Nyheter · Veiviser
Hva er hevd? Vilkårene, og hvor lang hevdstid som gjelder
Hevd betyr at du kan få eiendomsrett eller bruksrett til noe fordi du har brukt det som om det var ditt, lenge nok og i god tro. For fast eiendom er hevdstiden som hovedregel 20 år. Her er vilkårene i hevdsloven, og hva du bør vite før du bygger en sak på hevd.

Kortversjonen
- Hevd er en måte å få eiendomsrett eller bruksrett på gjennom langvarig bruk (hevdsloven § 1).
- Hevdstiden er 20 år for fast eiendom og 10 år for løsøre (§ 2). For bruksrett som ikke viser seg av en fast innretning, er den 50 år (§ 8).
- Du må ha vært i god tro: Den som vet eller burde ha visst at han ikke eier, hevder ikke (§ 4).
- Den som har tingen til leie, lån, forvaring eller pant, kan ikke hevde eiendomsrett (§ 5).
- En hevdet rett er vernet selv om den ikke er tinglyst (tinglysingsloven § 21).
Hevd er en regel om at rettigheter kan oppstå gjennom tid. Har du brukt et stykke land, en vei eller en brygge som om det var ditt, i lang nok tid og i god tro, kan du ha vunnet rett til det, selv om du aldri har kjøpt det. Regelen skal skape ro om forhold som har vart lenge, slik at gamle tvister ikke kan blusse opp igjen etter flere tiår. Veiviseren hører til temasiden om eiendomsrett og jordskifte.
Første del forklarer vilkårene i hevdsloven. Andre del er kort, fordi vi ennå ikke har dokumentert medlemmers erfaringer med hevd, og det sier vi rett ut.
Slik er reglene
Hva kan man hevde?
Etter hevdsloven § 1 kan det vinnes hevd på eiendomsrett eller bruksrett til ting. Med ting menes fast eiendom, løsøre og verdipapirer. Loven er skrevet på nynorsk og heter offisielt hevdslova. Det finnes unntak for kulturgjenstander som er stjålet eller ulovlig utgravd.
Eiendomshevd: 20 år og god tro
Etter § 2 hevder den som har en ting som sin egen i 20 år i sammenheng, eiendomsrett. For løsøre og verdipapirer er hevdstiden 10 år. Har flere hatt tingen etter hverandre, og overgangen mellom dem er lovlig, kan tiden deres legges sammen (§ 3). Det betyr at du kan regne med tiden til den du kjøpte av.
Bruken må ha vært som eier. Det holder ikke å ha gått over en eiendom av og til. Du må ha brukt og behandlet området slik en eier ville gjort, for eksempel ved å slå, gjerde inn, bygge eller holde det ved like. At bruken har vært synlig, kan ha betydning for bevisene og for om den fremstår som eierbruk.
Det viktigste vilkåret er god tro. Etter § 4 hevder ikke den som vet at han ikke eier tingen. Det samme gjelder den som ikke vet det fordi han ikke har vært så aktsom som han burde. Du kan altså ikke hevde noe du visste eller burde ha forstått at tilhørte naboen. Har du tingen til leie, lån, forvaring eller pant, kan du heller ikke hevde eiendomsrett (§ 5), fordi bruken da bygger på den andres rett.
Brukshevd: retten til å bruke
Den som bruker en ting som om han hadde bruksrett, hevder bruksrett. Etter § 7 gjelder dette også særlige bruksretter, «som vegrett og anna». Reglene om 20 år og god tro gjelder tilsvarende. For bruksretter som ikke viser seg av en fast innretning, er hevdstiden 50 år (§ 8). Men det gjelder ikke rett til nødvendig vei eller opplagsplass, og for dem er hevdstiden fortsatt 20 år. Hvordan veirett ellers oppstår, står i Hva er veirett, og hvordan oppstår den?.
Når hevden avbrytes, og når andres rett faller bort
Hevden stopper hvis eieren går til søksmål og vinner, eller hvis du mister tingen og ikke får den tilbake innen to år (§ 6). Hevd kan også virke motsatt vei. Brukes en ting i strid med en annens særlige rett i hevdstiden, faller den retten bort ved såkalt mothevd (§ 9). En bruksrett som ikke er brukt i hele hevdstiden, kan falle bort ved frihevd, men ikke hvis det var en rettslig hindring for bruken (§ 10).
Hevd og grunnboken
En rett som er vunnet ved hevd, trenger ikke være tinglyst for å gjelde. Etter tinglysingsloven § 21 andre ledd har tinglysing ingen betydning for rettserverv ved hevd. Det kan overraske den som kjøper en eiendom og stoler på grunnboken. Det er derfor lurt å spørre selgeren og naboene om bruk som ikke står i papirene. Vil du ha retten registrert, må du som regel få en avtale med eieren eller en dom eller avgjørelse fra jordskifteretten eller tingretten.
Hevd eller alders tids bruk?
Alders tids bruk er en eldre, ulovfestet regel. Den krever bruk over svært lang tid, ofte flere generasjoner, og god tro om at bruken er rettmessig. Den brukes særlig der vilkårene for hevd ikke er oppfylt, for eksempel ved bruk som ikke har vært «som eier». Skillet er krevende, og det bør vurderes av en advokat i den konkrete saken.
Står du i en strid om grenser eller bruk, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Se også veiviserne Forliksrådet: slik fungerer det, og når du må gå dit først og Hva er tingretten, og hvilke saker behandler den?.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Vi har ennå ikke dokumentert medlemmers erfaringer med saker der hevd har vært avgjørende. Derfor skriver vi ikke noe om hvordan slike saker går i praksis, før vi har det på plass.
Det vi har dokumentert, er saker der langvarig bruk og gamle avtaler står mot hverandre. Egil Klubben kjøpte et småbruk på Vestlandet og fikk med seg en konflikt om en vei. Etter hans syn gjelder en tinglyst avgjørelse fra 1940-tallet fortsatt, mens kommunen gjør krav på rettigheter til veien. Saken er beskrevet i Han kjøpte et hus og arvet en veistrid. Det er Klubbens fremstilling, og vi tar ikke stilling til hvem som har rett. Men saken viser hvor mye som kan stå på spill når bruk over tid møter papirene i grunnboken.
Har du vunnet eller tapt en sak om hevd, eller står du i en nå? Vi vil gjerne høre hvordan det har gått: hvordan bruken ble bevist, hvor lang tid det tok, og om jordskifteretten eller tingretten forsto sakens historie. Ta kontakt via kontaktsiden. Vi publiserer ingenting om deg uten at du har sagt ja.
Slik går du frem
- Skriv ned når bruken begynte, hvem som har brukt, og hvordan.
- Samle bevis: gamle flyfoto, kart, bilder, kvitteringer for vedlikehold og vitner.
- Hent ut grunnboksutskrift og alle tinglyste dokumenter på eiendommene.
- Sjekk om bruken bygger på leie, lån, forvaring, pant eller en annen rett til å sitte med tingen. Det kan hindre eiendomshevd, jf. hevdsloven § 5. Ved bruksrett og uklart avtalegrunnlag må hevd vurderes konkret.
- Få hjelp av en advokat før du går til jordskifteretten eller tingretten.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Hva er hevd?
Hevd er en måte å få eiendomsrett eller bruksrett på gjennom langvarig bruk. Etter hevdsloven § 2 hevder den som har en ting som sin egen i 20 år i sammenheng, eiendomsrett. Bruksrett kan hevdes etter § 7. Vilkåret er blant annet at du har vært i god tro, jf. § 4.
Hva er vilkårene for hevd?
Du må ha brukt tingen som eier, eller som om du hadde bruksrett, sammenhengende i hele hevdstiden. Du må ha vært i god tro, altså ikke ha visst eller burde ha visst at du ikke hadde rett, jf. hevdsloven § 4. Bruken kan ikke bygge på leie, lån, forvaring eller pant, jf. § 5.
Hvor lang er hevdstiden?
Hevdstiden er 20 år for fast eiendom og 10 år for løsøre og verdipapirer, etter hevdsloven § 2. For bruksrett som ikke viser seg av en fast innretning, er hevdstiden 50 år etter § 8, men ikke for rett til nødvendig vei eller opplagsplass. Tiden til tidligere eiere kan regnes med, jf. § 3.
Kan man hevde veirett?
Ja. Etter hevdsloven § 7 kan man hevde bruksrett, også «vegrett». Det krever 20 års bruk som om du hadde veirett, i god tro. Er det ingen fast vei, men for eksempel kjøring over et jorde, kan hevdstiden være 50 år etter § 8, men ikke når det gjelder nødvendig vei.
Må hevd tinglyses?
Nei. Etter tinglysingsloven § 21 andre ledd har tinglysing ingen betydning for rettserverv ved hevd. En hevdet rett gjelder derfor også overfor en ny eier som ikke kjente til den. Vil du ha retten registrert i grunnboken, trenger du som regel en avtale med eieren eller en rettslig avgjørelse.
Kilder
- Lovdata: Hevdsloven § 2 – eiendomshevd
- Lovdata: Hevdsloven § 4 – god tro
- Lovdata: Hevdsloven § 7 – brukshevd
- Lovdata: Hevdsloven § 8 – hevdstid for bruksrett
- Lovdata: Tinglysingsloven § 21 – rettserverv uten tinglysing
- Rettssikkerhet for alle: Han kjøpte et hus og arvet en veistrid
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.



