Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Hva er EMD, og hvordan fungerer domstolen i Strasbourg?

EMD er Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Den avgjør om en stat har krenket Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Du kan klage dit først når de tilgjengelige og effektive rettsmidlene i Norge er brukt, og fristen er fire måneder. Her er hvordan domstolen arbeider.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • EMD er Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, opprettet for å sikre at statene overholder EMK (EMK artikkel 19).
  • Enkeltpersoner kan klage dit når de mener staten har krenket rettighetene deres (artikkel 34).
  • De tilgjengelige og effektive nasjonale rettsmidlene må være brukt, og klagen må komme inn innen fire måneder etter siste avgjørelse (artikkel 35).
  • De aller fleste klager blir avvist. Får du medhold, er dommen bindende for staten (artikkel 46).
  • EMD kan ikke oppheve norske dommer, men kan tilkjenne erstatning (artikkel 41).

EMD er forkortelsen for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Domstolen ligger i Strasbourg i Frankrike og avgjør om en av Europarådets medlemsstater har krenket rettigheter i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK. Domstolen er ikke en ny ankeinstans over Høyesterett. Den prøver bare om staten har brutt konvensjonen. Veiviseren hører til temasiden om menneskerettigheter og EMD.

Første del forklarer hvordan domstolen er bygget opp, og hvem som kan klage. Andre del handler om hva vi har hørt i filmintervjuene om veien til Strasbourg.

Slik er reglene

Hva er forskjellen på EMD og EMK?

EMK er konvensjonen, altså selve rettighetene: retten til liv, forbudet mot tortur, retten til en rettferdig rettergang, retten til familieliv og flere andre. EMD er domstolen som håndhever dem. EMK gjelder som norsk lov etter menneskerettsloven § 2, og konvensjonsteksten står som vedlegg til loven. Les mer i veiviseren Hva er EMK, og hvordan gjelder den i Norge?.

Hvordan domstolen er satt sammen

Etter EMK artikkel 19 er domstolen opprettet «for å sikre at de forpliktelser de høye Kontraherende Parter har påtatt seg i konvensjonen og dens protokoller blir overholdt». Den har én dommer for hver medlemsstat (artikkel 20). Dommerne sitter som privatpersoner og skal være uavhengige av staten som har nominert dem (artikkel 21).

Sakene behandles i ulike sammensetninger (artikkel 26). En enedommer kan avvise klager som klart ikke kan prøves. En komité på tre dommere kan avgjøre saker der domstolen allerede har en fast praksis. Et kammer på syv dommere avgjør de øvrige sakene. De viktigste prinsipielle sakene går til storkammeret med 17 dommere. Innen tre måneder etter en kammerdom kan en part be om at saken sendes til storkammeret (artikkel 43). Det er et unntak, ikke en ordinær anke.

Hvem kan klage?

Etter artikkel 34 kan domstolen motta klager fra «enhver person, frivillig organisasjon eller gruppe av enkeltpersoner» som hevder å ha vært utsatt for en krenkelse fra en stats side. Du må selv være offer for krenkelsen. Du kan ikke klage på vegne av samfunnet generelt. Statene har forpliktet seg til ikke å hindre noen i å klage.

Vilkårene: uttømte rettsmidler og fire måneder

Etter artikkel 35 nr. 1 kan domstolen bare behandle en sak etter at de tilgjengelige og effektive nasjonale rettsmidlene er uttømt, og innen fire måneder etter at siste avgjørelse ble tatt. I Norge betyr det som regel at saken må ha vært forsøkt for Høyesterett, også når Høyesteretts ankeutvalg nekter å ta den inn. Fristen var tidligere seks måneder og ble kortet ned til fire fra 1. februar 2022.

Det er ikke nok å ha prøvd saken nasjonalt. Du må også ha tatt opp selve menneskerettighetsspørsmålet i de norske domstolene, i alle fall i realiteten. Klagen avvises hvis den er anonym, hvis den i det vesentlige er lik en sak domstolen allerede har behandlet, hvis den er åpenbart grunnløs, eller hvis klageren ikke har lidd noen ulempe av betydning (artikkel 35 nr. 2 og 3). Domstolen kan avvise en klage på ethvert stadium (nr. 4).

Hva skjer hvis du vinner?

En dom fra EMD sier om staten har krenket konvensjonen. Den opphever ikke den norske dommen og flytter ikke barn, penger eller eiendom. Etter artikkel 41 kan domstolen tilkjenne «rimelig erstatning» når norsk rett bare gir delvis gjenopprettelse. Etter artikkel 46 har statene forpliktet seg til å rette seg etter endelige dommer i saker de er part i, og Europarådets ministerkomité fører tilsyn med at dommene blir fulgt opp. I Norge kan en dom fra EMD gi grunnlag for å begjære gjenåpning av saken. Les mer i veiviseren om EMD og barnevernssakene.

Norge har fått flest fellende dommer i barnevernssaker. Ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter hadde EMD per september 2026 avgjort 31 slike saker og funnet krenkelse av EMK artikkel 8 i 25 av dem. Bakgrunnen står i Felt 25 ganger i Strasbourg. Barnekonvensjonen har ingen tilsvarende domstol, se Barnekonvensjonen: barnets rettigheter i norsk rett.

Vurderer du å klage, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Det som følger, bygger på filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er vurderinger fra dem vi har snakket med, ikke dokumenterte fakta om alle saker for EMD.

Det første mange møter, er tiden. Advokat Erik Bryn Tvedt, som har ført barnevernssaker i mange år, viser til storkammerdommen i Strand Lobben-saken fra 2019, der moren fikk medhold. Bryn Tvedts erfaring er at det kan ha gått mange år når saken først kommer opp i EMD. I hans vurdering er det vanskelig å forvente at et barn som har vokst opp i et annet hjem, skal flyttes tilbake når dommen endelig kommer. Det viser spennet mellom lovteksten og virkeligheten: Artikkel 41 gir erstatning, artikkel 46 forplikter staten, men en dom mange år etter kan ikke gi tilbake det som har gått tapt. Derfor er domstolens betydning ofte størst for fremtidige saker, gjennom at norske myndigheter må endre praksis.

Politivarsler og styreleder i Rettssikkerhet for alle, Vigdis Bollerud, har i en episode om tillitskrisen i rettsstaten lagt vekt på at veien til Strasbourg går gjennom de norske instansene, også når man har liten tro på dem. Etter hennes erfaring kan det oppleves meningsløst å bruke rettsmidlene som finnes i Norge, men det er likevel viktig å gjøre det. Det gir dokumentasjon på det hun omtaler som systemsvikt og kan styrke troverdigheten i ettertid.

Rådet stemmer med kravet i artikkel 35. En klage kan bli avvist hvis de tilgjengelige og effektive rettsmidlene i Norge ikke er brukt. I praksis betyr det ofte at saken må ha vært forsøkt brakt inn for Høyesterett. Og en klage som ikke viser hva som er gjort i Norge, er vanskelig å vinne. Hva medlemmene våre opplever som systemsvikt, kan EMD bare ta stilling til når det er dokumentert, sak for sak.

Slik går du frem

  • Ta opp menneskerettighetene allerede i tingretten og lagmannsretten, og vis til artikkelen i EMK.
  • Som regel må saken forsøkes helt til Høyesterett, også om du tror anken blir nektet fremmet.
  • Noter datoen da du fikk den siste avgjørelsen. Fristen på fire måneder løper fra da.
  • Samle alle avgjørelsene og de viktigste dokumentene i datorekkefølge.
  • Få hjelp av en advokat som kjenner EMD-praksis. Klagen skrives på domstolens eget skjema.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hva er EMD?

EMD er Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Den er opprettet etter EMK artikkel 19 for å sikre at statene i Europarådet overholder Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Domstolen avgjør om en stat har krenket konvensjonen, men den er ikke en vanlig ankedomstol og opphever ikke norske dommer.

Hva er forskjellen på EMD og EMK?

EMK er Den europeiske menneskerettskonvensjonen, altså rettighetene. EMD er domstolen som avgjør om statene har brutt dem. EMK gjelder som norsk lov etter menneskerettsloven § 2, mens EMD er en internasjonal domstol som behandler klager etter at sakene er ferdig behandlet i Norge.

Hvem kan klage til EMD?

Etter EMK artikkel 34 kan enhver person, frivillig organisasjon eller gruppe av enkeltpersoner klage når de mener de selv er utsatt for en krenkelse av konvensjonen fra en stats side. De tilgjengelige og effektive nasjonale rettsmidlene må være brukt først, og klagen må sendes innen fire måneder etter den siste avgjørelsen, jf. artikkel 35.

Hva er fristen for å klage til EMD?

Fristen er fire måneder etter at siste nasjonale avgjørelse ble tatt, etter EMK artikkel 35 nr. 1. Fristen var seks måneder frem til 1. februar 2022. I Norge er siste avgjørelse som regel Høyesteretts dom eller beslutningen fra Høyesteretts ankeutvalg.

Er dommer fra EMD bindende for Norge?

Ja. Etter EMK artikkel 46 har Norge forpliktet seg til å rette seg etter endelige dommer i saker der Norge er part. Europarådets ministerkomité fører tilsyn med oppfølgingen. EMD kan tilkjenne erstatning etter artikkel 41, men dommen opphever ikke selv den norske avgjørelsen.

Kilder

  1. Lovdata: Menneskerettsloven § 2 og vedlegg 2 – EMK (norsk oversettelse)
  2. Lovdata: Menneskerettsloven § 2 – EMK gjelder som norsk lov
  3. Rettssikkerhet for alle: Felt 25 ganger i Strasbourg (tall fra NIM, september 2026)
  4. Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med advokat Erik Bryn Tvedt
  5. Rettssikkerhet for alle: Sølv i rettsstat, og en tillitskrise (fra episoden «Tillitskrise i rettsstaten Norge»)
  6. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

Norge i StrasbourgmenneskerettigheterNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker