Nyheter · Barnevernet
Kriminelle i barnevernet: Dette fant a-krimsenteret – nå skal Økokrim undersøke hele landet
Seksten private selskaper som leverer tjenester til barnevernet i Sør-Øst politidistrikt, hadde personer med kriminell bakgrunn eller tilknytning til kriminelle miljøer i sentrale roller. Nå skal Økokrim og Bufdir kartlegge hele landet. Rapporten skal være klar 30. april 2027.

Kortversjonen
- A-krimsenteret i Tønsberg gikk gjennom 103 virksomheter i Buskerud, Vestfold og Telemark som oppgir private barnevernstjenester som formål.
- 16 ble undersøkt nærmere fordi personer med kriminell historikk eller tilknytning til kriminelle miljøer hadde sentrale roller. Tre av dem var godkjent for å drive barnevernsinstitusjon.
- Én institusjon har mistet godkjenningen. Barna ble flyttet i august 2026. Vedtaket er påklaget.
- Økokrim skal sammen med Bufdir gjennomføre en nasjonal kartlegging og levere en rapport innen 30. april 2027.
- Rapporten er ingen straffesak og tar ikke stilling til hvem som eventuelt har straffansvar.
Barnevernet kjøper hvert år tjenester for milliarder av kroner fra private leverandører: institusjonsplasser, miljøterapeuter, avlastning, bemanning og oppfølging av barn og unge. Det meste av dette leveres av seriøse aktører. Men en kartlegging fra a-krimsenteret i Tønsberg viser at systemet har sårbarheter som kriminelle kan utnytte.
A-krimsentrene er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Nav og Arbeidstilsynet. Senteret i Tønsberg tok utgangspunkt i alle virksomheter i Brønnøysundregistrene som oppgir at de leverer private barnevernstjenester i Buskerud, Vestfold og Telemark. Det var 103 organisasjoner. Senteret kartla eierskap, styreroller og daglig ledelse.
16 av dem ble undersøkt nærmere, fordi personer med kriminell historikk eller tilknytning til kriminelle miljøer hadde sentrale roller. Det gjelder både kommersielle og ideelle virksomheter. Tre var godkjent for å drive barnevernsinstitusjon, men én av dem har aldri hatt barn boende. De andre 13 leverer tjenester til det kommunale barnevernet, flere av dem også til helse og omsorg.

En forretningsmodell innenfor lovlige rammer
Rapporten beskriver ikke enkeltstående lovbrudd, men et mønster. Økokrim skriver at aktørene «tilpasser seg systematisk det tillitsbaserte og fragmenterte systemet». Drift, eiendom, bemanning og underleverandører kan ligge i ulike selskaper. Da er det vanskelig å se hvem som faktisk styrer, hvem som jobber med barna, og hvor pengene ender.
Barne- og familieminister Lene Vågslid beskrev det samme for Stortinget 15. oktober 2026: De samme personene kan gå igjen som eiere, ledere, ansatte og leverandører. «Dokumenta kan sjå tilfredsstillande ut, samtidig som praksis er ein annan.»
Det handler om store offentlige midler og om et marked der seriøse aktører presses ut av aktører som er raskere, billigere og vanskeligere å kontrollere.
Det er særlig ordningene som bygger på tillit og lite kontroll, som er utsatt, skriver Økokrim. Metodene er blant annet falske dokumenter, ID-misbruk og manipulering av digitale søknader og registeropplysninger.
Hva betyr det for barna?
Statsråden sa at det ikke foreligger konkret informasjon om at noen av barna er blitt utnyttet, rekruttert til kriminalitet eller fått et dårligere tilbud. «Men dette kan heller ikkje utelukkast ut frå den informasjonen som ligg i rapporten», sa hun.
Ved én av de tre institusjonene fikk Bufetat i slutten av juni 2026 opplysninger fra politiet om alvorlige forhold. Barna ble flyttet i august, og godkjenningen ble trukket tilbake. Vedtaket er påklaget og ligger hos Bufdir. Ved de to andre mente politiet i juni at det ikke var behov for akutte tiltak. Først i slutten av august fikk Bufetat tilgang til informasjonen om de konkrete aktørene fra Økokrim, slik at etaten kunne gjøre sine egne vurderinger.
Kriminelle aktørar og personar med aktive koplingar til kriminelle miljø har difor ingen plass i barnevernet – verken som eigarar, leiarar eller tilsette.
Nå skal hele landet kartlegges
I et møte 22. juni 2026 ble det bestemt at Økokrim sammen med Bufdir skal gjennomføre en nasjonal kartlegging etter mønster av rapporten fra Tønsberg. Økokrim skal innen 30. april 2027 levere en rapport om risikoene og aktørene i hele landet. Funn som må følges opp, skal ikke vente på rapporten, men deles fortløpende med riktig myndighet. Det står i et eget oppdragsbrev til Økokrim.
Regjeringen har også satt i gang flere andre tiltak: Kravene til politiattest for eiere, ledere og ansatte gjennomgås. Bufdir går gjennom godkjenningen av institusjonene og kontrollen etterpå. Kontraktene for kortsiktige enkeltkjøp er strammet inn, også for underleverandører. Hvordan godkjenningen og tilsynet fungerer i dag, har vi skrevet om i artikkelen om kvalitetssikringen av institusjonene.
Hvor mye penger det gjelder, vet ingen nøyaktig. I et representantforslag til Stortinget skriver Rødt at om lag 2,35 milliarder kroner gikk til enkeltkjøp av private barnevernstiltak i 2024. Forslagsstillerne viser også til at a-krimsentrene meldte allerede i 2016 at barnevernet var utsatt for kriminelle aktører.
«En milliardindustri»
Advokat Barbro Paulsen har arbeidet med barnevernssaker i flere år. I filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle peker hun på pengene som går gjennom systemet:
Altså institusjonene her og de som tjener pengene, de leddene som tjener penger på det her, det er jo en milliardindustri.
Åpne spørsmål
- Hva vil den nasjonale kartleggingen vise i de andre politidistriktene?
- Hvorfor fikk Bufetat først i slutten av august tilgang til informasjonen om de to andre institusjonene?
- Hvor mange barn har bodd i tiltak der personer med tilknytning til kriminelle miljøer hadde sentrale roller?
- Blir rapporten fra Økokrim offentlig?
Har du erfaring med et privat barnevernstiltak du mener bør undersøkes? Bli medlem her, så kan du dele erfaringen din med oss.
Les mer
- Serien: Overgrep fra ansatte i barnevernet: Dette sier loven – og dette viser dommene
- Serien: Hvor sikre kan vi være på at kvalitetssikringen er grundig nok? Slik blir institusjonene i barnevernet kontrollert
- Serien: Når et barn dør i statens omsorg: Hvem undersøker – og hvor grundig?
- Filmintervju: Advokat Barbro Paulsen – Et barnevern på ville veier
- Dette må du vite: Barnevernsloven 2023: de viktigste endringene · EMDs kritikk av Norge i barnevernssaker · Kan du saksøke barnevernet for erstatning?
- Temaside: Barnevernet
- Bli medlem her
Kilder
- Stortinget 15.10.2026: Redegjørelse av barne- og familieministeren om kriminelle aktører i barnevernet (referat, sak 1)
- Økokrim/politiet.no: Kriminelle aktører med sentrale roller i barnevernsbransjen (26.8.2026)
- Dokument 8:5 S (2026–2027): Representantforslag om å få kriminelle aktører ut fra barnevernet
- Barnevernsloven (Lovdata)
- Rettssikkerhet for alle: Advokat Barbro Paulsen – Et barnevern på ville veier (filmintervju)
Publisert 20. november 2026 kl. 18.31 · Oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


