Les mer i veiviseren Hvordan klage på vedtak fra kommunen.

Ikke bare hele eiendommer

Etter oreigningslova § 1 er det også ekspropriasjon når en bruksrett, servitutt eller annen rett blir tatt, endret eller overført med tvang, og når du får forbud mot å bruke eiendommen på en bestemt måte. En rett for kraftselskapet til å ha en linje over skogen din, eller en midlertidig rett til anleggsvei over jordet, er derfor også ekspropriasjon, med krav på erstatning for tapet.

Erstatningen fastsettes ved skjønn

Blir dere ikke enige om erstatningen, fastsettes den ved et ekspropriasjonsskjønn. Skjønnet holdes som hovedregel i tingretten etter skjønnsprosessloven, men for enkelte typer oreigningsinngrep sier oreigningslova § 17 at skjønnet styres av jordskifteretten. Retten settes med en dommer og skjønnsmedlemmer, og holder ofte befaring på eiendommen. Utmålingen følger ekspropriasjonserstatningslova:

Du skal altså ha det høyeste av salgsverdien og bruksverdien, og i noen tilfeller det det koster å skaffe deg en tilsvarende bolig eller eiendom.

Hvem betaler advokaten?

Etter skjønnsprosessloven § 54 skal den som eksproprierer, erstatte dine nødvendige utgifter i skjønnssaken, også advokat og sakkyndige. Høyesterett har lagt til grunn at grunneieren har krav på full dekning av nødvendige sakskostnader i ekspropriasjons- og skjønnssaken (HR-2023-2194-U). Retten vurderer likevel hva som var nødvendig. Kostnader til advokat før skjønnet må vurderes konkret: Du kan ha krav på dekning av nødvendige utgifter i ekspropriasjonssaken, men kostnader i forhandlingsfasen er ikke automatisk dekket. Spør derfor utbyggeren tidlig om de dekker advokat i forhandlingsfasen, og få svaret skriftlig.

Forhåndstiltredelse

Etter oreigningslova § 25 kan myndighetene gi samtykke til at utbyggeren tar eiendommen i bruk før skjønnet er rettskraftig. Det kalles forhåndstiltredelse. Da kan arbeidet starte før du har fått endelig erstatning. Har du bevis om eiendommens tilstand, bør du sikre dem før anleggsarbeidet starter, for eksempel med bilder og en takst.

Står du i en sak om ekspropriasjon og trenger noen å snakke med? Bli medlem her.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem til Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete påstandene i sakene.

Vi har foreløpig ikke filmintervjuer der ekspropriasjon er hovedtemaet. Flere av medlemmenes saker om eiendom handler likevel om det samme spørsmålet: hva det offentlige kan gjøre med eiendommen din uten at det finnes et klart grunnlag. Egil Klubben i Ulvik omtaler i sitt intervju en vei som ble utvidet på 1960-tallet, og om en mangeårig konflikt med kommunen om hvem som eier grunnen. Les mer i intervjuet med Egil Klubben.

Vil du ha hjelp og fellesskap med andre som har stått i lignende saker? Bli medlem her. Se også veiviserne om veirett og hevd.

Vanlige spørsmål

Kan kommunen ekspropriere eiendommen min?

Ja, hvis det finnes hjemmel i lov. Kommunestyret kan ekspropriere for å gjennomføre en reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 16-2, men må gjøre vedtaket innen ti år etter at planen ble kunngjort. Kommunen kan også få samtykke etter oreigningslova § 2 for en rekke kommunale formål. Du har alltid krav på full erstatning.

Hvordan beregnes erstatningen ved ekspropriasjon?

Etter ekspropriasjonserstatningslova skal erstatningen fastsettes etter salgsverdien eller bruksverdien, det som er høyest. I noen tilfeller, særlig for boliger, skal den i stedet dekke kostnaden ved å skaffe en tilsvarende eiendom. Blir partene ikke enige, avgjøres beløpet ved skjønn, som hovedregel i tingretten, ofte etter befaring; i enkelte saker styres skjønnet av jordskifteretten.

Må jeg betale advokat selv ved ekspropriasjon?

Som hovedregel ikke i skjønnssaken. Etter skjønnsprosessloven § 54 skal den som eksproprierer, dekke dine nødvendige utgifter, også advokat og sakkyndige. Retten vurderer hva som var nødvendig. Du kan også ha krav på dekning av nødvendige utgifter i ekspropriasjonssaken før skjønnet, men kostnader i forhandlingsfasen må vurderes konkret. Be derfor utbyggeren om en skriftlig avtale om advokatdekning i forhandlingsfasen.

Kan jeg klage på et ekspropriasjonsvedtak?

Er vedtaket truffet av et departement, en etat eller statsforvalteren etter fullmakt, kan du klage etter forvaltningsloven, og klagen har som hovedregel utsettende virkning etter oreigningslova § 5. Vedtak fra Kongen i statsråd har ingen overordnet klageinstans, men du kan reise sak om gyldigheten for domstolene.

Kilder

  1. Lovdata: Grunnloven § 105
  2. Lovdata: Oreigningslova
  3. Lovdata: Plan- og bygningsloven § 16-2
  4. Lovdata: Ekspropriasjonserstatningslova
  5. Lovdata: Skjønnsprosessloven § 54
  6. Høyesterett: HR-2023-2194-U
  7. Statens vegvesen: Avståelse av eiendom
  8. Oslo kommune: Grunnerverv i Oslo kommune
  9. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

EiendomsrettekspropriasjonForvaltningenNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker