Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Sakkyndige i retten: hvem er de, og hvem kontrollerer dem?

En sakkyndig er en fagperson som hjelper retten med spørsmål dommerne ikke har kunnskap til å vurdere selv, som psykologi, medisin eller teknikk. Erklæringene kan få stor vekt. Reglene gir partene mulighet til å uttale seg om oppnevningen og påvirke mandatet, men vilkårene varierer med sakstype. To kommisjoner kontrollerer kvaliteten.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Retten oppnevner sakkyndige og gir dem et skriftlig mandat (straffeprosessloven §§ 138 og 142 a, tvisteloven kapittel 25).
  • Partene skal få uttale seg før sakkyndige oppnevnes når det kan skje uten fare for opplysningen av saken og uten uforholdsmessig opphold. Foreslår partene samme person, blir hun eller han som regel oppnevnt hvis personen er villig (strpl. § 141).
  • I straffesaker bør retten, når det kan unngås, ikke oppnevne noen som ville vært inhabil som dommer (§ 142). I sivile saker skal slike personer ikke oppnevnes (tvisteloven § 25-3).
  • Den rettsmedisinske kommisjon kontrollerer rettsmedisinske erklæringer i straffesaker (§§ 146 og 147).
  • I barnevernssaker kan retten som hovedregel bare bygge på sakkyndige erklæringer som er vurdert av Barnesakkyndig kommisjon (barnevernsloven §§ 12-8 og 14-25).

En sakkyndig er en fagperson som retten oppnevner for å svare på faglige spørsmål, for eksempel om en persons psykiske helse, om en skade er påført eller om et teknisk system har sviktet. Den sakkyndige er ikke vitne til hendelsen, men gir retten et faglig grunnlag. Fordi erklæringene kan få stor vekt, bør partene bruke reglene som gir dem mulighet til å uttale seg om oppnevningen og, avhengig av sakstype, påvirke mandatet. Veiviseren hører til temasiden om domstolene og dommerne.

Slik er reglene

Oppnevning og mandat

  • Retten oppnevner. Den som oppnevnes, plikter som hovedregel å ta vervet (straffeprosessloven § 138). Normalt oppnevnes én sakkyndig, men retten kan oppnevne flere (§ 139).
  • Du skal få uttale deg før oppnevningen når det kan skje uten fare for opplysningen av saken og uten uforholdsmessig opphold. Foreslår partene samme person som sakkyndig, oppnevner retten som regel den personen hvis hun eller han er villig (§ 141).
  • Habilitet: I straffesaker bør retten, når det kan unngås, ikke oppnevne noen som ville vært inhabil som dommer (§ 142). I sivile saker skal slike personer ikke oppnevnes som sakkyndige (tvisteloven § 25-3).
  • Mandatet skal være skriftlig og angi hva den sakkyndige skal utrede. I straffesaker kan retten pålegge påtalemyndigheten, forsvareren eller bistandsadvokaten å utarbeide forslag til mandat eller endring (§ 142 a). I sivile saker kan retten pålegge partene å utarbeide forslag til mandat (tvisteloven § 25-4).
  • Informasjon: Henter den sakkyndige inn opplysninger selv, skal erklæringen si det (§ 143).
  • Under etterforskingen kan påtalemyndigheten bruke sakkyndige. Påtalemyndigheten fastsetter mandat i samsvar med straffeprosessloven § 142 a og forskrifter gitt i medhold av den, med mindre det er stor fare for at etterforskingen vil lide ved opphold (§ 148).

I sivile saker, som foreldretvister, gjelder lignende regler i tvisteloven kapittel 25. Partene kan også selv innhente sakkyndig bistand og føre egne sakkyndige vitner.

Hvem kontrollerer de sakkyndige?

Slik bruker du rettighetene dine

  • Spør advokaten om hvem som foreslås som sakkyndig, og om du kan komme med eget forslag.
  • Les mandatforslaget. Er det skjevt, eller mangler det viktige spørsmål? Si fra før det fastsettes.
  • Les erklæringen nøye. Skriv ned faktiske feil, opplysninger den sakkyndige ikke har fått og personer den sakkyndige ikke har snakket med.
  • Be om at erklæringen vurderes av riktig kommisjon, og les kommisjonens merknader.
  • Vurder om du trenger en egen sakkyndig som kan forklare seg om svakheter i erklæringen.

Er du part i en barnevernssak, se også veiviseren om nemnden og om barnevernsadvokat.

Vil du dele erfaringer med andre? Bli medlem her.

Vanlige spørsmål

  • Kan jeg nekte å la meg undersøke av en sakkyndig? Reglene og konsekvensene av å nekte avhenger av sakstype og situasjon. Snakk med advokaten først.
  • Kan jeg få en ny sakkyndig? Du kan be retten oppnevne en ny eller en tilleggssakkyndig (§ 139). Begrunn det konkret, for eksempel med feil i erklæringen eller tvil om habiliteten.
  • Hvem betaler den sakkyndige? Det avhenger av sakstype. I straffesaker betales rettsoppnevnte sakkyndige normalt av det offentlige. I sivile saker kan parten som krever sakkyndig oppnevnt, måtte betale eller forskuttere kostnaden, men utgiften kan inngå i et krav om sakskostnader. I foreldretvister etter barneloven § 61 bærer staten kostnadene til tiltakene i bestemmelsen, inkludert sakkyndig oppnevnt etter bestemmelsen.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Erfaringen fra hundrevis av medlemmer i Rettssikkerhet for alle er dessverre at sakkyndige erklæringer ofte blir avgjørende, og at det er svært vanskelig å få prøvd om de er riktige. Det er medlemmenes erfaringer. Mange sakkyndige gjør et grundig arbeid.

Det som går igjen, er at foreldre og tiltalte forteller om erklæringer som bygger på få samtaler, på opplysninger de ikke har fått svare på eller på et mandat de ikke fikk påvirke. Når den sakkyndige forklarer seg muntlig i retten, finnes det ofte ikke opptak. Kåre Jan Johansen, som har hele norsk luftfart i fingrene, forteller i Når fagmannen forklarer seg, og ingen tar det opp om tekniske forklaringer som er vanskelige å notere riktig for hånd.

Spørsmålet om troverdighet er like viktig. I Når troverdighet avgjør, og ingen kan høre det igjen peker vi på forskning som stiller spørsmål ved hvor treffsikre vurderinger av troverdighet er. I bremsesakene mener fagfolk som Helge Andersen at feilen ligger i testene, ikke hos sjåførene. Se intervjuet med ham. Det er deres faglige vurdering.

Hvis systemet hadde fungert slik det er ment, ville reglene i første del sikret uavhengige sakkyndige med et balansert mandat og en reell kontroll. Det er fortsatt reglene du skal bruke. Medlemmene våre har lært at mandatet er stedet å påvirke, og at det er for sent når erklæringen er skrevet.

Står du i en sak med sakkyndige? Bli medlem her.

Kilder

  1. Lovdata: Straffeprosessloven kapittel 11 – sakkyndige (§§ 138–149 a)
  2. Lovdata: Tvisteloven kapittel 25 – sakkyndige bevis
  3. Lovdata: Barnevernsloven §§ 12-8 og 14-25
  4. Statens sivilrettsforvaltning (Den rettsmedisinske kommisjon og Barnesakkyndig kommisjon)
  5. Rettssikkerhet for alle: Når fagmannen forklarer seg, og ingen tar det opp
  6. Rettssikkerhet for alle: Når troverdighet avgjør, og ingen kan høre det igjen
  7. Rettssikkerhet for alle: Helge Andersen (filmintervju)
  8. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 21.11.2026.

Publisert 21. november 2026 · Sist oppdatert 21.11.2026

DomstoleneOpptak i rettenNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker