Nyheter · Veiviser
Sivilombudet: når du kan klage, og hva du kan forvente
Alle som mener seg utsatt for urett fra forvaltningen, kan klage til Sivilombudet. Det er gratis, men du må først ha klaget i forvaltningen, og fristen er ett år. Ombudet kan ikke endre vedtaket, men uttalelsene blir nesten alltid fulgt.

Kortversjonen
- Alle som mener seg utsatt for urett fra den offentlige forvaltningen, kan klage til Sivilombudet (sivilombudsloven § 7).
- Du må først ha brukt klagemulighetene i forvaltningen (§ 8).
- Fristen er ett år fra forvaltningens endelige avgjørelse (§ 9).
- Ombudet behandler ikke domstolenes avgjørelser eller saker Stortinget har tatt stilling til (§ 4).
- Ombudet kan uttale at forvaltningen har gjort feil, og at saken bør behandles på nytt eller erstatning ytes (§ 12). Uttalelsene er ikke bindende, men blir normalt fulgt.
Sivilombudet er Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen. Du klager ved å sende en skriftlig klage, enklest gjennom skjemaet på sivilombudet.no, der du forklarer hva du klager over og hvorfor. Det er gratis. Før du klager, må du ha brukt klagemulighetene i forvaltningen, og klagen må sendes innen ett år etter den endelige avgjørelsen. Veiviseren hører til temasiden om forvaltningen, NAV og enkeltvedtak.
Slik er reglene
Hva kan du klage på?
Ombudets arbeidsområde er hele den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste, både kommuner og staten (sivilombudsloven § 4). Du kan klage på vedtak, men også på saksbehandlingen: lang saksbehandlingstid, manglende svar, avslag på innsyn eller måten du er blitt behandlet på.
Ombudet behandler ikke:
- domstolenes virksomhet, for eksempel dommer og kjennelser
- forhold Stortinget har tatt standpunkt til
- avgjørelser truffet i statsråd
- avgjørelser som er truffet av kommunestyret eller fylkestinget, og som etter lov bare kan treffes av disse organene, med mindre det er nødvendig av hensyn til rettssikkerheten eller andre særlige grunner
Slik skriver du klagen
Klagen skal være skriftlig og angi navnet ditt, hva du klager over og hvorfor (§ 7). Legg ved dokumentasjon, særlig vedtaket, klagen din i forvaltningen og klageinstansens avgjørelse. Ombudet kan veilede deg og hjelpe deg med å utforme klagen.
- Beskriv kort saken og hva som er avgjort.
- Pek på hva du mener forvaltningen har gjort feil: lovanvendelse, saksbehandling, manglende utredning, urimelighet.
- Vis til konkrete regler, for eksempel forvaltningsloven av 1967 §§ 16, 17 eller 25. Se veiviseren om klage på vedtak.
- Skriv hva du ønsker: at saken behandles på nytt, at feil rettes, at du får svar.
Hva du kan forvente
Ombudet avgjør selv om det skal undersøke saken, og hvor grundig (§ 10). Mange klager blir avsluttet uten nærmere undersøkelse. Velger ombudet å undersøke, stiller det vanligvis skriftlige spørsmål til forvaltningen. Noen ganger retter forvaltningen opp feilen underveis, og saken avsluttes.
Når ombudet har undersøkt saken, kan det uttale at forvaltningen har gjort feil, handlet uforsvarlig eller i strid med god forvaltningsskikk, at et vedtak er ugyldig eller klart urimelig, eller at det er begrunnet tvil om forhold av betydning (§ 12). Ombudet kan da si at feilen bør rettes, at saken bør behandles på nytt, eller at det bør ytes erstatning. Uttalelsene er ikke rettslig bindende, men forvaltningen følger dem normalt.
Er du misfornøyd med en dom, er det ikke Sivilombudet som er veien. Da er veien anke eller, i straffesaker, Gjenopptakelseskommisjonen.
Står du i en lang sak mot forvaltningen? Bli medlem her.
Vanlige spørsmål
- Kan jeg klage over lang saksbehandlingstid før vedtaket kommer? Ja. Lang saksbehandlingstid og manglende svar er saksbehandlingsfeil du kan klage over, også før saken er avgjort.
- Kan Sivilombudet gi meg erstatning? Nei, men ombudet kan uttale at det bør ytes erstatning (§ 12). Forvaltningen avgjør da kravet.
- Er det offentlig at jeg har klaget? Navnet ditt vil normalt fremgå av Sivilombudets offentlige journal sammen med blant annet saksnummer og sakstittel, og alle kan be om innsyn i en klagesak. Opplysninger underlagt taushetsplikt eller som allmennheten ikke kan kreve innsyn i, skjermes. Når Sivilombudet publiserer uttalelser, blir navn og andre personopplysninger normalt anonymisert.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Erfaringen fra hundrevis av medlemmer i Rettssikkerhet for alle er dessverre at mange klager til Sivilombudet blir avsluttet uten at saken blir undersøkt. Ombudet må prioritere, og når det undersøker en sak, får uttalelsen ofte stor betydning.
Flere av sakene i mediet vårt handler om lange konflikter med tilsyn, der medlemmene har forsøkt alle klageveier. Helikopterpilot og flymekaniker Kåre Jan Johansen forteller i filmintervjuet om erfaringene sine med Luftfartstilsynet, og i saken om helikopterskolen forteller Ole Ronald Aronsen hvordan konflikten med det samme tilsynet tvang ham ut av sitt eget selskap. Hege Fossum forteller i sitt intervju om en veiløsning over gården som skulle være midlertidig. Det er deres fremstillinger.
Det medlemmene beskriver, er sjelden én enkelt feil, men en rekke små feil over mange år. Det er vanskelig å få til et klart klagepunkt, og fristen på ett år går fort.
Hvis systemet hadde fungert slik det er ment, ville Sivilombudet vært den siste, trygge kontrollen reglene i første del beskriver. Det er fortsatt en vei du bør bruke. Medlemmene våre har lært at en kort klage med ett eller to tydelige feilpunkter og god dokumentasjon har størst sjanse til å bli undersøkt.
Vil du ha hjelp til å ordne saken? Bli medlem her.
Kilder
- Lovdata: Sivilombudsloven (LOV-2021-06-18-121)
- Sivilombudet: Klag til Sivilombudet
- Rettssikkerhet for alle: Kåre Jan Johansen – piloten og Luftfartstilsynet (filmintervju)
- Rettssikkerhet for alle: Han bygde opp en helikopterskole. Så møtte han tilsynet
- Rettssikkerhet for alle: Hege Fossum (filmintervju)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 21.11.2026.
Publisert 21. november 2026 · Sist oppdatert 21.11.2026

Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


