Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Henleggelse

Hvordan kan en så alvorlig sak bli henlagt?

Seks av ti avgjorte voldtektssaker blir henlagt på bevisets stilling. Hvorfor kan en sak være sterk nok til pågripelse, men for svak til tiltale? Slik fungerer henleggelser – og dette kan du gjøre hvis det skjer i din sak.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • En straffesak skal henlegges når påtalemyndigheten ikke mener den kan bevise straffeskyld i retten (straffeprosessloven § 62 a).
  • Henleggelse på bevisets stilling er den vanligste avgjørelsen i voldtektssaker. I 2024 gjaldt det 793 av 1 301 saker.
  • Fornærmede kan klage til statsadvokaten. Fristen er tre uker fra underretningen kom frem (§ 59 a).
  • En sak henlagt på bevisets stilling kan tas opp igjen hvis det senere kommer bevis av vekt (§ 74).
  • Som fornærmet kan du be om å se dokumentene i saken (§ 242).

En henleggelse er påtalemyndighetens beslutning om at en straffesak ikke skal gå videre til retten. Den er ikke en frifinnelse, og den betyr ikke at politiet mener at ingenting har skjedd. Den betyr at påtalemyndigheten ikke tror den kan bevise straffeskyld. For den som har anmeldt, kan beslutningen likevel føles endelig. Svaret på hvorfor så mange alvorlige saker ender slik, ligger i reglene for påtalemyndigheten – og i hvordan de blir brukt.

To ulike beviskrav

For å pågripe noen kreves «skjellig grunn til mistanke». Det betyr at det er mer sannsynlig at personen har begått handlingen enn at han ikke har det. For å ta ut tiltale kreves langt mer: Påtalemyndigheten må selv være overbevist om at vedkommende er skyldig, og mene at det kan bevises i retten utover rimelig tvil.

En sak kan altså være sterk nok til pågripelse og likevel for svak til tiltale. Når vitneforklaringene spriker og det ikke finnes tekniske bevis, blir det strenge beviskravet ofte avgjørende.

Henleggelsesgrunnene

Det finnes flere typer henleggelser. «Bevisets stilling» betyr at påtalemyndigheten mener det ikke kan bevises hvem som har gjort hva. «Intet straffbart forhold bevist» betyr at påtalemyndigheten mener det ikke kan bevises at noe straffbart har skjedd. «Kapasitet» – henleggelse fordi forfølgning ikke er i det offentliges interesse, eller fordi ressursbruken ikke står i forhold til saken – brukes ved mindre alvorlige saker.

I voldtektssaker er bevisets stilling den klart vanligste grunnen. I 2024 ble 793 av 1 301 avgjorte voldtektssaker henlagt slik, viser Riksadvokatens gjennomgang. Hele bildet står i 1 513 anmeldte voldtekter. 128 tiltaler. Riksrevisjonen har pekt på at mishandling i nære relasjoner og voldtekt er de lovbruddene som oftest henlegges på grunn av manglende bevis.

Illustrasjonsbilde, KI

Dette kan du gjøre

  • Klag innen tre uker. Klagen sendes politiet, som sender den videre til statsadvokaten. Du trenger ikke vente på dokumentene for å klage – skriv at du klager, og at begrunnelsen kommer.
  • Be om innsyn med en gang. Som fornærmet kan du be om å få se dokumentene. Be skriftlig, og noter datoen.
  • Bruk bistandsadvokaten. I saker om voldtekt og mishandling i nære relasjoner har du rett til bistandsadvokat, betalt av staten. Bistandsadvokaten skal holde deg orientert.
  • Nye bevis kan åpne saken igjen. Kommer det bevis av vekt senere, kan saken tas opp på ny.
  • Klag på tjenestefeil. Mener du at politiet har gjort straffbare feil, kan du anmelde det til Spesialenheten for politisaker. Spesialenheten vurderer ikke om henleggelsen var riktig.
Illustrasjonsbilde, KI

Ett eksempel: Lena

23. juni 2021 besluttet påtalemyndigheten å pågripe mannen Lena Marthinsen hadde anmeldt for vold og voldtekt. Dagen etter ble pågripelsen omgjort. 3. mars 2022 ble saken henlagt på bevisets stilling. Lena fikk vite om henleggelsen 8. mars, og klagefristen gikk ut 29. mars. Ifølge henne hadde hun da ikke lest en eneste side av saken, som var på over 500 sider.

Statsadvokaten opprettholdt henleggelsen: Partene hadde hatt et turbulent forhold med fysiske konfrontasjoner, men vitneforklaringene sprikte, og det strenge beviskravet var ikke oppfylt. Lena ba deretter om innsyn i over tre år. I november 2025 beklaget politiet skriftlig at behandlingen av innsynsbegjæringen hadde tatt for lang tid. Etter to nye avhør i 2026 ble saken henlagt igjen.

Lena Marthinsen i filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle.
Lena Marthinsen i filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle. Foto: Rettssikkerhet for alle

Jeg har ikke fått lest eller hørt en eneste bokstav i saken.

Lena Marthinsen om da hun fikk beskjed om henleggelsen

Les mer om Lenas sak her: Datingappen. Første del handler om kontrollen, volden, natten på legevakten og anmeldelsen. Andre del handler om pågripelsen som ble stanset, etterforskningen og de to henleggelsene.

Åpne spørsmål

  • Hvor mange fornærmede får innsyn i dokumentene før klagefristen går ut?
  • Fikk Lena eller bistandsadvokaten beskjed da etterforskningen var avsluttet i desember 2021, slik reglene forutsetter?
  • Hva er begrunnelsen for den nye henleggelsen i 2026?

Kilder

  1. Straffeprosessloven (Lovdata)
  2. Riksadvokaten: Kvalitetsundersøkelsen 2024 – nasjonal rapport om voldtektssaker (18.3.2025)
  3. Riksrevisjonen: Dokument 3:8 (2021–2022), undersøkelse av myndighetenes arbeid mot vold i nære relasjoner
  4. Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2023 om vold i nære relasjoner (8.12.2023)
  5. Rettssikkerhet for alle: Lena Marthinsen – filmintervjuet og dokumentasjonen

Publisert 18. november 2026 kl. 21.03 · Oppdatert 18.11.2026

Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker