Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Politiet

«Kom til oss», sier politiet

Politiet og myndighetene ber alle som utsettes for vold i nære relasjoner, om å melde fra. Riksadvokaten har bestemt at sakene skal prioriteres. Dette står i reglene – og dette viser gjennomgangene av hvordan de følges.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Myndighetene oppfordrer alle som utsettes for vold i nære relasjoner, til å kontakte politiet.
  • Riksadvokaten har bestemt at mishandling i nære relasjoner skal prioriteres, og at bevis bør sikres de første dagene.
  • Fornærmede skal i alminnelighet få en fast kontaktperson og vite når saken ventes avgjort.
  • Riksrevisjonen kalte svakhetene i myndighetenes arbeid mot vold i nære relasjoner alvorlige i 2022.
  • Statsadvokatens inspeksjon i Innlandet fant at etterforskningen av voldshistorikken var mangelfull i de fleste av sakene.

«Ta kontakt med politiet.» Oppfordringen står på myndighetenes nettsider om vold i nære relasjoner. Ved akutt fare skal man ringe 112, ellers 02800. Politiet har laget kampanjer med samme budskap. Men hva skal skje når man faktisk kommer? Reglene for politiet og etterforskningen er tydelige. Spørsmålet er om de blir fulgt.

Det politiet sier

På politiets egne nettsider om vold i nære relasjoner er budskapet klart.

Du må kontakte politiet hvis du blir skadet, truet, er redd for å bli utsatt for vold, eller frykter for livet ditt.

Politiet, politiet.no

Samme side lover hjelp også til den som er usikker: «Vi kan veilede deg om hvordan du kan anmelde.»

Benedicte Bjørnland, som var politidirektør da hun skrev en kronikk i VG i april 2024, mente at politiet ikke kan være til stede i privatlivet uten mistanke om at vold er i ferd med å skje. Men hun la til at politiet selv kan bli bedre.

Men vi kan på selvstendig grunnlag bli bedre til å forebygge vold i nære relasjoner.

Politidirektør Benedicte Bjørnland i VG, 12. april 2024

Det Riksadvokaten har bestemt

Riksadvokaten er sjef for påtalemyndigheten og gir føringer for hvordan politiet skal etterforske. I rundskrivet om vold i nære relasjoner fra desember 2023 er kravene tydelige. Saker om mishandling i nære relasjoner skal prioriteres. Enkeltstående hendelser kan være del av et mønster med langvarige overgrep. Det kan være nødvendig å handle raskt for å sikre bevis.

Ideelt sett bør det vesentlige av vitneavhør og øvrig bevisinnhenting gjøres unna i løpet av de første dagene etter at politiet ble kjent med forholdet.

Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2023 om vold i nære relasjoner

Rundskrivet sier også at det er «særlig viktig å ivareta fornærmedes behov for informasjon», at politiet i alminnelighet skal oppnevne en kontaktperson for fornærmede, og at påtaleansvarlig må sørge for at fornærmede og bistandsadvokaten får vite når saken ventes avgjort og hva resultatet blir. De grunnleggende pliktene – å etterforske raskt og å orientere fornærmede med bistandsadvokat om fremdriften – står i straffeprosessloven § 93 e.

Illustrasjonsbilde, KI

Rundskrivet er også tydelig på hva politiet ikke skal gjøre: «Det er ikke akseptabelt å avslutte meldinger om vold i nære relasjoner uten nærmere undersøkelser, for eksempel som "oppgjort på stedet".»

Det statsadvokatene fant

Hvordan følges kravene opp i praksis? I september 2025 la statsadvokaten i Innlandet frem en gjennomgang av partnerdrap og alvorlige saker om vold og mishandling i nære relasjoner. Rapporten er publisert av Riksadvokaten. Flere av sakene viste «mangelfull behandling av sakens innledende fase». I én sak hadde politiet kunnskap om risiko for mer vold, men det ble likevel ikke opprettet sak.

Illustrasjonsbilde, KI

Etterforskning av historikk er mangelfull i de fleste av sakene.

Statsadvokatens inspeksjon av mishandlingssaker, desember 2024, gjengitt i rapporten fra september 2025

Rapporten gjelder ett politidistrikt. Men den viser at kravene i rundskrivet ikke av seg selv blir praksis.

«Ikke verdt å gå til politiet med»

NKVTS har undersøkt hvorfor mange lar være å anmelde. En av rapportene heter «Ikke verdt å gå til politiet med». Tittelen sier noe om hvordan mange utsatte vurderer det. Bare én av tre som var utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, hadde fått saken til politiet. Tallene står i Psykisk, økonomisk, seksuell og fysisk vold, og hvordan sakene ender, i Hvordan kan en så alvorlig sak bli henlagt?.

Ett eksempel: Lena

Lena Marthinsen meldte ikke fra selv. Det var sykehuset som varslet politiet i juni 2021. I begynnelsen opplevde hun å bli godt ivaretatt. Slik hun opplevde det, var det som fulgte, det motsatte av det rundskrivet lover: Hun fikk ikke vite at etterforskningen var ferdig, og hun ba om innsyn fra mars 2022 og fikk det i desember 2025. I januar 2025 møtte hun opp hos politiet i Lillestrøm for å anmelde nye forhold og ble ifølge henne bedt om å komme tilbake om tre uker. Politiet har beklaget saksbehandlingstiden for innsynsbegjæringen hennes.

Lena Marthinsen i filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle.
Lena Marthinsen i filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle. Foto: Rettssikkerhet for alle

Jeg må si at jeg har blitt såpass redd. Det er jo ingen man kan stole på lenger.

Lena Marthinsen

Les mer om Lenas sak her: Datingappen. Første del handler om kontrollen, volden, natten på legevakten og anmeldelsen. Andre del handler om pågripelsen som ble stanset, etterforskningen og de to henleggelsene.

Åpne spørsmål

  • Hvor mange av dem som anmelder vold i nære relasjoner, får en fast kontaktperson i politiet, slik Riksadvokaten krever?
  • Hvor lang tid tar det i snitt før fornærmede får innsyn i sin egen sak?
  • Hvor mange som møter opp for å anmelde vold, blir bedt om å komme tilbake senere?

Trenger du hjelp nå? Ring 112 ved akutt fare, politiet på 02800 eller Vold- og overgrepslinjen på 116 006. Les mer om hvordan politiet og påtalemyndigheten arbeider, på temasiden Politiet og etterforskningen. Bli medlem her.

Kilder

  1. Politiet: Vold i nære relasjoner (politiet.no, lest 18.11.2026)
  2. Benedicte Bjørnland, politidirektør: «Det kommer til å skje partnerdrap igjen» (kronikk i VG 12.4.2024)
  3. Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2023 om vold i nære relasjoner (8.12.2023)
  4. Statsadvokaten (Innlandet): Systematisk erfaringslæring 2025 – partnerdrap og alvorlige saker om vold og mishandling i nære relasjoner (30.9.2025, publisert av Riksadvokaten)
  5. Riksrevisjonen: Dokument 3:8 (2021–2022), undersøkelse av myndighetenes arbeid mot vold i nære relasjoner
  6. NKVTS rapport 1/2023: Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen
  7. NKVTS rapport 5/2019: «Ikke verdt å gå til politiet med»
  8. Regjeringen: Søk hjelp hvis du opplever vold i nære relasjoner
  9. Straffeprosessloven (Lovdata)
  10. Rettssikkerhet for alle: Lena Marthinsen – filmintervjuet og dokumentasjonen
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker