Nyheter · Vold i nære relasjoner
Psykisk, økonomisk, seksuell og fysisk vold
Vold i nære relasjoner er mer enn slag. Loven rammer også trusler, kontroll og seksuelle overgrep. Her er hva de nasjonale undersøkelsene viser om omfanget – og hvor lite av det politiet får vite om.

Kortversjonen
- Straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner omfatter trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold og andre krenkelser – også psykisk mishandling.
- Én av ti kvinner i Norge har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra en partner, viser den nasjonale omfangsundersøkelsen fra 2023.
- 14 prosent av kvinnene har vært utsatt for voldtekt ved makt eller tvang. 11 prosent har vært utsatt for voldtekt mens de sov eller var ruset.
- Politiet kjente til volden hos bare én av fem som var utsatt for voldtekt, og hos én av tre som var utsatt for alvorlig fysisk vold.
- For økonomisk vold finnes det ingen nasjonale tall i de offentlige kildene vi har gått gjennom.
Vold i nære relasjoner er en av de vanligste formene for alvorlig kriminalitet i Norge, og en av dem politiet sjeldnest får vite om. Den kan være psykisk, økonomisk, seksuell og fysisk – ofte flere av dem samtidig, og ofte over lang tid. Hvordan politiet håndterer sakene når de først blir anmeldt, samler vi under politiet og etterforskningen.
Hva loven rammer
Straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner gjelder den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser alvorlig eller gjentatt mishandler en partner, en tidligere partner eller et familiemedlem. Bestemmelsen dekker også psykisk mishandling. Psykisk vold kan altså anmeldes, selv om ingen har slått.
Psykisk vold er trusler, kontroll, overvåking, nedverdigelse og isolering fra venner og familie. NKVTS fant at kvinner og menn i omtrent like stor grad rapporterer kontrollerende atferd fra partner. Men kvinner er langt mer utsatt for den alvorlige volden, og flere kvinner enn menn sier at de var redde for å bli skadet eller drept.
Økonomisk vold er kontroll over penger, bolig og eiendeler: at den ene bestemmer over lønnen, tar opp lån i den andres navn eller hindrer den andre i å jobbe. Den er vanskeligere å telle. I de offentlige kildene vi har gått gjennom, har vi ikke funnet nasjonale tall for hvor mange som utsettes for den.

Seksuell vold er voldtekt og andre seksuelle overgrep, også i et parforhold. Over én av ti kvinner (14 prosent) har opplevd voldtekt ved makt eller tvang minst én gang i livet, og 11 prosent har vært utsatt for voldtekt mens de sov eller var ruset. Én av tjue kvinner har vært utsatt for voldtekt ved makt eller tvang fra en partner. Forskerne kobler det til at kvinner ofte blir voldtatt av noen de kjenner.
Fysisk vold er slag, spark, kvelertak og angrep med gjenstander. Én av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra en partner. Blant menn er tallet tre prosent.
Slik er tallene funnet
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) spurte i 2023 over 4 000 kvinner og menn mellom 18 og 74 år om erfaringer med vold og overgrep. Det er den andre store omfangsundersøkelsen i Norge. Den første kom i 2014. Fordi folk blir spurt direkte, fanger undersøkelsen også opp volden som aldri blir anmeldt – og det er mesteparten.

De fleste anmelder aldri
Det kanskje viktigste tallet i undersøkelsen er hvor få saker politiet får vite om. Bare én av fem som var utsatt for voldtekt, hadde fått saken til politiet. De vanligste grunnene til ikke å anmelde var at volden ikke føltes alvorlig nok, at man ikke ville involvere politiet, og at man fryktet hva en anmeldelse ville føre til. Hva som skjer med sakene som faktisk blir anmeldt, har vi gått gjennom i voldtektssakene i straffesakskjeden og i hvorfor alvorlige saker blir henlagt.
Når volden ender i drap
I 2024 ble ti personer drept av en nåværende eller tidligere partner eller kjæreste. Ni av dem var kvinner. Det er flere enn snittet for de ti foregående årene. Totalt ble 65 prosent av drapsofrene det året drept av noen i en nær relasjon.
Partnerdrapsutvalget fant at de fleste partnerdrapene skjedde etter ett eller flere forvarsler, skriver Riksrevisjonen. Politiet og hjelpeapparatet satte ikke inn forebyggende tiltak tidsnok.
Ett eksempel: Lena
Lena Marthinsen levde i nesten åtte år i et forhold hun beskriver som preget av kontroll, vold og voldtekter – alle de fire formene i samme forhold. Ifølge henne solgte hun huset sitt for å kjøpe et nytt sammen med mannen, og det felles huset ble aldri kjøpt. Hun anmeldte ikke selv. Det var sykehuset som varslet politiet i juni 2021.

Jeg tør ikke anmelde.
Les mer om Lenas sak her: Datingappen. Første del handler om kontrollen, volden, natten på legevakten og anmeldelsen. Andre del handler om pågripelsen som ble stanset, etterforskningen og de to henleggelsene.
Åpne spørsmål
- Hvor mange av sakene om mishandling i nære relasjoner som anmeldes hvert år, ender med tiltale – og hvor mange henlegges på bevisets stilling?
- Hvorfor finnes det ingen nasjonale tall for økonomisk vold?
- Hvor mange kvinner som blir drept av en partner, har anmeldt ham på forhånd?
Er du utsatt for vold nå? Ring politiet på 112 ved akutt fare eller Vold- og overgrepslinjen på 116 006. Har du erfaringer med hvordan politiet og påtalemyndigheten håndterte saken din? Bli medlem her.
Les mer
- Den store saken: Datingappen, del 1 – fra datingside til anmeldelse · del 2 – pågripelsen som ble stanset
- Serien: 1 513 anmeldte voldtekter. 128 tiltaler
- Serien: Hvordan kan en så alvorlig sak bli henlagt?
- Serien: «Kom til oss», sier politiet
- Den første saken om Lena: Pågripelsen som ble avlyst
- Temaside: Politiet og etterforskningen · Påtalemyndigheten
- Bli medlem her
Kilder
- NKVTS rapport 1/2023: Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen
- Kripos: Nasjonal drapsoversikt 2024 (15.1.2025)
- Riksrevisjonen: Dokument 3:8 (2021–2022), undersøkelse av myndighetenes arbeid mot vold i nære relasjoner
- Rettssikkerhet for alle: Lena Marthinsen – filmintervjuet og dokumentasjonen
Publisert 18. november 2026 kl. 21.05 · Oppdatert 18.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


