Nyheter · Veiviser
EMDs kritikk av Norge i barnevernssaker: hva den betyr for din sak
Den europeiske menneskerettsdomstolen har felt Norge i en lang rekke barnevernssaker for brudd på retten til familieliv. Dommene har endret hvordan norske domstoler skal vurdere sakene. Men en dom i Strasbourg avgjør ikke i seg selv hvor barnet skal bo. Her er reglene, og det medlemmene våre har erfart.

Kortversjonen
- EMK artikkel 8 gir rett til respekt for familieliv. Inngrep må ha hjemmel i lov og være nødvendige.
- Konvensjonen gjelder som norsk lov og går foran annen lov ved motstrid (menneskerettsloven §§ 2 og 3).
- Ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter har EMD funnet krenkelse i 25 av 31 norske barnevernssaker (per september 2026).
- Du kan klage til EMD først når saken er ferdig i Norge, og innen fire måneder etter siste avgjørelse (EMK artikkel 35).
- En dom i Strasbourg endrer ikke automatisk den norske avgjørelsen, men den kan gi grunnlag for å be om ny behandling.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg har felt Norge i en rekke barnevernssaker, oftest fordi myndighetene ikke har lagt nok vekt på at familien skal kunne gjenforenes. For din sak betyr det at barnevernet, nemnden og domstolene skal anvende de samme prinsippene som EMD bruker. Men EMD opphever eller endrer ikke selv norske avgjørelser om hvor barnet skal bo. Denne veiviseren hører til temasiden om barnevernet og rettssikkerheten.
Første del forklarer reglene. Andre del forteller hva advokater og familier som har stått frem hos Rettssikkerhet for alle, har erfart.
Slik er reglene
Artikkel 8: retten til familieliv
Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 sier at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv. Det skal ikke skje noe inngrep fra offentlig myndighet, unntatt når inngrepet er i samsvar med loven og nødvendig i et demokratisk samfunn, blant annet for å beskytte helse eller andres rettigheter. En omsorgsovertakelse, et vedtak om lite samvær eller en adopsjon er alle slike inngrep.
EMK gjelder som norsk lov (menneskerettsloven § 2), og ved motstrid går den foran annen lovgivning (§ 3). Barnekonvensjonen har samme status. Barnevernsloven bygger på de samme prinsippene: barn har rett til omsorg, fortrinnsvis i egen familie, og tiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig (barnevernsloven § 1-5).
Hva EMD har sagt om Norge
Den viktigste dommen er storkammerdommen Strand Lobben m.fl. mot Norge fra 10. september 2019. Der slo EMD fast hvordan myndighetene skal veie hensynet til barnet mot målet om at familien skal gjenforenes. En omsorgsovertakelse skal som hovedregel ses på som midlertidig. Myndighetene må arbeide for gjenforening, og samværet må fastsettes slik at båndene ikke brytes. Dommene som fulgte, handlet ofte om svært lite samvær, om at det ikke var gjort en konkret vurdering av gjenforening, og om tvangsadopsjon.
I mars 2020 avsa Høyesterett tre avgjørelser i storkammer om hvordan EMDs praksis skal brukes i norske barnevernssaker (HR-2020-661-S, HR-2020-662-S og HR-2020-663-S). Den nye barnevernsloven fra 2023 tok inn kravet om at samvær skal vurderes med tanke på å opprettholde og styrke båndene (barnevernsloven § 7-2).
Slik klager du til EMD
Du kan klage til EMD hvis du mener at staten har krenket rettighetene dine etter konvensjonen (EMK artikkel 34). Etter artikkel 35 kan domstolen bare behandle saken når alle nasjonale rettsmidler er brukt opp, og klagen må komme innen fire måneder etter den siste avgjørelsen. I barnevernssaker betyr det som regel at du må bruke de tilgjengelige og effektive rettsmidlene i den konkrete saken, ofte nemnden, tingretten og lagmannsretten, og forsøke å få anken behandlet i Høyesterett. Du må også ha tatt opp menneskerettsargumentet i de norske instansene. Klagen kan ikke være anonym, og domstolen avviser klager som er åpenbart grunnløse.
Det er viktig å vite hva en dom kan gi. EMD kan slå fast at Norge har krenket konvensjonen og tilkjenne erstatning. Domstolen bestemmer ikke hvor barnet skal bo, og opphever ikke den norske avgjørelsen. En fellende dom kan likevel gi grunnlag for å be om gjenåpning i Norge. Etter tvisteloven § 31-3 kan gjenåpning begjæres når det i en klagesak mot Norge i samme saksforhold er fastslått at saksbehandlingen har krenket konvensjonen.
Hvordan sakkyndige rapporter vurderes, har ofte betydning for om en sak holder i Strasbourg. Se veiviseren om sakkyndige i barnevernssaker. Vilkårene for omsorgsovertakelse står i veiviseren om når barnevernet kan ta barna. Om barnevernets plikt til å holde opplysninger for seg selv, se veiviseren om taushetsplikt.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, bygger på filmintervjuer og saker publisert av Rettssikkerhet for alle. Vurderingene er advokatenes og familienes egne.
Advokat Erik Bryn Tvedt peker på tiden som det største problemet. Når en sak endelig når Strasbourg, har barnet ofte levd store deler av oppveksten et annet sted. Med Strand Lobben-saken som eksempel, der moren fikk medhold i storkammeret, vurderer Bryn Tvedt at det etter lang tid kan være vanskelig å forvente at barnet kommer tilbake.
I saken Felt 25 ganger i Strasbourg omtales advokat Barbro Paulsen og sakene hun har ført i over ti år. Rettssikkerhet for alle har der pekt på at sakene Norge ble dømt for, ble klaget inn i årene 2017 til 2020, og at praksis begynte å justere seg etter Høyesteretts avklaringer i 2020. Korreksjonen virker fremover. De som fikk sakene avgjort under den praksisen Norge er felt for, lever fortsatt med resultatet.
Her er spennet mellom rettighetene og virkeligheten. Retten til familieliv er norsk lov og går foran annen lov. EMD kan ikke selv oppheve et norsk vedtak eller bestemme hvor et barn skal bo. En dom fastslår om konvensjonen er krenket og kan gi erstatning, og staten må følge den opp. For familier som står i en sak i dag, er derfor det viktigste rådet å bruke EMDs prinsipper i Norge, mens saken pågår: krev en konkret vurdering av gjenforening, krev at samværet fastsettes med tanke på å styrke båndene, og ta opp artikkel 8 i hver instans. Da er saken også forberedt hvis den skal videre.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hvor mange ganger er Norge felt i EMD for barnevern?
Ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter har EMD per september 2026 avgjort 31 norske barnevernssaker. I 25 av dem fant domstolen at Norge hadde krenket retten til familieliv i EMK artikkel 8. NIM teller hver klager i en felles dom som en egen sak, slik at antallet dommer kan være lavere enn antallet saker.
Hva sier artikkel 8 om barnevern?
EMK artikkel 8 gir rett til respekt for familieliv. Et inngrep, som en omsorgsovertakelse eller begrensning av samvær, må ha hjemmel i lov og være nødvendig. EMD har lagt vekt på at omsorgsovertakelse som hovedregel er midlertidig, og at myndighetene må arbeide for gjenforening. Konvensjonen gjelder som norsk lov etter menneskerettsloven § 2.
Kan jeg klage barnevernssaken min til EMD?
Ja, når saken er ferdig behandlet i Norge. EMK artikkel 35 krever at nasjonale rettsmidler er uttømt, og klagen må komme innen fire måneder etter den siste avgjørelsen. Du bør ha tatt opp menneskerettighetene i de norske instansene. Klagen kan ikke være anonym.
Får man barnet tilbake hvis man vinner i EMD?
Ikke automatisk. EMD kan slå fast at Norge har krenket konvensjonen og tilkjenne erstatning, men domstolen bestemmer ikke hvor barnet skal bo. En fellende dom kan gi grunnlag for å be om ny behandling i Norge. Om barnet flytter hjem, avhenger av situasjonen og barnets beste når saken vurderes på nytt.
Hva er Strand Lobben-saken?
Strand Lobben m.fl. mot Norge er en storkammerdom fra EMD 10. september 2019. Domstolen kom til at Norge hadde krenket artikkel 8 i en sak om omsorgsovertakelse og adopsjon. Dommen slo fast hvordan hensynet til barnet skal veies mot målet om gjenforening, og fikk stor betydning for norsk rettspraksis.
Kilder
- Lovdata: Menneskerettsloven (LOV-1999-05-21-30) med EMK
- Lovdata: Menneskerettsloven § 3 – forrang
- Lovdata: Barnevernsloven § 7-2 – samvær
- NIM: De norske barnevernssakene i EMD – ofte stilte spørsmål (15.9.2026)
- NIM: EMD-dommer mot Norge (oversikt)
- EMD: Strand Lobben m.fl. mot Norge (storkammer, 10.9.2019), HUDOC
- Rettssikkerhet for alle: Felt 25 ganger i Strasbourg (22.9.2026)
- Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med advokat Erik Bryn Tvedt
- NIM: De norske barnevernssakene i EMD – ofte stilte spørsmål (oppdatert 16.9.2026) (kontrollert 20.11.2026)
- Europarådet: Norway – Committee of Ministers ends its supervision of child welfare cases (2025) (kontrollert 20.11.2026)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


