Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Hva er justismord? De kjente sakene i Norge og hva de lærer oss

Justismord brukes om en uskyldig person som blir domfelt i en straffesak. Ordet står ikke i loven, men loven har en vei tilbake: gjenopptakelse. Her er de kjente norske sakene, hva de har til felles og hva medlemmene våre forteller.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Justismord brukes om en uskyldig person som blir domfelt i en straffesak. Det er ikke et juridisk begrep, men brukes om de alvorligste feilene i strafferettspleien.
  • Grunnloven § 96 sier at enhver skal anses uskyldig til skyld er bevist etter loven. Rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode.
  • Veien tilbake går gjennom reglene om gjenåpning i straffeprosessloven kapittel 27 (§§ 389–400). Begjæringen fremsettes for Gjenopptakelseskommisjonen (§ 394).
  • Per Liland, Fritz Moen og Viggo Kristiansen ble alle frifunnet etter at sakene deres ble gjenopptatt.
  • Sakene har ofte de samme trekkene: en tidlig hypotese, svake tekniske bevis, forklaringer som ikke ble tatt opp og en kontroll som ikke fanget feilen.

Det finnes ingen definisjon i loven, men loven har regler som skal hindre at det skjer, og en vei tilbake når det likevel har skjedd. Denne veiviseren er en del av temasiden om domstolene.

Slik er reglene

Utgangspunktet står i Grunnloven. Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig til skyld er bevist etter loven (Grunnloven § 96). Alle har krav på en rettferdig rettergang for en uavhengig og upartisk domstol (§ 95 og EMK artikkel 6, som gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven). I praksis betyr det at påtalemyndigheten må bevise skyld utover rimelig tvil, og at all rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode.

Justismord og justisfeil

Juristene skiller ofte mellom to ord. Justismord brukes når en uskyldig er dømt. Justisfeil er videre og kan også omfatte feil i saksbehandlingen, at noen har fått for streng straff, eller at en dom bygger på feil i bevisvurderingen uten at man vet sikkert hva som skjedde. Begge deler kan gi grunn til å be om at saken prøves på nytt.

Veien tilbake: gjenopptakelse

En rettskraftig dom kan åpnes igjen når vilkårene i straffeprosessloven §§ 389–393 er oppfylt. De viktigste grunnene til gunst for den domfelte er:

  • Nye bevis eller nye omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse (§ 391 nr. 3).
  • Straffbare forhold i saken, for eksempel at et vitne har forklart seg uriktig eller et dokument er falskt, og dette kan ha virket inn på dommen (§ 391 nr. 1).
  • En internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité har i sak mot Norge funnet brudd på en folkerettslig regel Norge er bundet av, og ny behandling må antas å burde føre til en annen avgjørelse, eller en saksbehandlingsfeil kan ha virket inn og gjenåpning er nødvendig for å bøte på skaden (§ 391 nr. 2).
  • Særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier ny prøving (§ 392 annet ledd).
  • En dommer var inhabil, og det kan ha hatt betydning (§ 390).

Begjæringen sendes til Gjenopptakelseskommisjonen, og den må angi dommen, grunnlaget og bevisene (§ 394). Kommisjonen har plikt til å veilede deg og kan oppnevne forsvarer når særlige grunner tilsier det (§ 397). Hvordan du går fram, står i veiviseren om Gjenopptakelseskommisjonen. Blir du frifunnet, kan du som utgangspunkt kreve erstatning fra staten for økonomisk tap strafforfølgningen har påført deg, men erstatningen kan settes ned eller falle bort. Oppreisning og nødvendige utgifter reguleres særskilt; se veiviseren om erstatning etter uskyldig straffeforfølgning.

De kjente sakene i Norge

Sakene er ulike, men offentlige granskninger har pekt på trekk som går igjen i flere av dem: tidlig låsing eller svak objektivitet, bevis som pekte i en annen retning og fikk for liten vekt, mangelfull dokumentasjon av avhør og forklaringer, og kontrollinstanser som ikke fanget opp feilene. Etter Baneheia-saken pekte et eget utvalg i februar 2026 på svakheter i hele straffesakskjeden, også i Gjenopptakelseskommisjonen, og på det utvalget beskrev som en bekreftelsesfelle. Vi har skrevet om det i saken om advokat Sigurd Klomsæt og kommisjonen.

Vil du være med i et fellesskap som jobber for at slike feil blir rettet? Bli medlem her.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Erfaringen fra hundrevis av medlemmer i Rettssikkerhet for alle er dessverre at veien fra en dom man mener er feil, til en ny prøving, er svært lang. Det er medlemmenes og foreningens erfaring, ikke en endelig vurdering av den enkelte dom. Flere av sakene våre er fortsatt uavklart.

Det som går igjen, er det samme som i de kjente sakene. Mange forteller at det som ble sagt i retten, ikke ble tatt opp, og at dommen bygger på en forståelse av forklaringene som de ikke kjenner seg igjen i. Advokat Arvid Sjødin sier i intervjuet om troverdighet uten opptak at mange dommer avgjøres av hvem retten tror på. Uten opptak er det bare dommerens notater og dommen igjen når saken skal prøves på nytt.

Nestleder Øystein Flenning har fortalt om sin sak i filmintervjuet, og sjåføren Markus forteller i intervjuet om bremsesvikt om en dom han og fagfolk mener skyldes feil i bremsetestene, ikke sjåføren.

Hvis systemet hadde fungert slik det er ment, ville reglene i første del vært nok: Tvilen ville kommet den tiltalte til gode, og feil ville blitt fanget opp ved anke eller gjenopptakelse. Det er fortsatt de reglene du skal bruke. Medlemmene våre har lært at det som oftest avgjør, er dokumentasjon: opptak, notater, tidslinjer og nye bevis som kan legges fram for kommisjonen.

Står du i en sak du mener er en justisfeil? Bli medlem her. Du får fellesskap, digitale verktøy til å ordne dokumentasjonen og grupper med folk som har stått i det samme.

Kilder

  1. Lovdata: Grunnloven §§ 95 og 96
  2. Lovdata: Straffeprosessloven kapittel 27 (§§ 389–400), gjenåpning
  3. Lovdata: Menneskerettsloven (EMK artikkel 6)
  4. Gjenopptakelseskommisjonen
  5. Rettssikkerhet for alle: Fra lastebilsjåfør til forsvarer av sjåførene (om Baneheia-utvalget)
  6. Rettssikkerhet for alle: Når troverdighet avgjør, og ingen kan høre det igjen
  7. Rettssikkerhet for alle: Øystein Flenning (filmintervju)
  8. Rettssikkerhet for alle: Markus – bremsesvikt (filmintervju)
  9. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 21.11.2026.

Publisert 21. november 2026 · Sist oppdatert 21.11.2026

justismordNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker