Nyheter · Veiviser
Hvordan klage på vedtak fra statsforvalteren?
Om du kan klage på et vedtak fra statsforvalteren, avhenger av hvilken rolle statsforvalteren hadde. Har statsforvalteren avgjort klagen din på et kommunalt vedtak, er avgjørelsen endelig. Har statsforvalteren truffet vedtaket selv, kan du som regel klage videre. Her er hva du kan gjøre i begge tilfellene.

Kortversjonen
- Har statsforvalteren behandlet klagen din som klageinstans, kan vedtaket som hovedregel ikke påklages videre (forvaltningsloven § 28 tredje ledd).
- Har statsforvalteren truffet vedtaket som første instans, kan du klage til overordnet organ innen tre uker.
- Et endelig vedtak kan omgjøres hvis det er ugyldig (§ 35). Du kan be om det.
- Sivilombudet kan undersøke statsforvalterens avgjørelser når klagemulighetene er brukt. Fristen er ett år.
- Du kan også gå til domstolene for å få prøvd om vedtaket er gyldig.
Kort svar: Har statsforvalteren avgjort en klage du har sendt på et vedtak fra kommunen, kan du ikke klage videre. Da er neste steg å be om omgjøring, klage til Sivilombudet eller gå til domstolene. Har statsforvalteren derimot truffet vedtaket som første instans, for eksempel i en sak om fri rettshjelp, kan du klage til organet over statsforvalteren innen tre uker. Denne veiviseren hører til temasiden om forvaltningen.
Første del forklarer reglene. Andre del forteller hva medlemmer av Rettssikkerhet for alle har erfart. Vil du klage på hvordan statsforvalteren har behandlet deg, uten at det gjelder et bestemt vedtak, se Hvordan klage på statsforvalteren?.
Slik er reglene
Statsforvalterens to roller
Statsforvalteren er statens representant i fylket og har mange oppgaver. To av dem er særlig viktige for deg som part. Statsforvalteren er klageinstans for mange kommunale vedtak, for eksempel om helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester, barnevern og byggesaker. Statsforvalteren er også førsteinstans i en del saker, for eksempel om fri rettshjelp, separasjon og skilsmisse. I tillegg fører statsforvalteren tilsyn med kommunene, blant annet med barnevernet (barnevernsloven § 17-3).
Når statsforvalteren har avgjort klagen din
Etter forvaltningsloven § 28 tredje ledd kan klageinstansens vedtak i en klagesak ikke påklages, med mindre Kongen har bestemt noe annet. Har statsforvalteren behandlet klagen din på et kommunalt vedtak, er avgjørelsen derfor endelig i forvaltningen. Unntak kan gjelde når statsforvalteren har avvist klagen uten å realitetsbehandle den, for eksempel fordi den kom for sent. Et slikt avvisningsvedtak kan som hovedregel påklages, men § 28 tredje ledd har flere unntak, blant annet hvis også kommunen avviste klagen.
Det betyr ikke at du er uten muligheter. Du har tre veier videre:
- Be om omgjøring: Statsforvalteren kan omgjøre sitt eget vedtak hvis det er ugyldig, eller hvis endringen ikke er til skade for noen (forvaltningsloven § 35). Se Omgjøring av vedtak.
- Klage til Sivilombudet: Når klagemulighetene i forvaltningen er brukt, kan du klage til ombudet innen ett år etter den endelige avgjørelsen (sivilombudsloven §§ 8 og 9).
- Gå til domstolene: Du kan reise søksmål om at vedtaket er ugyldig. Retten prøver lovanvendelsen, faktum og saksbehandlingen, men som hovedregel ikke det frie skjønnet.
Når statsforvalteren har truffet vedtaket selv
Er statsforvalteren førsteinstans, gjelder hovedregelen i § 28 første ledd: Vedtaket kan påklages til det organet som er nærmest overordnet. Det er som regel et direktorat eller et departement, avhengig av saksområdet. Klagefristen er tre uker (§ 29), og klagen sendes til statsforvalteren, som først vurderer om vedtaket skal endres. Det skal stå i vedtaket hvem som er klageinstans. For vedtak om fri rettshjelp, se Hvordan få gratis advokat eller gratis juridisk hjelp?.
Hva Sivilombudet kan gjøre
Sivilombudet kan undersøke om forvaltningen har gjort feil, handlet uforsvarlig eller i strid med god forvaltningsskikk, om en avgjørelse er ugyldig eller klart urimelig, og om det er begrunnet tvil om forhold av betydning for saken (sivilombudsloven § 12). Ombudet kan ikke selv endre vedtaket. Uttalelsene er ikke rettslig bindende, men ombudet kan gi uttrykk for at feil bør rettes eller saken behandles på nytt, og det er vanlig at forvaltningen følger slike oppfordringer. Ombudet behandler ikke saker om domstolenes virksomhet (§ 4), så en klage over en dom hører ikke hjemme der. Klagen skal være skriftlig, angi navnet ditt, hva du klager over og hvorfor (§ 7). Legg ved vedtaket, klagen din og annen korrespondanse som viser hva saken gjelder, og hvorfor du mener resultatet er feil.
Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.
Se også veiviseren Hvordan klage på kommunen når det ikke finnes et vedtak?.
Dette er erfaringen fra våre medlemmer
Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem i filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete påstandene i sakene.
Per N. Guthus beskriver at han over tid sendte flere klager til fylkesmannen, som statsforvalteren het før 2021, om hvordan han var blitt behandlet av kommunen:
jeg klaget inn flere ganger til fylkesmann på min behandling jeg hadde fått av Tønsberg kommune.
Han beskriver at saken først ble tatt opp etter at han gikk ut i lokalavisen, og at fylkesmannen i en senere rapport kom til at kommunen hadde brutt barnevernsloven i hans sak. Det er hans fremstilling, og vi har ikke sett rapporten. Erfaringen hans viser to ting. Statsforvalterens tilsynsrolle kan gi en skriftlig konklusjon som får betydning videre, også i andre saker. Og det kan kreve mye dokumentasjon fra den som klager før saken blir tatt alvorlig.
Medlemmenes erfaring er også at mange ikke vet om statsforvalteren har behandlet saken som klageinstans eller som tilsynsmyndighet. Det avgjør hva du kan gjøre videre. Les vedtaket nøye: Står det at det er endelig og ikke kan påklages, er det Sivilombudet eller domstolene som gjenstår. Står det at det kan påklages, gjelder fristen på tre uker.
Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.
Vanlige spørsmål
Kan man klage på vedtak fra statsforvalteren?
Det avhenger av statsforvalterens rolle. Har statsforvalteren avgjort en klage som klageinstans, kan vedtaket som hovedregel ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd. Har statsforvalteren truffet vedtaket som første instans, kan du klage til overordnet organ innen tre uker, jf. §§ 28 og 29.
Er statsforvalterens vedtak endelig?
Når statsforvalteren har behandlet en klage på et kommunalt vedtak, er avgjørelsen endelig i forvaltningen. Du kan likevel be statsforvalteren omgjøre vedtaket hvis det er ugyldig, jf. forvaltningsloven § 35, klage til Sivilombudet innen ett år, eller reise søksmål om gyldigheten for domstolene.
Hvor lang tid har jeg på å klage til Sivilombudet?
Fristen for å klage til Sivilombudet er ett år, jf. sivilombudsloven § 9. Gjelder klagen en forvaltningsavgjørelse, løper fristen fra forvaltningens endelige avgjørelse i saken. Er fristen oversittet, kan ombudet likevel ta saken til behandling hvis det er særlige grunner til det. Klagemulighetene i forvaltningen må være brukt først.
Kan statsforvalteren omgjøre sitt eget vedtak?
Ja. Etter forvaltningsloven § 35 kan et forvaltningsorgan omgjøre sitt eget vedtak uten klage når endringen ikke er til skade for noen, når underretning ikke har kommet frem, eller når vedtaket må anses ugyldig. Du kan be om omgjøring ved å påvise konkrete feil, men statsforvalteren har ikke plikt til å realitetsbehandle begjæringen.
Kilder
- Lovdata: Forvaltningsloven § 28 – klageinstans og endelige vedtak
- Lovdata: Forvaltningsloven § 35 – omgjøring
- Lovdata: Sivilombudsloven §§ 7–9 – klage, vilkår og frist
- Lovdata: Sivilombudsloven § 12 – ombudets uttalelser
- Sivilombudet: Klag til Sivilombudet
- Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med Per N. Guthus
- Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.
Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026
Informasjon om KI i våre artikler
Bli medlem
Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.
Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.
35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.
Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.
Dette får du på innsiden
Digital Rettssikkerhet for alle
Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.
«Noen å snakke med»
Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.
Transkriberingsappen
Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.
Spør Vera
Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.
Din historie
Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.
