Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Beredskapshjem eller fosterhjem: hva er forskjellen?

Et beredskapshjem tar imot barn på kort varsel i en akutt situasjon og skal bare være et kort opphold. Et fosterhjem er ment som barnets hjem over lengre tid. Her er forskjellen på fosterhjem og beredskapshjem, hva loven krever av begge, og hva medlemmene våre har erfart.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på et barn på grunnlag av vedtak etter barnevernsloven (§ 9-1).
  • Et beredskapshjem er et fosterhjem som tar imot barn på kort varsel i akutte situasjoner, for en kort periode. Beredskapshjem kan være statlige eller kommunale.
  • Bufetat skal på anmodning fra kommunen bistå med opphold utenfor hjemmet når det treffes akuttvedtak (§ 16-3).
  • Fosterhjemmet velges og godkjennes av barnevernstjenesten i omsorgskommunen, og kommunen der hjemmet ligger, skal føre tilsyn med barnet (§§ 9-5 og 9-10).
  • Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem (§ 9-4).

Kort svar: Forskjellen på fosterhjem og beredskapshjem ligger i formålet og tiden. Et beredskapshjem er et fosterhjem som står klart til å ta imot barn på kort varsel i en akutt situasjon, og som skal gi omsorg i en kort periode mens saken avklares. Et ordinært fosterhjem er ment som barnets hjem over tid, ofte i mange år. Denne veiviseren hører til temasiden om barnevernet.

Første del forklarer hva loven og forvaltningen sier om de ulike hjemmene. Andre del forteller hva advokater og medlemmer har erfart i saker hos Rettssikkerhet for alle.

Slik er reglene

Hva loven kaller et fosterhjem

Barnevernsloven definerer fosterhjem kort: private hjem som ivaretar omsorgen for barn på grunnlag av vedtak etter loven (§ 9-1). Definisjonen skiller ikke mellom ulike typer. Både beredskapshjem, ordinære fosterhjem og hjem i barnets egen familie er fosterhjem i lovens forstand, og de samme grunnreglene gjelder for dem.

Fosterforeldre skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem (§ 9-3). Barnet har krav på forsvarlig omsorg, skal behandles hensynsfullt og med respekt for sin integritet, og skal selv kunne bestemme i personlige spørsmål så langt det er mulig (§ 9-2).

Beredskapshjemmet: kort tid og kort varsel

Ordet beredskapshjem står ikke i barnevernsloven. Det er en betegnelse forvaltningen bruker på fosterhjem som er klare til å ta imot barn i akutte situasjoner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) beskriver beredskapshjem som statlige fosterhjem som gir omsorg til barn og unge i akutte situasjoner over kort tid. Noen kommuner har også egne beredskapshjem. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal etter anmodning fra kommunen bistå med opphold utenfor hjemmet når det treffes akuttvedtak (§ 16-3).

Et beredskapshjem brukes typisk etter et akuttvedtak, mens nemnden behandler saken, eller mens barnevernstjenesten leter etter et varig hjem. Bufetat lyser ut beredskapshjem som fulltidsoppdrag, fordi hjemmet må kunne ta imot et barn i akutt krise på kort varsel. Hva som skjer de første dagene etter en slik plassering, står i veiviseren om akuttplassering.

Ordinære, forsterkede og spesialiserte fosterhjem

Når barnet skal bo utenfor hjemmet over tid, skal barneverns- og helsenemnda i vedtaket om omsorgsovertakelse si om barnet skal bo i fosterhjem eller i institusjon (§ 5-3). I praksis skiller forvaltningen mellom tre typer fosterhjem:

  • Ordinære fosterhjem, der fosterforeldrene ofte har annet arbeid ved siden av.
  • Forsterkede fosterhjem, der kommunen gir ekstra støtte, veiledning eller frikjøp fordi barnet har større behov.
  • Spesialiserte fosterhjem, som Bufetat i særlige tilfeller kan tilby for barn med svært store behov (§ 16-3).

Familien først

Etter § 9-4 skal barnevernstjenesten vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, og bruke metoder for nettverksinvolvering der det er hensiktsmessig. Har du forslag til slektninger eller venner, bør du gi dem skriftlig til barnevernstjenesten tidlig, også når barnet bor i beredskapshjem. Det samme gjelder ønsker om at søsken skal bo sammen. For ungdom som har bodd i fosterhjem, slutter ikke ansvaret nødvendigvis ved 18 år; se veiviseren om ettervern.

Er du uenig i valget av fosterhjem, kan du ta det opp med barnevernstjenesten og i saken for nemnden. Hvordan du klager på vedtak fra barnevernstjenesten, står i veiviseren Hvordan klage på vedtak fra kommunen?. Den sakkyndige vurderingen av barnet kan også ha betydning for valget; se Sakkyndig i barnevernssaker.

Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.

Se også veiviserne Når kan barnevernet ta barna? Vilkårene for omsorgsovertakelse og Barnevernsloven 2023: de viktigste endringene for foreldre og barn.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Det som følger, er erfaringer og vurderinger slik de er fortalt i filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker.

Advokat Barbro Paulsen møter beredskapsforeldre og fosterforeldre når de blir kalt inn som vitner i saker om tilbakeføring. Hun er tydelig på at mange hjem er gode, men har én erfaring som går igjen i hennes saker:

jeg kan bare være ydmyk og si at i min erfaring, så har jeg ikke opplevd at søsken får lov å være sammen i beredskapshjem.

Advokat Barbro Paulsen, filmintervju med Rettssikkerhet for alle

Hun beskriver også hvordan foreldre opplever å levere barnet til fremmede, uten innsyn i hverdagen der:

Så vet du det at du sender den ungen inn den døra, og du har ingen muligheter til å kontrollere,

Advokat Barbro Paulsen, filmintervju med Rettssikkerhet for alle

Loven gir barnet rett til forsvarlig omsorg og gir kommunen plikt til å føre tilsyn. Den gir derimot ikke foreldrene noen egen rett til å kontrollere fosterhjemmet. Foreldrenes vei går gjennom barnevernstjenesten, tilsynsføreren og samværet. Er du bekymret for barnet, bør du skrive det ned og sende det skriftlig, slik at det blir en del av saken.

Flere av henvendelsene vi får, handler om barn som har flyttet mellom mange hjem og institusjoner. Det er nettopp dette loven prøver å hindre når den krever at fosterhjemmet skal velges ut fra det enkelte barnets behov, og at nemnden skal legge vekt på barnets behov for omsorg i et stabilt miljø (§ 5-3). Et beredskapshjem er derfor ment som én kort overgang før et varig hjem, ikke som første stopp i en rekke flyttinger. Spør barnevernstjenesten hva planen er, og når den skal være klar.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på beredskapshjem og fosterhjem?

Begge er fosterhjem etter barnevernsloven § 9-1. Et beredskapshjem tar imot barn på kort varsel i akutte situasjoner og gir omsorg i en kort periode, ofte etter et akuttvedtak. Et ordinært fosterhjem er ment som barnets hjem over lengre tid etter et vedtak om omsorgsovertakelse eller et frivillig hjelpetiltak.

Hvor lenge kan et barn bo i beredskapshjem?

Loven setter ingen fast tidsgrense for opphold i beredskapshjem. Oppholdet er ment å være kort. Etter et akuttvedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-2 må barnevernstjenesten, hvis det er behov for videre tiltak, sende begjæring til barneverns- og helsenemnda innen seks uker, ellers faller vedtaket bort. Andre typer akuttvedtak kan ha andre frister, for eksempel to uker etter §§ 4-4 og 4-5. Deretter avgjør nemnden hvor barnet skal bo.

Hva er et forsterket fosterhjem?

Et forsterket fosterhjem er et fosterhjem som får ekstra støtte fra kommunen, for eksempel veiledning, avlastning eller frikjøp av en fosterforelder, fordi barnet har særlige behov. Begrepet står ikke i barnevernsloven, men kommunen har etter § 9-6 ansvar for å følge opp fosterfamilien og gi godtgjøring og utgiftsdekning.

Kan familien bli fosterhjem?

Ja. Barnevernstjenesten skal etter barnevernsloven § 9-4 vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Fosterhjemmet må uansett godkjennes av barnevernstjenesten i omsorgskommunen etter § 9-5, og fosterforeldrene må oppfylle kravene i § 9-3.

Kilder

  1. Lovdata: Barnevernsloven kapittel 9 – fosterhjem (§ 9-1)
  2. Lovdata: Barnevernsloven § 9-4 – fosterhjem i familie og nettverk
  3. Lovdata: Barnevernsloven § 9-10 – tilsyn
  4. Lovdata: Barnevernsloven § 16-3 – Bufetats oppgaver
  5. Bufdir: Beredskapshjem
  6. Oslo kommune: Beredskapshjem
  7. Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med advokat Barbro Paulsen
  8. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

BarnevernfosterhjemNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker