Vi har snart 100 000 følgere i alle kanaler. Takk for at du følger oss!
Rettssikkerhet for alle startet som en uformell gruppe varslere som kom sammen våren 2025. Det var varslere fra alle typer sakskomplekser: varslingssaker i offentlig etat, barnevernssaker, straffesaker — og mennesker som er utsatt for urett fra alle instanser i forvaltningen og fra politiet, påtalemyndigheten og domstolene.
Varslerne kom sammen for å finne støtte i hverandre, og våren 2025 startet samtalen om hvorvidt vi kunne bygge en organisasjon som la press på myndighetene for å iverksette reell rettssikkerhet, og få på plass kvalitetssikringsorganer som holder alle disse personene og instansene ansvarlige for sine handlinger. I september 2025 ble vi formelt en forening, og vi har nå vært en forening i 13 måneder.
Hva har vi fått til så langt?
1. Med alle våre intervjuer med mennesker som er utsatt for urett, og med fagfolk — primært advokater som jobber i rettsstaten — har vi fått satt søkelys på at den norske rettsstaten er langt fra det den utgir seg for å være i offentligheten.
2. Vi har fått satt søkelys på manglende kvalitetssikring i de kontrollorganene som skulle vært der nettopp for kvalitetssikring: Sivilombudet, Spesialenheten og ankesystemet i domstolene.
3. Det å sette lys på tallene i seg selv er veldig effektivt.
Når over 90 % av menneskene som går til søksmål mot staten etter å ha vært utsatt for urett, taper, så handler ikke alle de sakene om dokumentasjon. Det handler om dommere som er partiske og som holder med staten de jobber for.
4. Når kun 3 % av anmeldelsene inn til Spesialenheten mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten fører til en straffereaksjon, så betyr det at det er et sandpåstrøingsorgan og ikke en reell kontrollinstans for disse lovbruddene.
5. Definisjonsnarrativet.
Enkeltpersoner som er utsatt for urett i politiet, påtalemyndigheten og domstolene, både i straffesaker og i sivile saker, har veldig vanskelig for å bli trodd. Belastningen er umenneskelig. Det å gå sammen i et fellesskap der man kan dele erfaringer med hverandre, og det å forstå at man ikke er alene, er en stor støttefunksjon.
6. Våre medlemmer er mennesker som er utsatt for urett i forvaltningen og i rettsstaten.
Vi har også mange medlemmer som ønsker å følge med på det som foregår, fordi de kan ha en reell påvirkningskraft i sine stillinger. Vi har lokal- og regionalpolitikere som medlemmer, og vi har mennesker som har arbeidet i forvaltningen hele veien opp på departementsnivå, i både UD, Kunnskapsdepartementet og andre steder. Det sitter personer i foreningen med høy kompetanse innen forvaltningsrett, som vet hvordan dette systemet fungerer.
7. Vi har hjulpet en familie i kraft av et videointervju,
og vi har bidratt til at en familie har fått barna sine tilbake fra barnevernet. To barn som kun ønsket å bo sammen med hverandre, og hjemme hos mor og far.
8. Vi har sendt inn klager og anmeldelser
Vi har både klaget inn og anmeldt beviselige alvorlige lovbrudd i barnevernet, som umiddelbart ble henlagt av politiet. Det er bevis for at politiet samarbeider med barnevernet om å dekke over kriminalitet utført mot barn som er under statens ansvar.
9. Om å lese kollektive prosesser.
Hvis man kun ser på hva hvert enkelt miljø får til alene, så går man glipp av mye informasjon. I stedet for å holde fokus på hva vi har fått til som organisasjon, tenker vi mye bredere.
Vi har et uformelt samarbeid med alle de andre som setter søkelyset på den samme problematikken: manglende rettssikkerhet for befolkningen i Norge. Det gjelder både andre foreninger og organisasjoner, mindre sammenslutninger og miljøer som arbeider for å fremme rettssikkerhet, og det gjelder podkastverter og såkalte alternative medier.
Når det står mange miljøer og personer og banker inn mot det samme fjellet, fra ulike vinkler og posisjoner, så er det ikke så lett å vite akkurat hvilket slag det var som gjorde at et stort flak løsnet.
Avdekkingen A-krimsenteret i Tønsberg gjorde, med sin granskning av tilbydere av tjenester til barnevernet i Sør-Øst politidistrikt, der man fant kriminalitet knyttet til 16 av dem, har vi aldri hørt om i tilknytning til det vi har gjort. Men den kommer parallelt med alle videoene der vi har personer som forteller om de samme forholdene.
Det er viktig å lese disse bevegelsene kollektivt. Hvis man setter nok lys på sakene, så vil det være mulig for krefter som arbeider andre steder å fortsette belysningen av de samme sakene. Det er det som er viktig.
10. Nivået vi er på nå, handler om bevisstgjøring.
Nær 100 000 følgere betyr under 3 % av den voksne befolkningen i Norge. Det er en liten andel, men det er en start.
Hvis du gjør det — en handling som tar deg fire–fem minutter til sammen — så kommer vi lenger. Så bidrar du til å spre budskapet, og øke antall følgere som får med seg dokumentasjonen om virkeligheten bak fasaden.
Vil du gjøre det for oss i dag?