Nyheter · Veiviser
Kan man anmelde noen for falske anklager?
Ja. Den som gir uriktige opplysninger til politiet og dermed skaper et falskt grunnlag for at noen blir siktet eller dømt, kan straffes for uriktig anklage. Men det skal mye til før en slik anmeldelse fører fram. Her er reglene, hva du bør dokumentere, og det medlemmene våre har erfart.

Kortversjonen
- Den som ved uriktige opplysninger til politiet, retten eller annen offentlig myndighet skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse, kan straffes for uriktig anklage (straffeloven § 222).
- Strafferammen er bot eller fengsel inntil tre år. Grov uriktig anklage kan gi fengsel inntil ti år (§ 223).
- Det er ikke nok at anklagen var feil. Den som anmeldte, må ha handlet med forsett om at opplysningene var uriktige. Forsett omfatter blant annet at vedkommende visste eller holdt det for sikkert eller mest sannsynlig at opplysningene var uriktige, eller holdt det for mulig og likevel valgte å handle.
- Du anmelder til politiet på vanlig måte (straffeprosessloven § 223). Be om innsyn i egen sak først, slik at du kan vise hva som var uriktig; under etterforsking gjelder straffeprosessloven § 242, og i avsluttet sak gjelder blant annet § 28 og politiregisterforskriften § 27-1.
- Ble du siktet og saken henlagt, eller ble du frifunnet, kan du ha krav på erstatning fra staten (straffeprosessloven § 444).
Ja, du kan anmelde noen for falske anklager. Det heter uriktig anklage i straffeloven, og det er straffbart å skape et falskt grunnlag for at noen blir siktet eller dømt. Men en slik anmeldelse krever at du kan vise at opplysningene var uriktige, og at den som ga dem, hadde forsett om at de var uriktige. Denne veiviseren forklarer reglene og hvordan du går fram. Den er en del av temasiden om politiet og rettssikkerheten.
Første del forklarer hva loven sier. Andre del handler om hva medlemmene i Rettssikkerhet for alle har opplevd når de har vært anklaget for noe de sier de ikke har gjort.
Slik er reglene
Uriktig anklage
Kjernebestemmelsen er straffeloven § 222. Den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse, straffes med bot eller fengsel inntil tre år.
Bestemmelsen har tre vilkår som alle må være oppfylt:
- Opplysningene var uriktige, eller bevis var fabrikert. Det er ikke nok at anmeldelsen var overdrevet eller ensidig, eller at den ikke førte fram.
- De skapte et uriktig grunnlag for straffansvar. Opplysningene må ha gitt inntrykk av at du hadde gjort noe straffbart.
- Du ble siktet eller dømt. Det er en følge av anklagen som må ha inntrådt. Hvem som regnes som siktet, står i straffeprosessloven § 82, se veiviseren Hva er forskjellen på mistenkt, siktet og tiltalt?
I tillegg må den som anklaget deg, ha handlet med forsett. Det betyr for eksempel at vedkommende visste eller holdt det for sikkert eller mest sannsynlig at opplysningene var uriktige, eller holdt det for mulig og likevel valgte å handle. Den som anmelder i god tro, kan ikke straffes, selv om anmeldelsen viser seg å være feil. Det er et viktig prinsipp: Folk skal tørre å gå til politiet når de tror at noe straffbart har skjedd.
Grov uriktig anklage straffes med fengsel inntil ti år (§ 223). Ved vurderingen legges det vekt på hvilke følger anklagen har fått eller kunne fått, hva den gikk ut på, og omstendighetene ellers. En falsk anklage om et alvorlig lovbrudd som har ført til pågripelse eller fengsling, vil lettere bli regnet som grov.
Uriktig forklaring
Har noen gitt uriktige opplysninger i et avhør eller i retten, uten at du ble siktet, kan forholdet i stedet rammes av straffeloven § 221 om uriktig forklaring. Den gjelder blant annet uriktige opplysninger til retten og til offentlig myndighet når forklaringen er bestemt til å avgi bevis. Strafferammen er bot eller fengsel inntil to år. En mistenkt som forklarer seg uriktig om det forholdet mistanken gjelder, straffes ikke etter denne bestemmelsen.
Slik anmelder du
En anmeldelse sendes til politiet eller påtalemyndigheten, skriftlig eller muntlig (straffeprosessloven § 223). Politiet skal etterforske når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold (§ 224). Les mer i veiviseren Hvordan anmelde til politiet.
Før du anmelder, bør du be om innsyn i din egen sak. Er saken fortsatt under etterforsking, gjelder straffeprosessloven § 242. Er saken avsluttet, gjelder blant annet straffeprosessloven § 28 og politiregisterforskriften § 27-1. Uten dokumentene vet du ofte ikke nøyaktig hva som ble sagt om deg. Skriv deretter anmeldelsen kort og konkret:
- Hvem som ga opplysningene, når og til hvem.
- Nøyaktig hvilke opplysninger som var uriktige.
- Hva som viser at de var uriktige, med vedlegg ordnet etter dato.
- Hva som viser at vedkommende visste det, for eksempel meldinger, vitner eller motstridende forklaringer.
- Hvilke følger anklagen fikk for deg: pågripelse, ransaking, siktelse, oppsigelse.
Henlegges anmeldelsen, kan du klage til overordnet påtalemyndighet. Gjelder anklagen noe politiansatte har gjort i tjenesten, er det Spesialenheten for politisaker som etterforsker. Se Hva er Spesialenheten?
Står du i en slik sak? Du trenger ikke stå alene. Bli medlem her.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Flere medlemmer i Rettssikkerhet for alle beskriver at de har blitt anmeldt for noe de oppgir at de ikke har gjort, og at det har vært svært vanskelig å få politiet til å undersøke hvem som sto bak anmeldelsen. Det er deres erfaring, ikke en dokumentert sannhet om alle saker.
I filmintervjuet med Rettssikkerhet for alle beskriver regnskapsfører Gro Ødegård at hun ble pågrepet på arbeidsplassen i 2013 etter en anmeldelse fra arbeidsgiveren, at hun ble siktet, at telefonen ble beslaglagt, og at hun ble avskjediget samme dag. Hun har hele tiden avvist anklagene som uriktige, og saken mot henne ble etter hennes opplysning senere henlagt. I intervjuet beskriver hun hvordan det var å høre at politiet skulle ha bekreftet anklagene, og at hun ikke forsto hvordan politiet kunne ha bekreftet noe hun selv opplevde at hun ikke hadde gjort.
Mens den første saken pågikk, opplevde Ødegård at hun ble anmeldt på nytt av arbeidsgiveren. Etter hennes beskrivelse gikk det over et år før hun selv fikk innsyn i dokumentene i saken mot henne. Hun anmeldte forholdet videre, og saken har vært innom både Spesialenheten og Riksadvokaten. Hun opplever at ingen av anmeldelsene hennes har ført til noe. Vi har ikke tatt stilling til hva som skjedde, og arbeidsgiveren er ikke navngitt her. Saken illustrerer hvor tungt det kan være å bevise at en anklage var bevisst uriktig, og hvor viktig tidlig innsyn er.
Privatetterforsker Thomas Mathiesen har arbeidet med flere saker der én anmeldelse har satt i gang en lang kjede av tiltak. I filmintervjuet med ham gjennomgår han en sak der en anmeldelse bygget på en påstand om at en e-post var forfalsket. Etter hans faglige vurdering burde politiet ha kontrollert tekniske spor, blant annet IP-adresser, før de bygget videre på anmeldelsen.
Det generelle poenget er at den som opplever seg falskt anklaget, selv bør peke på konkrete undersøkelser politiet kan gjøre, som tekniske spor, tidspunkter og vitner, og be om at de blir gjort. Etterforskningen skal også få fram det som taler til fordel for den mistenkte.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Er falsk anmeldelse straffbart?
Ja. Den som gir uriktige opplysninger til politiet, retten eller annen offentlig myndighet, og derved skaper et uriktig grunnlag for straffansvar slik at noen blir siktet eller dømt, kan straffes med bot eller fengsel inntil tre år (straffeloven § 222). Grov uriktig anklage kan gi fengsel inntil ti år (§ 223). Den som anmelder i god tro, straffes ikke.
Hva må til for at en falsk anklage blir straffet?
Opplysningene må ha vært uriktige, de må ha skapt et uriktig grunnlag for straffansvar, og den anklagede må ha blitt siktet eller dømt (straffeloven § 222). I tillegg må den som anklaget, ha handlet med forsett etter straffeloven § 22, for eksempel ved å vite eller holde det for sikkert eller mest sannsynlig at opplysningene var uriktige, eller ved å holde det for mulig og likevel velge å handle. Det er ikke nok at anmeldelsen ble henlagt eller at den anklagede ble frifunnet.
Kan jeg få erstatning etter en falsk anklage?
Ble du siktet og saken mot deg henlagt, eller ble du frifunnet, kan du ha krav på erstatning fra staten for økonomisk tap forfølgningen påførte deg (straffeprosessloven § 444). Erstatningen etter §§ 444 til 445 skal settes ned eller falle bort dersom du uten rimelig grunn blant annet har gitt foranledning til etterforskningstiltak eller den fellende dommen, jf. straffeprosessloven § 446. Du kan også ha et sivilt erstatningskrav mot den som anklaget deg.
Hvor lenge kan man vente med å anmelde en falsk anklage?
Uriktig anklage etter straffeloven § 222 har en strafferamme på tre år og foreldes etter fem år. Grov uriktig anklage etter § 223 har en strafferamme på ti år og foreldes etter ti år (straffeloven § 86). Fristen regnes fra den dagen det straffbare forholdet opphørte (§ 87). Det er likevel lurt å anmelde så snart du har dokumentasjonen, mens sporene fortsatt finnes.
Kilder
- Lovdata: Straffeloven § 222 – uriktig anklage
- Lovdata: Straffeloven § 223 – grov uriktig anklage
- Lovdata: Straffeloven § 221 – uriktig forklaring
- Lovdata: Straffeprosessloven §§ 223, 224, 242 og 444
- Politiet: Anmeld et forhold
- Rettssikkerhet for alle: Regnskapsfører Gro Ødegård (filmintervju)
- Rettssikkerhet for alle: Privatetterforsker Thomas Mathiesen (filmintervju)
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.


