Nyheter · Veiviser
Innsyn i egen pasientjournal: slik får du se hva som står om deg
Du har som hovedregel rett til innsyn i journalen din med bilag hos fastlegen, sykehuset, legevakten og andre som har gitt deg helsehjelp, og du har rett til kopi uten å betale; konkrete opplysninger kan i særlige tilfeller unntas. Du kan også få se hvem som har vært inne og lest. Her forklarer vi hvordan du ber om innsyn, hvilke frister som gjelder, og hva du gjør hvis noe er feil.

Kortversjonen
- Du har rett til innsyn i journalen din med bilag, og rett til kopi (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1).
- Innsynet skal være gratis og gis uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager ifølge Helsedirektoratet.
- Du kan bare nektes innsyn i helt spesielle tilfeller, og da kan en lege eller advokat du velger, få se opplysningene.
- Du har rett til å se loggen over hvem som har hentet fram journalen din (pasientjournalloven § 22 a).
- Feil kan kreves rettet, og avslag på innsyn eller retting kan påklages til statsforvalteren.
Kort svar: Du har som hovedregel rett til innsyn i din egen pasientjournal med bilag, for eksempel epikriser, prøvesvar, henvisninger og brev. Konkrete opplysninger kan bare unntas i særlige tilfeller. Etter særskilt forespørsel har du rett til kopi. Innsyn skal som hovedregel være gratis. Denne veiviseren hører til temasiden om forvaltningen.
Er pasienten død, gjelder egne regler for de pårørende. Dem forklarer vi i Innsyn i journalen til en avdød.
Slik er reglene
Retten til innsyn
Hovedregelen står i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1: Pasienten og brukeren har rett til innsyn i journalen sin med bilag, og etter særskilt forespørsel rett til kopi. Bestemmelsen viser til personvernforordningen artikkel 15, som gir alle rett til innsyn i opplysninger som behandles om dem. Du har også rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk.
Plikten til å gi innsyn ligger på helsepersonellet og virksomheten. Etter helsepersonelloven § 41 skal den som yter helsehjelp, gi innsyn til den som har krav på det, og i helseinstitusjoner skal journalansvarlig sørge for det.
Slik ber du om innsyn
- Ta kontakt med fastlegekontoret, sykehuset eller den som har journalen. Mange har eget skjema; ellers holder et brev eller en e-post.
- Skriv hvem du er, fødselsdato, hvilken periode og hvilken avdeling det gjelder, og at du ber om kopi av hele journalen med bilag.
- Be gjerne også om innsyn i loggen over hvem som har lest journalen.
- Noen sykehus viser deler av journalen på Helsenorge. Det er ikke hele journalen, så be virksomheten om innsyn hvis du trenger alt.
- Ta vare på en kopi av forespørselen og datoen du sendte den.
Når kan du nektes innsyn?
Unntakene er snevre. Etter § 5-1 annet ledd kan du nektes innsyn i opplysninger bare når det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for deg selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står deg nær. Det er bare de konkrete opplysningene som kan holdes tilbake, ikke hele journalen.
Blir du nektet, har en representant for deg rett til å se opplysningene, med mindre representanten anses uskikket. En lege eller advokat kan ikke nektes innsyn, med mindre særlige grunner taler for det. Opplysninger om andre personer, for eksempel det en pårørende har fortalt, kan i noen tilfeller holdes tilbake av hensyn til taushetsplikten overfor dem.
Barn og foreldre
Reglene om informasjon til foreldre i § 3-4 gjelder også for innsyn. Er barnet under 16 år, har foreldrene som hovedregel rett til innsyn. Er barnet mellom 12 og 16 år, skal foreldrene ikke få opplysninger som barnet av grunner som bør respekteres, ikke vil at de skal få. Opplysninger som er nødvendige for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis fram til barnet er 18.
Innsyn i loggen: hvem har lest journalen din?
Etter pasientjournalloven § 22 a skal det føres logg når helseopplysninger gjøres tilgjengelige, med hvem som fikk dem, grunnlaget, tidsrommet og hvilke opplysninger det gjaldt. Du har rett til innsyn i denne dokumentasjonen. Etter § 16 er det forbudt å lese journalopplysninger uten at det er begrunnet i helsehjelp, administrasjon eller særskilt hjemmel. Viser loggen at noen har snoket, skal du varsles.
Hvis noe er feil
Etter helsepersonelloven § 42 skal uriktige eller ufullstendige opplysninger rettes, og opplysninger som er utilbørlige, skal også rettes. Rettingen skjer ved at journalen føres på nytt eller ved en datert rettelse, ikke ved at noe slettes. I noen tilfeller kan du kreve sletting etter § 43, for eksempel når opplysningene er feilaktige og belastende for deg. Blir kravet avslått, skal det og begrunnelsen skrives inn i journalen.
Klage
Får du avslag på innsyn, retting eller sletting, kan du klage til statsforvalteren (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 og helsepersonelloven §§ 42–43). Klagen sendes først til den som har avslått, som skal vurdere saken på nytt. Opprettholdes avslaget, går saken til statsforvalteren. Er du misfornøyd med selve behandlingen, se Hvordan klage på lege. Har du fått en skade, se Hva er en pasientskade?. Journalen er ofte det viktigste beviset i slike saker.
Står du i en helsesak og trenger noen å snakke med? Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem til Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete påstandene i sakene.
Journalsystemet er ikke bare viktig for pasienter. Sykepleier Ida Schrøder ble sagt opp fra en kommune, blant annet med påstand om at hun hadde manipulert pasientjournalsystemet. I intervjuet med oss beskriver hun at det gjaldt bruk av en funksjon i systemet som hun mener alle sykepleierne brukte.
Og det kan ikke være en risikosport å bruke et system du er lovpålagt å benytte for å registrere i et pasientjournalsystem.
Hun beskriver at hun ba om å få se hva hun skulle ha gjort feil, uten å få svar. Les mer i intervjuet med Ida Schrøder.
Vil du ha hjelp og fellesskap med andre som har stått i lignende saker? Bli medlem her.
Vanlige spørsmål
Hvordan får jeg innsyn i min egen journal?
Kontakt fastlegen, sykehuset eller den som har journalen, og be skriftlig om kopi av hele journalen med bilag. Oppgi navn, fødselsdato og hvilken periode og avdeling det gjelder. Mange virksomheter har eget skjema. Noen dokumenter fra enkelte sykehus vises på Helsenorge, men der ligger ikke hele journalen.
Hvor lang tid har sykehuset på å gi meg journalen?
Innsyn skal gis uten ugrunnet opphold. Ifølge Helsedirektoratet skal forespørselen besvares og kopien sendes senest innen 30 dager. Får du ikke svar innen fristen, kan du purre skriftlig og deretter klage til statsforvalteren, som er klageinstans for innsyn i journal etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2.
Koster det noe å få kopi av journalen?
Nei, som hovedregel ikke. Innsyn skal være gratis, og virksomheten kan ikke kreve betaling for kopiering eller porto for den første kopien. Ber du om flere kopier, kan det tas et rimelig gebyr basert på administrasjonskostnadene. Du har også rett til en enkel forklaring av faguttrykk.
Kan jeg se hvem som har lest journalen min?
Ja. Etter pasientjournalloven § 22 a skal det dokumenteres hvem som har fått tilgang til helseopplysningene dine, på hvilket grunnlag og når. Du har rett til innsyn i denne loggen. Det er forbudt å lese journalen uten tjenstlig behov, og viser loggen at noen har gjort det, skal du varsles.
Kilder
- Lovdata: Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1
- Lovdata: Helsepersonelloven §§ 41–43
- Lovdata: Pasientjournalloven § 22 a
- Helsedirektoratet: Rett til journalinnsyn (rundskriv)
- Helsedirektoratet/Normen: Retten til innsyn i behandlingsrettede helseregistre
- Statsforvalteren i Vestland: Innsyn, retting og sletting i pasientjournal
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

