Nyheter · Veiviser
Innsyn i journalen til en avdød: dette har de pårørende krav på
Når noen dør, har de nærmeste pårørende rett til innsyn i journalen, med mindre særlige grunner taler mot det. Det kan være avgjørende for å forstå hva som skjedde, særlig etter et uventet dødsfall. Her forklarer vi hvem som regnes som nærmeste pårørende, hvordan du ber om innsyn, og hva du kan gjøre hvis du mener noe gikk galt.

Kortversjonen
- Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journalen etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot det (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 femte ledd og helsepersonelloven § 24).
- Nærmeste pårørende er den pasienten selv oppga. Ellers gjelder en fast rekkefølge, med ektefelle eller samboer først.
- Andre enn nærmeste pårørende kan få opplysninger når vektige grunner taler for det.
- Ved dødsfall etter en alvorlig hendelse skal nærmeste pårørende tilbys et møte med helsetjenesten.
- Avslag kan påklages til statsforvalteren, og pårørende kan be om tilsyn.
Kort svar: Ja, de pårørende kan få innsyn i journalen etter et dødsfall. Både pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 femte ledd og helsepersonelloven § 24 annet ledd sier at nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, hvis ikke særlige grunner taler mot det. Retten gjelder den eller de som regnes som nærmeste pårørende, ikke alle i familien. Denne veiviseren hører til temasiden om forvaltningen.
Hvordan innsyn i din egen journal fungerer, forklarer vi i Innsyn i egen pasientjournal. Her handler det om hva som gjelder når pasienten er død.
Slik er reglene
Hvem er nærmeste pårørende?
Etter § 1-3 bokstav b er nærmeste pårørende den pasienten selv har oppgitt. Har pasienten ikke oppgitt noen, er nærmeste pårørende den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten. Da tar man utgangspunkt i denne rekkefølgen:
- ektefelle, registrert partner eller samboer i ekteskapslignende forhold
- barn over 18 år
- foreldre eller andre med foreldreansvaret
- søsken over 18 år
- besteforeldre
- andre familiemedlemmer som sto pasienten nær
- verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området
Rekkefølgen er et utgangspunkt, ikke en absolutt regel. Den som faktisk hadde den nærmeste og mest stabile kontakten, kan gå foran. Er det uenighet i familien, må helsetjenesten ta stilling til hvem som er nærmeste pårørende.
Hva betyr «særlige grunner»?
Retten til innsyn er hovedregelen. Den kan bare begrenses når særlige grunner taler mot. Helsepersonelloven § 24 første ledd sier at det i vurderingen skal tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørendes og samfunnets interesser. Et eksempel kan være at pasienten tydelig hadde sagt at bestemte opplysninger ikke skulle gis til en bestemt person. Det er virksomheten som må begrunne et avslag, ikke du som må begrunne hvorfor du vil se journalen.
Andre enn nærmeste pårørende
Etter helsepersonelloven § 24 første ledd er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysninger om en avdød gis videre dersom vektige grunner taler for det. Det kan for eksempel gjelde andre familiemedlemmer, en advokat i et dødsbo, eller noen som trenger opplysninger for et erstatningskrav. Terskelen er høyere enn for nærmeste pårørende, og vurderingen er skjønnsmessig.
Gjelder også sykehjem og hjemmetjeneste
Retten i § 5-1 gjelder journal for både pasienter og brukere. Den gjelder derfor ikke bare sykehus og fastlege, men også kommunale helse- og omsorgstjenester som sykehjem, hjemmesykepleie og legevakt, og private tilbydere. Har den avdøde vært innom flere steder, må du be hver virksomhet om innsyn i sin del av journalen. Det kan være lurt å lage en liste over alle steder den avdøde fikk helsehjelp den siste tiden.
Slik ber du om innsyn
- Send en skriftlig forespørsel til sykehuset, sykehjemmet, fastlegen eller kommunen som hadde journalen.
- Skriv hvem den avdøde var, fødselsdato og dødsdato, og hvilken behandling eller periode det gjelder.
- Forklar hvorfor du regnes som nærmeste pårørende, og legg gjerne ved dokumentasjon, for eksempel skifteattest eller vigselsattest.
- Be om kopi av hele journalen med bilag, også sykepleiedokumentasjon, legemiddelkurver og eventuelle avviksmeldinger som ligger i journalen.
- Be om innsyn i loggen over hvem som har lest journalen, hvis det er relevant.
Be om at forespørselen behandles uten ugrunnet opphold. For innsyn etter personvernregelverket gjelder normalt en frist på én måned, men for nærmeste pårørende etter dødsfall er fristen ikke like uttrykkelig formulert.
Ved uventede og alvorlige dødsfall
Pasient- og brukerrettighetsloven gir pårørende flere rettigheter når et dødsfall var uventet. Etter § 3-3 fjerde ledd har nærmeste pårørende rett til informasjon når pasienten dør og utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. Etter § 3-2 sjette ledd skal nærmeste pårørende tilbys et møte med helse- og omsorgstjenesten ved dødsfall som følge av en alvorlig hendelse. Møtet skal gi informasjon om hva som skjedde, og avklare behovet for oppfølging.
Klage på avslag
Får du avslag på innsyn, kan du klage til statsforvalteren etter § 7-2. Klagen sendes til den som har avslått, som skal vurdere saken på nytt før den sendes videre. Vil du klage på selve behandlingen den avdøde fikk, kan du be om tilsyn etter § 7-4. Retten gjelder uttrykkelig også for nærmeste pårørende til en avdød. Se også Hvordan klage på lege.
Står du i en vanskelig sak etter et dødsfall og trenger noen å snakke med? Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem til Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete påstandene i sakene.
Vi har ikke filmintervjuer der innsyn etter dødsfall er hovedtemaet, og vi gjengir ikke enkeltsaker om avdøde uten samtykke fra de etterlatte. Har du erfaringer med å be om journalen til en avdød, vil vi gjerne høre fra deg, slik at denne delen kan bygge på det medlemmene faktisk har opplevd.
Vil du ha hjelp og fellesskap med andre som har stått i lignende saker? Bli medlem her.
Vanlige spørsmål
Kan pårørende få innsyn i journal etter død?
Ja. Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journalen etter en pasients død, med mindre særlige grunner taler mot det. Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 femte ledd og helsepersonelloven § 24 annet ledd. Andre kan få opplysninger når vektige grunner taler for det, etter en skjønnsmessig vurdering.
Hvem regnes som nærmeste pårørende etter et dødsfall?
Først og fremst den pasienten selv oppga. Ellers den som hadde mest varig og løpende kontakt med pasienten, med utgangspunkt i rekkefølgen ektefelle eller samboer, barn over 18 år, foreldre, søsken over 18 år, besteforeldre, andre nære familiemedlemmer og verge. Rekkefølgen er et utgangspunkt, ikke en absolutt regel.
Kan sykehuset nekte meg innsyn i journalen til min avdøde mor?
Bare hvis særlige grunner taler mot det. Det skal legges vekt på avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørendes interesser. Sykehuset må begrunne et avslag. Er du uenig, kan du klage til statsforvalteren. Klagen sendes til sykehuset, som må vurdere saken på nytt før den går videre.
Hva kan jeg gjøre hvis jeg mener helsetjenesten gjorde feil før dødsfallet?
Du kan be om innsyn i hele journalen, be om møte med helsetjenesten, og be statsforvalteren vurdere om helsepersonell har brutt pliktene sine etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4. Pasient- og brukerombudet gir gratis veiledning, og Norsk pasientskadeerstatning behandler erstatningskrav, også fra etterlatte.
Kilder
- Lovdata: Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1
- Lovdata: Helsepersonelloven § 24
- Lovdata: Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 (definisjoner)
- Lovdata: Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4
- Helsedirektoratet: Rett til journalinnsyn (rundskriv)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.
