Nyheter · Veiviser
Avhør hos politiet: rettighetene dine som mistenkt og som vitne
Som hovedregel har du ikke plikt til å forklare deg for politiet, verken som mistenkt eller vitne. Straffeprosessloven § 230 har enkelte unntak. Du må likevel møte når du blir innkalt. Som mistenkt har du rett til forsvarer, og du har rett til å lese gjennom og rette forklaringen før du skriver under.

Kortversjonen
- Som hovedregel kan politiet ikke pålegge noen å forklare seg (straffeprosessloven § 230). Du må likevel møte når du er innkalt.
- Før avhøret skal mistenkte få vite hva saken gjelder, og at det ikke er plikt til å forklare seg (§ 232).
- Mistenkte har rett til forsvarer på ethvert trinn av saken (§ 94). I mange saker betaler staten.
- Løfter, uriktige opplysninger, trusler og tvang skal ikke brukes i avhør (§ 92).
- Forklaringen skal leses opp til godkjenning. Du kan be om rettelser og la være å skrive under hvis den ikke stemmer (§ 230).
Når politiet kaller deg inn til avhør, har du plikt til å møte, men som hovedregel ikke til å forklare deg. Det gjelder både når du er mistenkt og når du er vitne. Er du mistenkt, skal du få vite hva saken gjelder før avhøret starter, og du har rett til å ha med forsvarer. Du har også rett til å lese gjennom og rette det som er skrevet ned. Veiviseren hører til temasiden om politiet og etterforskningen.
Slik er reglene
Møteplikt, men ingen forklaringsplikt
Politiet kan ta opp forklaring fra mistenkte, vitner og sakkyndige, men kan som hovedregel ikke pålegge noen å forklare seg (straffeprosessloven § 230). Du må likevel møte på politistasjonen når du blir innkalt, slik at politiet kan få avklart om du vil forklare deg. Uteblir du uten gyldig grunn, kan du bli hentet. Offentlige tjenestemenn og andre som handler på vegne av stat eller kommune, har likevel plikt til å forklare seg om forhold de er blitt kjent med i stillingen eller vervet, dersom det kan skje uten å krenke taushetsplikt etter lov, forskrift eller instruks.
For vitner er det en forskjell mellom politiet og retten: Hos politiet er det som hovedregel frivillig å forklare seg. I retten har vitner som hovedregel plikt til å forklare seg (§ 108).
Som mistenkt eller siktet
- Du skal få vite hva saken gjelder, og at du ikke har plikt til å forklare deg (§ 232).
- Du har rett til forsvarer på ethvert trinn av saken (§ 94). Be om det før avhøret starter. Er du pågrepet, eller er saken alvorlig, får du ofte oppnevnt offentlig forsvarer som staten betaler (§§ 98 og 100).
- Avhøret skal være rettferdig. Løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang skal ikke brukes for å få deg til å forklare deg (§ 92).
- Du kan når som helst stoppe avhøret, ta en pause eller be om å snakke med forsvareren.
- Er du under 18 år, bør vergen som regel få være til stede. Når etterforskning settes i gang mot barn under 18 år og saken ikke er bagatellmessig, skal politiet underrette barnevernstjenesten; er barnet i institusjon, skal også institusjonen underrettes (§§ 232 og 232 a).
- Du kan be om innsyn i sakens dokumenter (§ 242), se veiviseren om innsyn i straffesak.
Det som skrives ned
Forklaringen skal skrives ned, leses opp til godkjenning og så vidt mulig skrives under (§ 230). I mange avhør skriver politiet et sammendrag, ikke ordrett. Les sammendraget nøye. Stemmer det ikke med det du sa, ber du om rettelse før du godkjenner. Du har ingen plikt til å skrive under på noe du ikke kjenner deg igjen i. Spør også om avhøret blir tatt opp med lyd og bilde.
Slik skal norsk politi avhøre
Norsk politi bruker K.R.E.A.T.I.V.-metoden. Den bygger på at avhøret skal innhente informasjon, ikke presse fram en tilståelse, og at etterforskeren skal holde flere forklaringer åpne. Metoden har vært med på å forme de internasjonale Méndez-prinsippene fra 2021. Vi har skrevet om den i Metoden Norge lærer bort til verden og i Hva er forskjellen på en hypotese og en konspirasjonsteori?
Har du vært i et avhør du ikke kjenner deg igjen i? Du er ikke alene. Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Erfaringen fra hundrevis av medlemmer i Rettssikkerhet for alle er dessverre at avhøret ikke alltid følger metoden politiet selv lærer bort. Det er medlemmenes erfaring fra sakene foreningen har innsyn i, ikke en undersøkelse av alle avhør i Norge.
Det som går igjen, er beskrivelser av avhør der spørsmålene bare pekte i én retning, og av skriftlige sammendrag som ikke gjengir det som ble sagt. I serien K.R.E.A.T.I.V.-metoden mot virkeligheten går styreleder Vigdis Bollerud, som selv har arbeidet i politiet, gjennom hva metoden krever, og hva medlemmene melder om egne erfaringer.
Et konkret problem er hvordan avhør blir dokumentert. I Visste du at norsk politi fremdeles sitter og skriver avhør på datamaskin? peker vi på at teknologi for ordrett transkribering finnes. Når avhøret bare finnes som et sammendrag, er det etterforskerens ord som står igjen.
Hvis systemet hadde fungert slik det er ment, ville rettighetene i første del og K.R.E.A.T.I.V.-metoden gitt et avhør du kan stole på. Det er fortsatt rettighetene du skal bruke. Medlemmene våre har lært at det lønner seg å be om forsvarer først og å lese sammendraget svært nøye før de godkjenner det.
Har du vært avhørt i en sak? Bli medlem her.
Kilder
- Lovdata: Straffeprosessloven §§ 230–234 – avhør hos politiet
- Lovdata: Straffeprosessloven §§ 92, 94, 98, 100 og 108
- Méndez-prinsippene (Principles on Effective Interviewing for Investigations and Information Gathering, 2021)
- Rettssikkerhet for alle: Metoden Norge lærer bort til verden
- Rettssikkerhet for alle: K.R.E.A.T.I.V.-metoden mot virkeligheten, episode 1 av 5
- Rettssikkerhet for alle: Visste du at norsk politi fremdeles sitter og skriver avhør på datamaskin?
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 21.11.2026.
Publisert 21. november 2026 · Sist oppdatert 21.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


