Nyheter · Veiviser
Hva er veirett, og hvordan oppstår den?
Veirett er retten til å bruke en vei over en annens eiendom. Den kan oppstå ved avtale, ved hevd, ved avgjørelse i jordskifteretten eller ved ekspropriasjon. Her er reglene i servituttloven, hevdsloven og veglova, og hva du bør sjekke før det blir strid.

Kortversjonen
- Veirett er en bruksrett, en servitutt, som gir rett til å bruke en vei over en annens grunn (servituttloven § 1).
- Veirett kan oppstå ved avtale, ved hevd, ved jordskifte eller ved ekspropriasjon. Ved hevd er hevdstiden normalt 20 år når vilkårene, blant annet god tro, er oppfylt, men 50 år for bruksrett som ikke viser seg av en fast tilstelling, unntatt nødvendig vei eller opplagsplass (hevdsloven § 8).
- Verken eieren eller den som har veiretten, må bruke sin rett slik at det er urimelig eller unødvendig til skade for den andre (servituttloven § 2).
- Jordskifteretten kan avgjøre om en veirett finnes, fastsette innholdet og gi ny veirett mot vederlag (veglova § 53).
- En tinglyst veirett er vernet mot nye eiere. En hevdet veirett gjelder selv om den ikke er tinglyst (tinglysingsloven § 21).
Veirett er retten til å kjøre, gå eller på annen måte bruke en vei som ligger på en annens eiendom. Det kan bli en kilde til konflikt mellom naboer, og mellom grunneiere og kommunen. Ofte er veiretten flere generasjoner gammel, og ingen har lenger oversikt over hva som egentlig ble avtalt. Veiviseren hører til temasiden om eiendomsrett og jordskifte.
Første del forklarer hvordan veirett oppstår, og hva den gir rett til. Andre del handler om en sak vi har dokumentert, og om hva vi ennå ikke vet.
Slik er reglene
Veirett er en servitutt
Juridisk er veirett en bruksrett over fremmed eiendom, en servitutt. Servituttloven § 1 gjelder særlige retter over fremmed fast eiendom «til einskilde slag bruk», og veirett er det klassiske eksempelet. Loven er skrevet på nynorsk, og reglene viker for det som er avtalt. Det første du må finne ut, er derfor hva som står i avtalen eller avgjørelsen som skapte veiretten.
Forskjellen på veirett og annen bruksrett er bare hva bruken gjelder. Veirett er én type bruksrett. Andre typer er retten til å ha vannledning, brygge eller parkering på en annens grunn.
Slik oppstår veirett
- Avtale: Den vanligste måten. Avtalen bør være skriftlig og tinglyst.
- Hevd: Har du brukt veien som om du hadde rett til det, i god tro, kan du ha hevdet veirett (hevdsloven § 7). Hevdstiden er normalt 20 år når veiretten viser seg av en fast tilstelling. For nødvendig vei er hevdstiden 20 år også når det ikke er en fast vei; ellers er hevdstiden 50 år (§ 8).
- Alders tids bruk: En ulovfestet regel om bruk over svært lang tid.
- Jordskifte eller skjønn: Jordskifteretten kan gi rett til å bygge eller bruke en privat vei over en annens eiendom mot vederlag, når inngrepet klart er mer til gagn enn skade (veglova § 53).
- Ekspropriasjon: Det offentlige kan tvangserverve rettigheter med hjemmel i lov, mot full erstatning.
Det finnes også en vanlig misforståelse: At kommunen vedlikeholder eller brøyter en vei, betyr ikke alene at kommunen eier grunnen eller har en privatrettslig veirett. Slike rettigheter krever et rettsgrunnlag; veglova har egne regler om offentlige og kommunale veier.
Hva veiretten gir rett til
Innholdet avhenger av grunnlaget. En avtale om gangadgang gir ikke rett til å kjøre lastebil. Etter servituttloven § 2 må verken eieren eller den som har veiretten, bruke sin rett slik at det er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for den andre. Ved vurderingen ser man på formålet med retten og hva som er i samsvar med tiden og forholdene. Det betyr at bruken kan utvikle seg noe over tid, men ikke ubegrenset.
Hvem som skal vedlikeholde veien, står ofte i avtalen. Står det ingenting, kan jordskifteretten gi regler om felles bruk og vedlikehold (jordskiftelova § 3-8) og fastsette at den som får bruke en eksisterende vei, skal betale en forholdsmessig del av utgiftene (veglova § 53 tredje ledd).
Flytting og avløsning
Etter servituttloven § 5 kan hver av partene kreve at veien flyttes eller at bruken fastlegges nærmere, hvis den som krever det, betaler kostnaden og den nye løsningen er minst like god for den andre. En veirett som klart er til mer skade enn gagn, kan eieren få avløst mot vederlag (§ 7). Vederlaget kan ikke settes lavere enn det retten er verd for den som har den.
Hevd og veirett henger tett sammen. Se Hva er hevd? Vilkårene, og hvor lang hevdstid som gjelder.
Står du i en veistrid, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Se også veiviserne Forliksrådet: slik fungerer det, og når du må gå dit først og Hva er tingretten, og hvilke saker behandler den?.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Vi har foreløpig dokumentert én sak om veirett i et filmintervju. Det er for lite til å si noe generelt om hvordan veistrider behandles i Norge, og vi tar ikke stilling til hvem som har rett i saken.
Egil Klubben kjøpte et lite småbruk på Vestlandet i 1989. Med på kjøpet fikk han, slik han beskriver det, en konflikt om en vei. Etter Klubbens syn ble spørsmålet om veien avgjort i en tinglyst avgjørelse for mange tiår siden, og den gjelder fortsatt. Slik Klubben beskriver saken, gjør kommunen krav på rettigheter til veien. Han har ikke sett dokumentasjon på hvordan kommunen skal ha fått dem. Etter hans opplevelse bruker kommunen sitt vedlikehold av veien som grunnlag for å omtale veien som kommunal, og kobler dette til eierskap i retten.
Dette er Klubbens fremstilling. Men spørsmålet saken reiser, er generelt og viktig: Hva er rettsgrunnlaget? Loven krever at en veirett eller eiendomsrett har et grunnlag, enten avtale, hevd, jordskifte eller ekspropriasjon. Vedlikehold alene er ikke et slikt grunnlag. Les mer i Han kjøpte et hus og arvet en veistrid.
Står du i en veistrid? Vi vil gjerne høre hvordan saken din har gått, og hva som skjedde i jordskifteretten eller tingretten. Ta kontakt via kontaktsiden. Vi publiserer ingenting om deg uten at du har sagt ja.
Slik går du frem
- Hent grunnboksutskrift og alle tinglyste dokumenter for begge eiendommene.
- Let etter gamle avtaler, skylddelinger og jordskiftesaker i statsarkivet og kommunen.
- Skriv ned hvordan veien har vært brukt, av hvem og hvor lenge.
- Be motparten skriftlig om å dokumentere grunnlaget for sin rett.
- Vurder jordskifteretten. Den kan avklare rettigheter og gi regler for bruken.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva er veirett?
Veirett er retten til å bruke en vei over en annens eiendom. Juridisk er det en servitutt, en særlig rett over fremmed fast eiendom etter servituttloven § 1. Innholdet avhenger av grunnlaget, for eksempel avtalen. Veiretten kan gjelde gange, kjøring eller annen bruk.
Hvordan oppstår veirett?
Veirett kan oppstå ved avtale, ved hevd etter hevdsloven §§ 2, 4 og 7, ved alders tids bruk, ved avgjørelse i jordskifteretten etter veglova § 53, eller ved ekspropriasjon. Ved hevd må vilkårene, blant annet god tro, være oppfylt. Hevdstiden er normalt 20 år, men 50 år for bruksrett som ikke viser seg av fast tilstelling, unntatt nødvendig vei eller opplagsplass, jf. hevdsloven § 8. At en vei er brøytet eller vedlikeholdt av noen, gir ikke i seg selv en privatrettslig veirett.
Hva er forskjellen på veirett og bruksrett?
Veirett er én type bruksrett. Bruksrett er samlebetegnelsen for retter til å bruke en annens eiendom på en bestemt måte, for eksempel vei, vannledning, brygge eller parkering. Reglene i servituttloven gjelder for alle slike retter, med mindre noe annet er avtalt.
Må veirett være tinglyst?
En avtalt veirett bør tinglyses. Etter tinglysingsloven § 20 går en tinglyst rett foran senere rettigheter, og en kjøper i god tro kan som hovedregel se bort fra en avtalt rett som ikke er tinglyst. En veirett vunnet ved hevd gjelder likevel uten tinglysing, etter § 21 andre ledd.
Kan veien flyttes?
Ja. Etter servituttloven § 5 kan hver av partene kreve at veien flyttes eller at bruken fastlegges nærmere, hvis den som krever det, betaler kostnaden og den nye løsningen er minst like god for den andre parten. Jordskifteretten kan også avgjøre krav om flytting etter veglova § 53.
Kilder
- Lovdata: Servituttloven § 1 – særlige retter over fremmed eiendom
- Lovdata: Servituttloven § 2 – urimelig eller unødvendig skade eller ulempe
- Lovdata: Servituttloven § 5 – omskiping (flytting)
- Lovdata: Hevdsloven § 7 – brukshevd
- Lovdata: Veglova § 53 – privat veg over annen manns grunn
- Lovdata: Jordskiftelova § 3-8 – regler om sambruk
- Lovdata: Tinglysingsloven §§ 20 og 21 – rettsvern
- Rettssikkerhet for alle: Egil Klubben – Jordskiftedommen
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.



