Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Ettervern: hjelp fra barnevernet etter fylte 18 år

Barnevernet slutter ikke automatisk når du fyller 18 år. Har du hatt tiltak fra barnevernet, kan du få hjelp videre frem til du fyller 25, hvis du samtykker og har behov for det. Her er hva loven gir rett til, hvordan du ber om det, og hva du gjør hvis du får nei.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Tiltak som er satt i gang før du fyller 18 år, skal videreføres eller erstattes hvis du samtykker og trenger hjelp til overgangen til voksenlivet (barnevernsloven § 3-6).
  • Tiltak kan gis frem til du fyller 25 år, også om du har vært uten tiltak en periode.
  • Barnevernstjenesten skal kontakte deg i god tid før du fyller 18 år. Avgjørelsen om å videreføre, erstatte eller avslutte tiltak er et enkeltvedtak.
  • Du kan klage på et avslag til statsforvalteren. Klagefristen er tre uker.
  • Barnevernstjenesten skal lage en plan og følge med på om hjelpen virker (§ 8-5).

Kort svar: Ettervern er hjelp fra barnevernet etter at du har fylt 18 år. Har du hatt tiltak fra barnevernet, for eksempel fosterhjem, institusjon, egen bolig eller støttekontakt, skal tiltakene videreføres eller erstattes med annen hjelp hvis du ønsker det og har behov for det. Hjelpen kan vare til du fyller 25 år. Denne veiviseren hører til temasiden om barnevernet.

Ordet ettervern står ikke lenger i loven. Siden 2023 heter det hjelpetiltak til ungdom over 18 år. Første del forklarer reglene. Andre del forteller hva vi har lært av dem som har vokst opp med barnevernet og har fortalt sin historie til Rettssikkerhet for alle.

Slik er reglene

Hvem har rett til hjelp etter 18 år?

Barnevernsloven § 3-6 gir tre vilkår. Det må være satt i gang tiltak før du fylte 18 år. Du må samtykke. Og du må ha behov for hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten til en god overgang til voksenlivet. Er vilkårene oppfylt, skal tiltakene videreføres eller erstattes av andre tiltak. Det er altså ikke bare noe barnevernet kan gjøre hvis det ønsker; loven bruker ordet skal.

Det spiller ingen rolle hvilket tiltak du hadde. Både ungdom som har bodd i fosterhjem eller institusjon, og ungdom som har hatt hjelpetiltak hjemme, kan få hjelp videre. Les om de vanlige tiltakene i veiviseren om hjelpetiltak.

Du kan komme tilbake

Mange takker nei når de fyller 18 år, fordi de vil klare seg selv. Loven tar høyde for det. Tiltak kan settes i gang selv om du har vært uten tiltak en periode. Har du sagt nei og ombestemmer deg før du fyller 25, kan du altså ta kontakt igjen. Det er barnevernstjenesten i den kommunen som sist satte i gang tiltak før du fylte 18, som har ansvaret, også om du har flyttet.

Barnevernet skal ta kontakt i god tid

I god tid før du fyller 18 år skal barnevernstjenesten ta kontakt for å vurdere sammen med deg om tiltak skal videreføres eller erstattes. Avgjørelsen om at tiltak skal videreføres, erstattes eller opphøre, er et enkeltvedtak. Det betyr at du som hovedregel skal få et skriftlig vedtak, jf. forvaltningsloven § 23, med begrunnelse, jf. §§ 24 og 25, og at du kan klage.

Hva hjelpen kan være

Loven lister ikke opp tiltakene. Hjelpen skal tilpasses behovet ditt, og vanlige eksempler er å bli boende i fosterhjemmet, hjelp til å skaffe og betale bolig, økonomisk støtte til utdanning, en fast kontaktperson, støttekontakt, hjelp med jobb og skole, og hjelp i kontakt med Nav, helsetjenester eller andre. Barnevernstjenesten skal formidle kontakt med andre hjelpeinstanser hvis du ønsker det.

Plan og oppfølging

Etter § 8-5 skal barnevernstjenesten følge med på hvordan det går, og systematisk og regelmessig vurdere om hjelpen fungerer, om det trengs nye tiltak eller om tiltaket bør opphøre. Det skal lages en plan som beskriver målet med tiltakene, innholdet og hvor lenge de skal vare. Be om å få planen skriftlig. Er du uenig i det som står der, si fra, og be om at merknadene dine tas med.

Hvis du får nei

Får du avslag, eller blir et tiltak avsluttet mot din vilje, kan du klage til statsforvalteren (§ 12-9). Klagefristen er tre uker etter forvaltningsloven § 29. Klagen sendes til barnevernstjenesten. Skriv hva du trenger hjelp til, og hvorfor du mener at du har behov for det. Du kan be om å få se dokumentene i saken din; se veiviseren om innsynsbegjæring. Mange opplysninger fra barndommen er sensitive. Hva barnevernet kan dele med andre, står i veiviseren om barnevernets taushetsplikt.

Du har også rett til å bli hørt. Barnevernsloven § 1-4 gir barn rett til medvirkning, og etter 18 år er det ditt samtykke som avgjør om du får tiltak. Ta gjerne med en du stoler på i møter med barnevernet.

Står du i en slik situasjon, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.

Se også veiviserne Barnevernsloven 2023: de viktigste endringene for foreldre og barn og Når kan barnevernet ta barna? Vilkårene for omsorgsovertakelse.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Tonje Omdahl vokste selv opp med barnevernet og har senere engasjert seg for ungdom som bor på institusjon. I filmintervjuet beskriver hun hvor mye det betyr for ungdom å bli hørt og ha voksne de kan stole på, og hvor sårbare de er når de mangler det. Hun er kritisk til hvordan enkelte institusjoner har behandlet ungdom. Det er hennes beskrivelse, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete sakene hun nevner.

Erfaringen peker mot det samme som loven: Overgangen til voksenlivet er sårbar, og det er lett å falle mellom to stoler når barnevernet trekker seg ut. Loven gir rett til hjelp til 25 år, men retten må brukes. Det betyr å vite om den, å si ja i tide eller komme tilbake senere, og å klage hvis man mener man har fått feil svar.

Advokat Erik Bryn Tvedt er i sitt intervju kritisk til at det ikke granskes systematisk hvordan det går med dem som har vært i barnevernets omsorg. Det er hans vurdering. Planen etter § 8-5 er et av de få stedene loven krever at det skal følges med på om hjelpen faktisk virker.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hvor lenge kan man få ettervern fra barnevernet?

Etter barnevernsloven § 3-6 kan tiltak iverksettes frem til ungdommen fyller 25 år. Det gjelder tiltak som er satt i gang før ungdommen fylte 18, og som videreføres eller erstattes fordi ungdommen samtykker og har behov for hjelp til overgangen til voksenlivet. Tiltak kan settes i gang selv om ungdommen har vært uten tiltak en periode.

Kan jeg få ettervern hvis jeg sa nei da jeg fylte 18?

Ja. Barnevernsloven § 3-6 sier at tiltak kan iverksettes selv om ungdommen har vært uten tiltak en periode. Har du hatt tiltak før du fylte 18 og trenger hjelp, kan du ta kontakt med barnevernstjenesten i den kommunen som sist satte i gang tiltak, frem til du fyller 25 år.

Hva slags økonomisk hjelp kan man få i ettervern?

Loven lister ikke opp tiltakene. Hjelpen skal tilpasses behovet ditt og kan for eksempel være støtte til bolig, utdanning eller fritid, eller at du blir boende i fosterhjemmet. Barnevernstjenesten skal lage en plan med mål, innhold og varighet for tiltakene etter barnevernsloven § 8-5.

Kan jeg klage hvis barnevernet avslutter ettervernet?

Ja. Avgjørelsen om at tiltak skal videreføres, erstattes eller opphøre, er et enkeltvedtak etter barnevernsloven § 3-6. Du kan klage til statsforvalteren etter § 12-9. Klagefristen er tre uker etter forvaltningsloven § 29, og klagen sendes til barnevernstjenesten.

Kilder

  1. Lovdata: Barnevernsloven § 3-6 – hjelpetiltak til ungdom over 18 år
  2. Lovdata: Barnevernsloven § 8-5 – oppfølging etter 18 år
  3. Lovdata: Barnevernsloven § 12-9 – klage til statsforvalteren
  4. Lovdata: Forvaltningsloven § 29 – klagefrist
  5. Rettssikkerhet for alle: Tonje Omdahl – barnevernsbarnet som ble aktivist
  6. Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med advokat Erik Bryn Tvedt
  7. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

BarnevernettervernungdomNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker