Nyheter · Veiviser
Klage på henleggelse: slik klager du til statsadvokaten
Har politiet henlagt anmeldelsen din, kan du klage innen tre uker. Klagen sendes til politiet, som vurderer om vedtaket skal omgjøres; hvis ikke går den normalt videre til statsadvokaten. Her er reglene, hva henleggelsesgrunnen betyr, og hva medlemmene våre har opplevd.

Kortversjonen
- En henleggelse kan påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet (straffeprosessloven § 59 a).
- Klagefristen er tre uker fra du fikk underretning om henleggelsen.
- Klagen sendes til den påtalemyndigheten som henla saken. Hvis vedtaket ikke omgjøres, går klagen til nærmeste overordnede påtalemyndighet. Har politiet henlagt, er klageinstansen normalt statsadvokaten; har statsadvokaten henlagt som første instans, er klageinstansen riksadvokaten.
- Fornærmede og andre med rettslig klageinteresse kan klage. Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages.
- Be om innsyn i dokumentene før du skriver, og pek på konkrete etterforskningsskritt som ikke er gjort.
Du klager på en henleggelse ved å skrive til den påtalemyndigheten som henla saken, innen tre uker etter at du fikk beskjed om at saken er henlagt. Den instansen vurderer om vedtaket skal omgjøres; hvis ikke går klagen til nærmeste overordnede påtalemyndighet. Har politiet henlagt, er klageinstansen normalt statsadvokaten. Veiviseren hører til temasiden om påtalemyndigheten.
Slik er reglene
Når noen anmelder et lovbrudd, skal politiet etterforske hvis det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold (straffeprosessloven § 224). Politiet kan henlegge saken, det vil si avslutte den uten tiltale (§ 67). En henleggelse er en avgjørelse du kan klage på.
Hva henleggelsesgrunnen betyr
Underretningen oppgir en grunn, ofte med en kode. Grunnen sier mye om hva klagen bør handle om:
- Intet straffbart forhold anses bevist / etter bevisets stilling: Politiet mener bevisene ikke er sterke nok. Klagen bør vise hvilke bevis som ikke er innhentet, eller hvorfor bevisene er sterkere enn politiet har lagt til grunn.
- Forholdet er ikke straffbart: Politiet mener det du anmeldte, ikke er et lovbrudd. Klagen bør vise hvilken bestemmelse du mener er overtrådt.
- Ukjent gjerningsperson: Klagen bør vise hvilke spor som kan føre til gjerningspersonen.
- Manglende kapasitet: Saken er henlagt fordi politiet prioriterer andre saker. Klagen bør vise hvorfor saken er alvorlig nok til å prioriteres.
Steg for steg
- Noter datoen du mottok underretningen. Fristen løper fra da.
- Be om innsyn i saksdokumentene, slik at du ser hva som er gjort. Når saken er henlagt, kan fornærmede kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter etter § 28, med de begrensningene som følger av loven. Er saken fortsatt under etterforskning, reguleres innsyn blant annet av § 242. Se veiviseren om innsyn i straffesak.
- Rekker du ikke å få innsyn innen fristen, send en kort klage og skriv at utfyllende begrunnelse kommer.
- Skriv klagen konkret: Hvilke vitner er ikke avhørt? Hvilke dokumenter, bilder, meldinger eller logger er ikke innhentet? Hva viser bevisene som politiet ikke har vurdert?
- Legg ved det du har, nummerert og i datorekkefølge.
- Be om bekreftelse på at klagen er mottatt og sendt videre.
Gjelder saken en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten som kan ha begått et straffbart forhold i tjenesten, er det Spesialenheten som etterforsker (påtaleinstruksen § 34-1).
Står du i en sak som er henlagt? Du er ikke alene. Bli medlem her.
Vanlige spørsmål
- Kan jeg klage selv om jeg ikke har advokat? Ja. Klagen kan skrives av deg selv. Har du bistandsadvokat, kan advokaten skrive den.
- Hva hvis statsadvokaten også sier nei? Har statsadvokaten avgjort klagen som klageinstans, kan du ikke klage videre. Riksadvokaten kan likevel ta opp saken av eget tiltak, og du kan sende en henvendelse dit med nye opplysninger.
- Kan jeg anmelde på nytt? Har du nye opplysninger, kan du sende dem til politiet og be om at saken gjenopptas. Det er ikke en klage, men en henvendelse med nye opplysninger i saken.
- Hvor lang tid tar klagebehandlingen? Det varierer mellom statsadvokatembetene. Be om en antatt behandlingstid når du får bekreftelse på at klagen er mottatt.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Erfaringen fra hundrevis av medlemmer i Rettssikkerhet for alle er dessverre at anmeldelser blir henlagt uten at åpenbare etterforskningsskritt er tatt, og at klagen sjelden fører fram. Det er medlemmenes erfaring. Vi har ikke tall som viser hvor ofte klager blir tatt til følge.
Lena Marthinsen forteller i saken Pågripelsen som ble avlyst om syv år med vold. Etter at hun anmeldte, var pågripelsen klar, ifølge Marthinsen. Neste morgen ble saken overført til et annet politidistrikt, og senere ble den henlagt. Politivarsler Vigdis Bollerud har fortalt i filmintervjuet at anmeldelsene hennes ble henlagt. Anne Lise Breidalseter forteller i sitt intervju om en straffesak hun mener aldri skulle vært reist.
Flere medlemmer forteller også at de ikke fikk vite hva som faktisk var gjort i saken før den ble henlagt, og at det var først etter innsyn at de så hvilke vitner som aldri ble avhørt. Det er derfor vi anbefaler å be om innsyn før du skriver klagen.
Hvis systemet hadde fungert slik det er ment, ville reglene i første del ha sikret at hver anmeldelse ble etterforsket grundig, og at klagen ble en reell ny vurdering. Det er fortsatt reglene du skal bruke. Medlemmene våre har lært at en klage som peker på konkrete, manglende etterforskningsskritt, har størst sjanse.
Vil du ha fellesskap og verktøy? Bli medlem her.
Kilder
- Lovdata: Straffeprosessloven § 59 a – klage over påtalevedtak
- Lovdata: Straffeprosessloven §§ 28, 67, 224 og 242
- Lovdata: Påtaleinstruksen kapittel 34 (Spesialenheten)
- Riksadvokaten
- Rettssikkerhet for alle: Pågripelsen som ble avlyst
- Rettssikkerhet for alle: Vigdis Bollerud (filmintervju)
- Rettssikkerhet for alle: Anne Lise Breidalseter (filmintervju)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 21.11.2026.
Publisert 21. november 2026 · Sist oppdatert 21.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


