Dommen mot Sonia Loinsworth, Asbjørn Rachlew og bekreftelsesfeller

Dommen mot Sonia Loinsworth fra 2023 er etter hvert omtalt i mange sammenhenger, både i tilknytning til Rettssikkerhet for alle og i andre fora.

Mange spør hvorfor denne dommen hevdes å være feil. Her vil du forstå hvorfor dette er en justisfeil.

Etter Rachlews metode ser man at denne saken er basert på en ren bekreftelsesfelle fra politiet og påtalemyndighetens side.

I etterkant av denne dommen har Sonia skrevet bøkene Uskyldig dømt, Justisfeil i Norgeog Ingen er like for loven. I særlig Uskyldig dømtog Justisfeil i Norgegjennomgås dokumentene nøye, for å vise hvorfor dommen er en justisfeil.

Podcasten Rettssikkerhet?startet med denne saken.
Fra episode én gjennomgås dokumentasjonen i sin helhet. I podkasten finnes blant annet et intervju med Arnt Angell, Sonias advokat i saken. Angell var tidligere leder for Økokrims bedragerienhet gjennom 19 år og omtales som en av Norges fremste eksperter på bedrageribestemmelsen. Hans vurdering er klar: Det er begått en justisfeil.

Det finnes også et intervju i samme podcast med regnskapsføreren for Sonias selskap, som bekrefter samme hovedinntrykk og uttrykker at han aldri har forstått hva politiet forsøkte å gjøre i saken.

For den som er interessert i å forstå hvordan en justisfeil som starter med en reell feil mens om ingen i politiet, påtalemyndigheten eller domstolene deretter ønsker å rett opp, ender i en uskyldig domfellelse.

Dette er problemstillinger Asbjørn Rachlew har skrevet grundig om i sitt arbeid med utviklingen av K.R.E.A.T.I.V-metoden, som nettopp har som mål å motvirke bekreftelsesfeller i etterforskning. Slike bekreftelsesfeller kan føre til justisfeil – altså at konklusjoner bygges på feil grunnlag, med alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker.

Mange har fortsatt høy tillit til rettsstaten og legger til grunn at dommer avsagt av erfarne jurister er korrekte. Det er en risikofaktor. En juridisk fremstilling kan fremstå overbevisende, samtidig som sentral informasjon, vitneforklaringer eller dokumentasjon er tillagt liten vekt eller utelatt i sin helhet, slik at helhetsbildet blir forskjøvet og har lite med sakens kjerne å gjøre.

Erfaringen fra sakene vi har gjennomgått, er at høyere instanser – som lagmannsretten, Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen – i begrenset grad foretar en selvstendig og inngående vurdering av det underliggende bevismaterialet. Dermed kan vurderinger fra tingretten bli stående, uten at alle sider av saken blir tilstrekkelig prøvd på nytt.

Dette er en av hovedårsakene til at vi mener det oppstår justisfeil i flere saker. Skal tilliten til rettsstaten opprettholdes, er det avgjørende med åpenhet, selvkritikk og reell etterprøving. Det er behov for grundige og uavhengige gjennomganger av hvordan rettssikkerheten faktisk ivaretas i praksis for den norske befolkningen.

Se en gjennomgang av hele saken til Sonia Loinsworth her

#rettssikkerhet #rettsstaten #eiendomsrett #ekspropriasjon #forvaltning #grunnloven #miljørett #norge #offentligansvar