Nyheter · Veiviser
Kan man anmelde psykisk vold?
Ja. Psykisk vold kan være straffbart, også uten at det har vært fysisk vold. Skjer det i en nær relasjon, kan det være mishandling etter straffeloven § 282. Skjer det andre steder, kan det rammes av reglene om trusler, hensynsløs atferd eller personforfølgelse. Her er reglene, hvordan du dokumenterer, og hva vi vet om medlemmenes erfaringer.

Kortversjonen
- Psykisk vold kan anmeldes til politiet. Loven bruker ikke ordet «psykisk vold», men trusler, tvang, frihetsberøvelse og «andre krenkelser» er med i bestemmelsen om mishandling i nære relasjoner (straffeloven § 282).
- § 282 gjelder mishandling av nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, egen slektning i rett nedstigende linje, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, egen slektning i rett oppstigende linje, noen i husstanden eller noen i ens omsorg. Mishandlingen må være alvorlig eller gjentatt.
- Strafferammen er fengsel inntil seks år, og inntil femten år hvis mishandlingen er grov (§ 283).
- Utenfor nære relasjoner kan psykisk vold rammes av trusler (§ 263), hensynsløs atferd (§ 266) eller alvorlig personforfølgelse (§ 266 a).
- I saker etter § 282 har fornærmede rett til bistandsadvokat (straffeprosessloven § 107 a). Du kan også be om besøksforbud (§ 222 a).
Ja, du kan anmelde psykisk vold. Trusler, kontroll, isolering, nedverdigelse og tvang kan være straffbart, også når det aldri har vært slag eller spark. Det viktigste spørsmålet er hvem som har utøvd det, og hvor alvorlig og langvarig det har vært. Skjer det i en nær relasjon, er det bestemmelsen om mishandling i nære relasjoner som gjelder. Denne veiviseren forklarer reglene og hvordan du går fram. Den er en del av temasiden om politiet og rettssikkerheten.
Er du i fare nå, ring politiet på 112. Første del av veiviseren forklarer hva loven sier. Andre del handler om hva vi vet, og ikke vet ennå, om medlemmenes erfaringer.
Slik er reglene
Mishandling i nære relasjoner
Straffeloven § 282 sier at den som «ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler» en nær person, straffes med fengsel inntil seks år. Ordene «andre krenkelser» er grunnen til at psykisk vold er omfattet. Personkretsen i bestemmelsen er nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, egen slektning i rett nedstigende linje, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, egen slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg. Det omfatter blant annet
- nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer,
- egne barn, eller barn til nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer,
- egne foreldre eller besteforeldre,
- noen i husstanden, eller
- noen i ens omsorg.
Det er ikke et krav at det har vært fysisk vold. Det som avgjør, er om krenkelsene samlet sett utgjør en alvorlig eller gjentatt mishandling. En enkelt krangel eller et stygt ord er normalt ikke nok. Et mønster av trusler, kontroll av penger og telefon, isolering fra venner og familie, nedverdigende kommentarer og frykt i hverdagen kan være det.
Er mishandlingen grov, er strafferammen fengsel inntil femten år (§ 283). Ved vurderingen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge betydelig skade eller død, og for øvrig på dens varighet, om den er utført på en særlig smertefull måte eller har hatt til følge betydelig smerte, eller om den er begått mot en forsvarsløs person.
Psykisk vold utenfor familien
Utøves det av en person som ikke faller innenfor personkretsen i § 282, for eksempel en kollega, nabo eller bekjent uten slik tilknytning, gjelder ikke § 282. Andre bestemmelser kan da være aktuelle:
- Trusler: den som truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å skape alvorlig frykt (§ 263).
- Hensynsløs atferd: skremmende eller plagsom opptreden som forfølger en person eller krenker en annens fred (§ 266).
- Alvorlig personforfølgelse: den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar eller kontakter en annen på en måte som er egnet til å skape frykt eller engstelse (§ 266 a).
Trakassering på arbeidsplassen er i tillegg regulert i arbeidsmiljøloven, og arbeidsgiveren har plikt til å følge det opp.
Slik anmelder du
Du anmelder til politiet, skriftlig eller muntlig (straffeprosessloven § 223). Se veiviseren Hvordan anmelde til politiet. Politiet skal etterforske når det er rimelig grunn til å undersøke om noe straffbart har skjedd (§ 224). Psykisk vold er ofte vanskelig å bevise, fordi det sjelden er vitner. Derfor betyr dokumentasjonen mye:
- Før en dagbok med dato, klokkeslett og hva som ble sagt eller gjort. Skriv det ned så raskt som mulig.
- Ta vare på meldinger, e-poster og talemeldinger. Ta skjermbilder med dato.
- Fortell det til noen du stoler på. De kan senere bli vitner til hvordan du hadde det.
- Ta vare på dokumentasjon fra lege, psykolog eller krisesenter, hvis du har vært i kontakt med dem.
- Skriv ned navn på andre som har sett eller hørt noe.
I saker om mishandling i nære relasjoner har du rett til å få oppnevnt bistandsadvokat, betalt av staten (straffeprosessloven § 107 a). Be om det når du anmelder. Er du redd, kan påtalemyndigheten nedlegge besøksforbud, i alvorlige tilfeller også i eget hjem (§ 222 a). Se veiviseren om besøksforbud.
Det er også viktig å vite at en anmeldelse må bygge på det du faktisk har opplevd. Bevisst uriktige anklager er straffbare. Se veiviseren Kan man anmelde noen for falske anklager?
Trenger du noen å snakke med? Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Vi har ennå ikke samlet dokumentert erfaring fra medlemmene våre om anmeldelser av psykisk vold i nære relasjoner. Derfor skriver vi ikke noe her om hvordan politiet behandler slike saker i praksis. Vi vil ikke gjette.
Ett av filmintervjuene våre viser likevel hvor grensen går mellom psykisk vold i familien og psykisk press andre steder. I filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle beskriver regnskapsfører Gro Ødegård at hun samme dag som hun ble avskjediget, fikk et brev fra arbeidsplassen som hun opplevde som truende. Etter hennes gjengivelse handlet brevet om at mange personer og familien hennes skulle kontaktes, og om alvorlige følger for fremtiden hennes og mulighetene hennes til å få jobb.
Det er hennes beskrivelse, og vi har ikke sett brevet. Avsenderen er ikke navngitt. Siden det skjedde på en arbeidsplass og ikke i en nær relasjon, ville en slik sak ikke falle inn under § 282. Spørsmålet ville heller vært om det var en straffbar trussel etter § 263, som krever trussel om straffbar atferd, eller om det kunne rammes av andre regler.
Har du anmeldt psykisk vold, eller har du vurdert det og latt være? Vi vil gjerne høre hvordan du ble møtt, både av politiet og av andre. Erfaringene gjør at vi kan skrive mer konkret om spennet mellom lovteksten og det som faktisk skjer. Del erfaringen din med oss, eller med andre medlemmer på innsiden.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Er psykisk vold straffbart i Norge?
Ja. Straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner omfatter trusler, tvang, frihetsberøvelse og «andre krenkelser», ikke bare fysisk vold. Mishandlingen må være alvorlig eller gjentatt. Strafferammen er fengsel inntil seks år, og inntil femten år hvis den er grov (§ 283). Utenfor nære relasjoner kan trusler, hensynsløs atferd og personforfølgelse være straffbart (§§ 263, 266 og 266 a).
Hvor lang tid etter kan man anmelde psykisk vold?
Mishandling i nære relasjoner etter straffeloven § 282 foreldes etter ti år, og grov mishandling etter § 283 etter femten år (straffeloven § 86). Fristen regnes fra den dagen mishandlingen opphørte. Når fornærmede var barn, regnes foreldelsesfristen for § 282 tidligst fra den dagen fornærmede fyller 18 år. Straffeloven § 87 nevner § 282, ikke § 283. Det er likevel lurt å anmelde mens dokumentasjonen er fersk.
Hvordan beviser man psykisk vold?
Det finnes sjelden vitner, så dokumentasjon er viktig. Før dagbok med dato og hva som skjedde, ta vare på meldinger og e-poster, og fortell det til noen du stoler på. Opplysninger fra lege, psykolog eller krisesenter kan også være bevis. Politiet skal etterforske når det er rimelig grunn til det (straffeprosessloven § 224), og retten vurderer alle bevisene samlet.
Får man bistandsadvokat når man anmelder psykisk vold?
I saker om mishandling i nære relasjoner etter straffeloven § 282 har fornærmede rett til å få oppnevnt bistandsadvokat, betalt av staten (straffeprosessloven § 107 a). Bistandsadvokaten kan hjelpe deg med anmeldelsen, være med i avhør og ivareta interessene dine i saken. Be om det når du anmelder.
Kilder
- Lovdata: Straffeloven § 282 – mishandling i nære relasjoner
- Lovdata: Straffeloven § 283 – grov mishandling i nære relasjoner
- Lovdata: Straffeloven §§ 263, 266 og 266 a
- Lovdata: Straffeprosessloven § 107 a – bistandsadvokat
- Lovdata: Straffeprosessloven § 222 a – besøksforbud
- Politiet: Vold i nære relasjoner
- Rettssikkerhet for alle: Regnskapsfører Gro Ødegård (filmintervju)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


