Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Varsling på jobben: rettighetene dine og vernet mot gjengjeldelse

Du har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og arbeidsgiveren har forbud mot å straffe deg for det. Opplever du gjengjeldelse, er det arbeidsgiveren som må bevise at det ikke har skjedd. Her er reglene og det varslerne i foreningen har erfart.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten (arbeidsmiljøloven § 2 A-1).
  • Du kan alltid varsle internt etter rutinene, til tillitsvalgt eller til en tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet (§ 2 A-2).
  • Gjengjeldelse mot den som varsler, er forbudt. Legger du fram opplysninger som tyder på gjengjeldelse, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at det ikke har skjedd (§ 2 A-4).
  • Ved gjengjeldelse kan du kreve oppreisning uten at arbeidsgiveren har skyld, og erstatning for økonomisk tap (§ 2 A-5).
  • Diskrimineringsnemnda kan behandle tvister om brudd på forbudet mot gjengjeldelse, men ikke saker om oppsigelse eller avskjed (§ 2 A-8). Søksmålsfristen ved tvist om oppsigelse er som hovedregel åtte uker, eller seks måneder hvis du bare krever erstatning (§ 17-4).

Å varsle betyr å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, som lovbrudd, fare for liv og helse, korrupsjon eller maktmisbruk. Det er en rett du har etter arbeidsmiljøloven, og arbeidsgiveren har forbud mot å straffe deg for det. Opplever du at du blir straffet, kalles det gjengjeldelse, og da gjelder egne regler om bevis og erstatning. Veiviseren hører til temasiden om varsling og varslere.

Slik er reglene

Hva er et kritikkverdig forhold?

Det er forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personopplysningssikkerheten (arbeidsmiljøloven § 2 A-1). Misnøye med egne arbeidsforhold er som hovedregel ikke varsling, med mindre forholdet faller inn under listen.

Slik varsler du forsvarlig

Du har alltid rett til å varsle (§ 2 A-2):

  • internt, til arbeidsgiveren eller den som har ansvaret, eller i tråd med virksomhetens varslingsrutiner
  • via tillitsvalgt, verneombud eller advokat
  • til en tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet, for eksempel Arbeidstilsynet, statsforvalteren eller politiet

Du kan også varsle offentlig, for eksempel til mediene, hvis du er i aktsom god tro om innholdet, varselet gjelder forhold av allmenn interesse og du først har varslet internt eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig. Det er arbeidsgiveren som må vise at varslingen ikke var forsvarlig. Les også Før du sender saken din til et medium.

Arbeidsgiverens plikter

  • Arbeidsgiveren skal sørge for at varselet blir undersøkt innen rimelig tid (aktivitetsplikt, § 2 A-3).
  • Virksomheter med minst fem ansatte skal ha skriftlige rutiner for intern varsling (§ 2 A-6).
  • Offentlige myndigheter som mottar et varsel, har taushetsplikt om hvem som har varslet (§ 2 A-7).

Vernet mot gjengjeldelse

Gjengjeldelse mot en arbeidstaker som har varslet, er forbudt (§ 2 A-4). Gjengjeldelse kan være oppsigelse, avskjed, suspensjon, omplassering, tap av oppgaver eller frynsegoder, trusler, trakassering, utfrysing og urimelig forskjellsbehandling. Forbudet gjelder også når du har gitt til kjenne at du vil varsle.

Råd før og etter at du varsler

  • Varsle skriftlig og ta vare på en kopi med dato.
  • Hold deg til fakta: hva, når, hvor og hvem, uten karakteristikker.
  • Før en logg over det som skjer etterpå: møter, endringer i oppgaver, e-poster, sykefravær.
  • Kontakt tillitsvalgt eller advokat tidlig, særlig før møter med arbeidsgiveren.
  • Be om innsyn i personopplysningene om deg. Innsynsretten gir ikke alltid rett til selve dokumentene. Er arbeidsgiveren offentlig, kan oppsigelse være et enkeltvedtak med rett til partsinnsyn.

Å varsle kan være ensomt. Bli medlem her, så får du fellesskap med andre varslere.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Erfaringen fra hundrevis av medlemmer i Rettssikkerhet for alle er dessverre at det er varsleren, og ikke det som ble varslet om, som blir saken. Mange av sakene er fortsatt ikke avgjort, og arbeidsgiverne har ofte en annen fremstilling.

Varslerhistoriene er noe av det sterkeste foreningen har dokumentert. Vår styreleder Vigdis Bollerud varslet i politiet og ble senere avskjediget. I prosedyren i saken hennes mot staten, som vi har lagt ut i sin helhet, anfører advokaten blant annet ulovlig gjengjeldelse etter varsling. Retten har ikke tatt stilling til anførslene. Sykepleier Ida Schrøder forteller i filmintervjuet at ledelsen startet et motvarsel etter at hun sa fra om sykepleiermangel, og at hun fem år senere har mistet jobben og autorisasjonen. Siri Ann Moen og regnskapsfører Gro Ødegård har fortalt sine historier i egne intervjuer, se Siri Ann Moen.

Mønsteret medlemmene beskriver, er gjenkjennelig: varsel, deretter en personalsak eller et motvarsel mot varsleren, sykemelding og til slutt oppsigelse. Den omvendte bevisbyrden er ment å beskytte nettopp mot dette, men mange forteller at de har opplevd det som om de selv måtte bevise alt.

Hvis systemet hadde fungert slik det er ment, ville vernet i første del vært nok: Varselet ville blitt undersøkt, og varsleren ville vært trygg. Det er fortsatt reglene du skal bruke. Medlemmene våre har lært at en nøyaktig logg fra første dag kan bli det viktigste beviset.

Har du varslet, eller vurderer du det? Bli medlem her.

Kilder

  1. Lovdata: Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A – varsling
  2. Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 17-4 – søksmålsfrister
  3. Diskrimineringsnemnda
  4. Arbeidstilsynet: Varsling
  5. Politiets Fellesforbund: veileder om varsling for tillitsvalgte (PDF)
  6. Rettssikkerhet for alle: Vi la ut hele prosedyren
  7. Rettssikkerhet for alle: Ida Schrøder – når kommunen tar budbringeren (filmintervju)
  8. Rettssikkerhet for alle: Siri Ann Moen – en varslers kamp (filmintervju)
  9. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 21.11.2026.

Publisert 21. november 2026 · Sist oppdatert 21.11.2026

VarslereNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker