Nyheter · Veiviser
Kan politiet ta telefonen din?
Ja, politiet kan ta telefonen din i beslag hvis den antas å ha betydning som bevis i en straffesak. Men et beslag har regler: Hovedregelen er at påtalemyndigheten beslutter det, med unntak blant annet ved ransaking, pågripelse eller fare ved opphold; du skal få kvittering, og du kan kreve at retten prøver det. Her er hva loven sier om mobilbeslag, koder og ansiktsgjenkjenning.

Kortversjonen
- Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil rettskraftig dom (straffeprosessloven § 203). En mobil er en slik ting.
- Utleverer du ikke telefonen frivillig, er hovedregelen at påtalemyndigheten beslutter beslaget (§ 205). Politiet kan likevel ta beslag uten slik beslutning når de setter i verk beslutning om ransaking eller pågripelse, eller når det er fare ved opphold (§ 206). Beslaget skal da straks meldes til påtalemyndigheten.
- Ved ransaking av et datasystem kan politiet pålegge den som har befatning med det å gi opplysninger for å åpne det, og bruke tvang for å låse opp med fingeravtrykk eller ansikt (§ 199 a).
- Du skal så vidt mulig få kvittering for det som tas (§ 207).
- Du kan straks eller senere kreve at retten avgjør om beslaget skal opprettholdes (§ 208).
Kort svar: Politiet kan ta telefonen din i beslag når den antas å ha betydning som bevis i en straffesak, eller fordi den kan bli inndratt. Det krever ikke at du er mistenkt; også vitners telefoner kan beslaglegges hvis vilkårene er oppfylt. Hvis du ikke gir telefonen frivillig, er hovedregelen at påtalemyndigheten beslutter beslaget; politiet kan likevel ta beslag uten slik beslutning i tilfellene som står i § 206. Rammes du av beslaget, kan du kreve rettslig prøving etter § 208 når du er kjent med det. Denne veiviseren hører til temasiden om politiet.
Første del forklarer reglene. Andre del forteller hva medlemmer av Rettssikkerhet for alle har opplevd.
Slik er reglene
Beslag: når telefonen kan tas
Straffeprosessloven § 203 sier at ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger. Det samme gjelder ting som kan inndras eller kreves utlevert av fornærmede. En mobiltelefon er en ting i lovens forstand, men innholdet er ofte langt mer omfattende enn noe annet beslag: meldinger, bilder, posisjonsdata og kontakter. Derfor er beslag av telefon et stort inngrep i privatlivet, som også er vernet av EMK artikkel 8.
Hvem kan bestemme beslag?
Vil du ikke utlevere telefonen frivillig, er hovedregelen at påtalemyndigheten beslutter beslaget (§ 205). Politiet kan likevel ta beslag uten beslutning fra påtalemyndigheten når de setter i verk beslutning om ransaking eller pågripelse, eller når det er fare ved opphold; da skal beslaget straks meldes til påtalemyndigheten (§ 206). Beslutningen etter § 205 skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, hva formålet er og hva beslaget skal omfatte. En muntlig beslutning skal nedtegnes snarest. Tas telefonen fra deg under en ransaking eller ved pågripelse, gjelder reglene om ransaking i tillegg; se Kan politiet ransake bilen din?.
Koder, fingeravtrykk og ansikt
Etter § 199 a kan politiet ved ransaking av et datasystem pålegge enhver som har befatning med det, å gi nødvendige opplysninger for å gi tilgang, eller å åpne det med biometrisk autentisering, for eksempel fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning. Nekter du biometrisk opplåsing, kan politiet gjennomføre den med tvang. Beslutningen om tvang treffes av påtalemyndigheten, eller av politiet på stedet hvis det er fare ved opphold. Regelen gjelder også når telefonen allerede er tatt i beslag og skal granskes.
Spørsmålet om hvor langt en mistenkt kan pålegges å oppgi en kode, berører retten til ikke å bidra til egen domfellelse, som følger av EMK artikkel 6. Står du i den situasjonen, bør du be om å få snakke med en advokat før du svarer. Du har uansett rett til å nekte å forklare deg i avhør; se Hva er forskjellen på mistenkt, siktet og tiltalt?.
Hva politiet ikke kan ta
Etter § 204 kan dokumenter og annet med opplysninger som et vitne kan nekte å forklare seg om, for eksempel fordi de er betrodd en advokat, ikke beslaglegges når de besittes av den som kan nekte å forklare seg, eller av den som har rettslig interesse i at de holdes hemmelig. Det betyr blant annet at kommunikasjon med advokaten din som hovedregel er beskyttet. Inneholder telefonen slik kommunikasjon, bør du si fra med en gang, slik at det kan tas hensyn til ved gjennomgangen.
Slik får du telefonen tilbake
Krev rettslig prøving etter § 208 hvis du mener beslaget ikke er nødvendig, eller hvis det har vart lenge. Retten avgjør ved kjennelse. Spør også om politiet kan ta en kopi av det relevante innholdet og gi tilbake telefonen. Vil du se hva politiet har funnet, kan du be om innsyn i saken. Mener du at politiet har opptrådt kritikkverdig, står klagemulighetene i Hvordan klage på politiet.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Se også veiviseren Når har du rett til forsvarer betalt av staten?.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem i filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete påstandene i sakene.
Regnskapsfører Gro Ødegård beskriver en dag da det ble gjennomført en ransaking i forbindelse med en sak på arbeidsplassen hennes. Det ble lett etter en bestemt telefon:
og som jeg sa, det har jeg en gammel Nokia telefon som ikke har vært i bruk på lenge. Så den skulle den ha da, den beslagla den.
Hun beskriver at hun ikke fikk vite hva som var på telefonen som var interessant, eller hva saken gjaldt:
Nei, det visste jeg ikke. Altså, jeg fikk ingen informasjon, sant,
Loven sier at beslutningen så vidt mulig skal opplyse om hva saken gjelder og formålet med beslaget, og at den skal leses opp eller vises frem. Hvis det ikke skjer, er det et punkt du kan ta opp med politiet i ettertid, og i en eventuell rettslig prøving av beslaget. Erfaringen hennes viser også verdien av å be om kvittering og skriftlig beslutning med en gang. Senere kan det være vanskelig å finne ut hvem som besluttet hva.
Rettssikkerhet for alle mener
Vi mener at alle som får telefonen beslaglagt, skal få skriftlig beslutning med hjemmel og formål på stedet, og skriftlig informasjon om retten til å få beslaget prøvd av retten.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Når kan politiet ta telefonen din?
Politiet kan beslaglegge telefonen når den antas å ha betydning som bevis i en straffesak, eller når den kan inndras, jf. straffeprosessloven § 203. Utleverer du den ikke frivillig, er hovedregelen at påtalemyndigheten beslutter beslaget, jf. § 205. Politiet kan likevel ta beslag uten slik beslutning i tilfellene i § 206, og beslaget skal da straks meldes til påtalemyndigheten. Beslaget kan vare til rettskraftig dom, men skal oppheves når grunnlaget faller bort.
Må jeg gi politiet koden til telefonen?
Straffeprosessloven § 199 a gir politiet adgang til å pålegge den som har befatning med et datasystem, å gi nødvendige opplysninger for å gi tilgang, og til å låse opp med fingeravtrykk eller ansikt med tvang. Hvor langt en mistenkt kan pålegges å gi en kode, berører retten til ikke å inkriminere seg selv. Be om advokat før du svarer.
Hvor lenge kan politiet beholde telefonen?
Etter straffeprosessloven § 203 kan beslaget vare til det foreligger rettskraftig dom i saken. Du kan likevel når som helst kreve at retten avgjør om beslaget skal opprettholdes, jf. § 208. Politiet skal gjøre deg kjent med denne retten, og retten avgjør spørsmålet ved kjennelse.
Kan politiet ta telefonen min selv om jeg ikke er mistenkt?
Ja. Beslag etter straffeprosessloven § 203 er ikke begrenset til mistenkte. Telefonen til et vitne eller fornærmede kan også beslaglegges hvis den antas å ha betydning som bevis. Opplysninger som er vernet av vitnefritak, for eksempel kommunikasjon med advokat, kan som hovedregel ikke beslaglegges, jf. § 204.
Kilder
- Lovdata: Straffeprosessloven § 203 – beslag
- Lovdata: Straffeprosessloven § 199 a – tilgang til datasystem
- Lovdata: Straffeprosessloven § 204 – beslagsforbud
- Lovdata: Straffeprosessloven § 205 – beslutning om beslag
- Lovdata: Straffeprosessloven § 208 – rettslig prøving
- Rettssikkerhet for alle: Regnskapsfører Gro Ødegård
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.
Relaterte saker
Annonse

