Nyheter · Veiviser
Hva er EMK, og hvordan gjelder den i Norge?
EMK er Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Den gjelder som norsk lov og går foran annen lov ved motstrid. Alle norske myndigheter må følge den, og domstolene skal bruke den i sakene sine. Her er hva konvensjonen inneholder, og hvordan du kan bruke den.

Kortversjonen
- EMK er Den europeiske menneskerettskonvensjonen fra 1950. Norge har vært bundet av den siden 1953.
- Siden 1999 har EMK gjeldt som norsk lov, og den går foran annen lov ved motstrid (menneskerettsloven §§ 2 og 3).
- Staten skal sikre rettighetene for enhver innen sitt myndighetsområde (EMK artikkel 1).
- I saker mot Norge i EMD er artikkel 6 prøvd flest ganger, og flere saker gjelder også artikkel 8 (privatliv og familieliv).
- Brudd kan prøves i norske domstoler og til slutt klages inn for EMD i Strasbourg.
EMK er Den europeiske menneskerettskonvensjonen, eller med full tittel Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den ble undertegnet i Roma i 1950 og gjelder i alle Europarådets medlemsstater. I Norge er den norsk lov, og den går foran andre lover hvis de kommer i strid med hverandre. Veiviseren hører til temasiden om menneskerettigheter og EMD.
Første del forklarer hva konvensjonen inneholder, og hvordan den virker i norsk rett. Andre del handler om det vi har hørt i filmintervjuene om forholdet mellom konvensjonen og praksis.
Slik er reglene
Formålet: staten skal sikre rettighetene
EMK artikkel 1 er kort: Statene «skal sikre enhver innen sitt myndighetsområde de rettigheter og friheter som er fastlagt» i konvensjonen. Det betyr at rettighetene gjelder for alle som er i Norge, ikke bare norske borgere. Det betyr også at staten har plikter i to retninger. Den skal la være å krenke rettighetene, og den skal i noen tilfeller aktivt beskytte folk, for eksempel mot vold.
EMK som norsk lov
Menneskerettsloven § 2 slår fast at EMK med flere tilleggsprotokoller skal gjelde som norsk lov. Etter § 3 skal konvensjonen ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning. Formålet med loven er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett (§ 1). I tillegg sier Grunnloven § 92 at statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i Grunnloven og i bindende traktater. Mange av rettighetene står også i Grunnloven selv, etter grunnlovsrevisjonen i 2014.
Når norske domstoler bruker EMK, ser de på hvordan Den europeiske menneskerettsdomstolen tolker den. Konvensjonen er et levende instrument, og innholdet utvikles gjennom dommene fra Strasbourg. Les mer i veiviseren Hva er EMD, og hvordan fungerer domstolen i Strasbourg?.
De viktigste rettighetene
- Artikkel 3: Ingen må utsettes for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet er absolutt.
- Artikkel 5: Retten til personlig frihet. Frihetsberøvelse må ha hjemmel i lov og kunne prøves av en domstol.
- Artikkel 6: Retten til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol. Den som er siktet, skal antas uskyldig til skyld er bevist.
- Artikkel 8: Retten til respekt for privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse.
- Artikkel 10: Ytringsfrihet, også retten til å motta og meddele opplysninger.
- Artikkel 13: Retten til et effektivt rettsmiddel ved en nasjonal myndighet når rettighetene er krenket.
- Artikkel 14: Forbud mot diskriminering i utøvelsen av rettighetene.
- Protokoll 1 artikkel 1: Vern av eiendomsretten.
Når kan staten gripe inn?
De fleste rettighetene er ikke absolutte. Artikkel 8 nr. 2 viser hvordan EMK tenker: Et inngrep fra offentlig myndighet er bare lovlig når det er «i samsvar med loven», har et legitimt formål som er nevnt i artikkelen, og er «nødvendig i et demokratisk samfunn». Det siste betyr at inngrepet må være forholdsmessig. Det er ikke nok at myndighetene har gode grunner. De må også velge et inngrep som ikke går lenger enn nødvendig. Grunnloven har det samme utgangspunktet i § 113: Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.
Hvordan bruker du EMK i din sak?
Du kan vise til EMK overfor alle offentlige organer: kommunen, Nav, barnevernet, politiet, statsforvalteren og domstolene. EMK krever ikke at alle saker starter direkte i domstol, men der artikkel 6 gjelder, må det finnes adgang til reell domstolsprøving. Skal saken senere kunne prøves i Strasbourg, må menneskerettighetsspørsmålet være tatt opp i de norske instansene. Barnevernssakene er det beste eksempelet på hvor mye konvensjonen betyr i praksis: De fleste fellende dommene mot Norge gjelder retten til familieliv i artikkel 8. Se Felt 25 ganger i Strasbourg. Hvordan barnets egne rettigheter kommer inn, står i veiviseren om barnekonvensjonen.
Står du i en sak der rettighetene dine står på spill, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, bygger på filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er vurderinger fra dem vi har snakket med, ikke dokumenterte fakta om alle saker.
Advokat Erik Bryn Tvedt har ført en lang rekke barnevernssaker mot staten. I filmintervjuet retter han kritikk mot at saker om omsorgsovertakelse først behandles av en nemnd i forvaltningen, og ikke går direkte til en domstol. I Bryn Tvedts juridiske vurdering er ordningen ikke i tråd med konvensjonen.
Etter dagens ordning kan vedtak fra barneverns- og helsenemnda bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36, og EMD har vurdert norske barnevernssaker ut fra hele saksgangen, nemnd og domstoler sammen. Men kritikken hans peker på et spørsmål som EMK stiller i hver sak: Fikk familien en reell og rettferdig prøving i tide, slik artikkel 6 og artikkel 8 forutsetter? Når et barn har bodd lenge i fosterhjem før en domstol ser på saken, kan svaret i praksis være avgjort før retten kommer inn.
Vigdis Bollerud har i en episode om tillitskrisen i rettsstaten tatt opp hvorfor mange som opplever at de ikke når frem i Norge, ser til de internasjonale menneskerettighetene. I hennes vurdering kan saken måtte internasjonaliseres dersom norske kontrollorganer ikke fungerer.
Konvensjonen er laget for å virke hjemme først. Artikkel 13 krever et effektivt rettsmiddel i Norge, og EMD behandler bare saker der de norske mulighetene er brukt. Medlemmenes erfaring er at denne første delen ofte oppleves som lang og tung. Konvensjonen krever at rettsmiddelet skal være reelt.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva er EMK?
EMK er Den europeiske menneskerettskonvensjonen fra 1950. Den gir grunnleggende rettigheter som retten til liv, forbud mot tortur, retten til en rettferdig rettergang, retten til privatliv og familieliv og ytringsfrihet. I Norge gjelder EMK som norsk lov etter menneskerettsloven § 2.
Hva er formålet med EMK?
Formålet er å sikre grunnleggende rettigheter og friheter for alle innen statenes myndighetsområde. Etter EMK artikkel 1 skal statene sikre enhver innen sitt myndighetsområde rettighetene i konvensjonen. Det gir staten både plikt til å la være å krenke rettighetene og i noen tilfeller plikt til å beskytte folk aktivt.
Går EMK foran norsk lov?
Ja. Etter menneskerettsloven § 3 skal EMK og de andre konvensjonene i § 2 gå foran bestemmelser i annen lovgivning hvis de kommer i strid med hverandre. Grunnloven står over vanlig lov, men Grunnloven § 92 pålegger staten å respektere og sikre menneskerettighetene i bindende traktater.
Hva sier EMK artikkel 8?
EMK artikkel 8 gir enhver rett til respekt for privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse. Offentlige myndigheter kan bare gripe inn når det er i samsvar med loven, har et legitimt formål og er nødvendig i et demokratisk samfunn. Det er brudd på denne artikkelen Norge oftest er felt for i barnevernssakene i EMD.
Hva er forskjellen på EMK og EMD?
EMK er konvensjonen med rettighetene, mens EMD er Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg som avgjør om statene har brutt dem. Du kan bruke EMK i alle norske saker, men klage til EMD bare når alle nasjonale rettsmidler er brukt, etter EMK artikkel 35.
Kilder
- Lovdata: Menneskerettsloven § 2 – konvensjoner som gjelder som norsk lov
- Lovdata: Menneskerettsloven § 3 – forrang ved motstrid
- Lovdata: Menneskerettsloven, vedlegg 1 og 2 – EMK (engelsk og norsk tekst)
- Lovdata: Grunnloven § 92 – statens plikt til å sikre menneskerettighetene
- Lovdata: Grunnloven § 113 – inngrep krever hjemmel i lov
- Lovdata: Tvisteloven kapittel 36 – rettslig prøving av administrative vedtak om tvang
- Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med advokat Erik Bryn Tvedt
- Rettssikkerhet for alle: Sølv i rettsstat, og en tillitskrise (fra episoden «Tillitskrise i rettsstaten Norge»)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.



