Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Partsinnsyn: retten til å se alle dokumentene i din egen sak

Er du part i en sak hos kommunen, NAV, barnevernet eller en annen offentlig etat, har du rett til å se sakens dokumenter. Også når et dokument er internt, har du som hovedregel rett til de faktiske opplysningene i det. Her er reglene, en mal for innsynsbegjæringen og hva du gjør ved avslag.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter (forvaltningsloven § 18).
  • Interne dokumenter kan unntas, men du har som hovedregel rett til faktiske opplysninger og sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum i dem (§§ 18 a og 18 c; se også § 19).
  • Avslag skal være skriftlig og vise hvilken bestemmelse som er brukt. Du kan klage på avslaget; fristen er tre uker (§ 21 jf. § 29).
  • Retten til partsinnsyn gjelder så lenge saken pågår, og også etter at vedtaket er truffet.
  • Du har i tillegg som utgangspunkt rett til innsyn i personopplysninger om deg selv etter personvernforordningen artikkel 15.

Partsinnsyn betyr at du som er part i en sak hos det offentlige, har rett til å se dokumentene i saken din. Du ber om det skriftlig til organet som behandler saken. Retten gjelder både mens saken pågår og etter at vedtaket er truffet. Den er et av de viktigste verktøyene du har, fordi du ikke kan svare på det du ikke har sett. Veiviseren hører til temasiden om forvaltningen, NAV og enkeltvedtak.

Slik er reglene

Hovedregelen står i forvaltningsloven § 18: En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Part er den en avgjørelse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder. Retten gjelder i saker om enkeltvedtak, for eksempel hos kommunen, NAV, Skatteetaten, tilsynene og barnevernet, når ikke annet følger av særlige regler.

Hva kan holdes tilbake?

  • Organinterne dokumenter, som saksbehandlerens egne utkast og interne notater, kan unntas (§ 18 a).
  • Men faktiske opplysninger i slike dokumenter har du som hovedregel rett til å se når de har betydning for avgjørelsen og ikke finnes i et annet dokument du får innsyn i. Det samme gjelder sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum (§ 18 c). Fagkyndige vurderinger omfattes bare så langt de gjelder faktiske forhold eller bearbeidelse av faktum. Organet må da gi deg opplysningene på annen måte.
  • Særlige unntak gjelder for blant annet forretningshemmeligheter, rikets sikkerhet og opplysninger som av helsegrunner ikke bør gis til parten (§ 19). Opplysninger som holdes tilbake av helsehensyn, skal på anmodning gis til en representant for deg.
  • Merinnsyn: Organet skal vurdere å gi innsyn også der det kan unntas.

På noen områder gjelder egne regler. I barnevernssaker kan innsyn nektes dersom innsyn kan utsette barnet eller andre personer for fare eller skade. Innsyn kan også nektes eller utsettes dersom innsyn kan hindre at barnevernstjenesten får gjennomført en undersøkelse etter § 2-2; denne begrensningen gjelder bare så lenge undersøkelsen pågår (barnevernsloven § 12-6). I straffesaker gjelder straffeprosessloven, se veiviseren om innsyn i straffesak.

Slik ber du om innsyn

Be alltid om dokumentlisten eller journalutskriften for saken. Da ser du hvilke dokumenter som finnes, og om noe mangler. Be om innsyn tidlig, gjerne før du skal uttale deg i saken. Etter § 17 skal organet som hovedregel forelegge opplysninger om deg som mottas under saksforberedelsen og som du har innsynsrett i, men det finnes uttrykkelige unntak. Andre vesentlige opplysninger bør også gjøres kjent når vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

Ved avslag

Et avslag skal være skriftlig. Det skal vise hvilken bestemmelse som er brukt, med ledd og bokstav, og opplyse om klageadgangen og klagefristen (§ 21). Du kan klage på avslaget; fristen er tre uker, jf. § 29. Er det en kommune eller fylkeskommune som har avslått, er statsforvalteren klageinstans. Du kan også klage til Sivilombudet når klagesaken er ferdig.

To andre veier til dokumentene

  • Offentleglova: Alle kan be om innsyn i offentlige dokumenter, også uten å være part (offentleglova § 3). Kravet skal avgjøres uten ugrunnet opphold (§ 29), og avslag kan påklages (§ 32).
  • Personvern: Du har som utgangspunkt rett til innsyn i personopplysninger et organ behandler om deg, etter personvernforordningen artikkel 15, men det finnes unntak og retten gir ikke nødvendigvis innsyn i hele dokumenter. Svaret skal som hovedregel komme innen én måned.

Trenger du hjelp til å ordne dokumentene du får? Bli medlem her.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Erfaringen fra hundrevis av medlemmer i Rettssikkerhet for alle er dessverre at innsyn ofte kommer sent, i deler eller uten at det er tydelig hva som er holdt tilbake. Mange organer gir raskt og fullt innsyn.

Det går igjen i sakene at dokumenter som var viktige for vedtaket, først dukket opp etter at medlemmet hadde bedt om dokumentlisten. Flere forteller at de fikk se grunnlaget for vedtaket først etter at det var truffet, da det var for sent å svare. Privatetterforsker Thomas Mathiesen beskriver i Når borgeren må etterforske selv hvordan borgeren ofte må gjøre mye av arbeidet selv for å få oversikt over saken. Se også filmintervjuet med ham.

I saken om Skatteetaten beskriver en advokat hvordan etatens ansatte kan arbeide fra en e-postadresse hos politiet. Det reiser spørsmålet om hvilke dokumenter som havner i saken, og hvilke som ikke gjør det. Det er advokatens beskrivelse.

Hvis systemet hadde fungert slik det er ment, ville reglene i første del gitt deg alt du trenger for å forstå og svare på saken din. Det er fortsatt reglene du skal bruke. Medlemmene våre har lært tre ting: be om dokumentlisten, be skriftlig og tidlig, og klag på hvert avslag som ikke viser hjemmel.

Vil du ha verktøy til å ordne dokumentene? Bli medlem her.

Kilder

  1. Lovdata: Forvaltningsloven §§ 17–21 – partsinnsyn
  2. Lovdata: Offentleglova (LOV-2006-05-19-16)
  3. Lovdata: Barnevernsloven § 12-6
  4. Datatilsynet: Rett til innsyn (personvernforordningen art. 15)
  5. Rettssikkerhet for alle: Når borgeren må etterforske selv
  6. Rettssikkerhet for alle: Thomas Mathiesen – privatetterforskeren (filmintervju)
  7. Rettssikkerhet for alle: Når Skatteetaten anmelder, etterforsker, vitner – og vil bli dommer i samme sak
  8. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 21.11.2026.

Publisert 21. november 2026 · Sist oppdatert 21.11.2026

ForvaltningenNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker