Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Samvær etter omsorgsovertakelse: hva har dere krav på?

Når barnevernet overtar omsorgen, har barn og foreldre fortsatt rett til samvær. Det er nemnden som fastsetter hvor mye samvær det skal være, og samværet kan bare begrenses sterkt når det foreligger sterke og spesielle grunner. Her er reglene om omfang, tilsyn, endring og klage.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse (barnevernsloven § 7-1).
  • Barneverns- og helsenemnda fastsetter samværet og kan bestemme tilsyn (§ 7-2). Samværet kan bare begrenses sterkt når det foreligger sterke og spesielle grunner.
  • Barnevernstjenesten lager en samværsplan og kan gi mer samvær enn nemnden har fastsatt (§ 7-6).
  • Du kan som hovedregel kreve ny vurdering av samværet etter 18 måneder, eller tidligere ved vesentlige endringer (§ 7-4).
  • Midlertidig stans av samvær eller tilsyn kan påklages direkte til nemnden (§§ 7-7 og 14-23).

Når barnevernet har overtatt omsorgen for et barn, har barnet og foreldrene fortsatt rett til samvær med hverandre. Det er barneverns- og helsenemnda som bestemmer hvor mye samvær det skal være, og om det skal være tilsyn. Samværet skal være til barnets beste, og det skal bidra til å opprettholde og styrke båndene i familien. Veiviseren hører til temasiden om barnevernet.

Slik er reglene

Retten til samvær

Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til samvær og kontakt med hverandre (barnevernsloven § 7-1). Når nemnden vedtar omsorgsovertakelse, skal den samtidig fastsette samværet (§ 7-2). Vurderingen skal være konkret, og det skal blant annet legges vekt på barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling og barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene.

Bare når det foreligger sterke og spesielle grunner, kan nemnden bestemme at samværet skal begrenses sterkt eller falle helt bort. Den europeiske menneskerettsdomstolen har i flere saker mot Norge lagt vekt på at samværet etter en omsorgsovertakelse må gjøre det mulig å gjenforene familien. Se Felt 25 ganger i Strasbourg.

Andre enn foreldrene

  • Søsken og andre nærstående: Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet gjennom samvær og kontakt kan opprettholde og styrke bånd til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet (§ 7-5). Samvær skal være til barnets beste.
  • Besteforeldre og andre: Den som tidligere hadde omsorgen, kan kreve at nemnden avgjør spørsmålet om samværsrett. Andre med nær tilknytning kan kreve det når en eller begge foreldre er døde, eller når samværet med foreldrene er satt til null eller svært lite (§ 7-3).

Samværsplanen og tilsyn

Barnevernstjenesten lager en plan for hvordan samværet skal gjennomføres (§ 7-6). Planen er ikke et vedtak du kan klage på, men tjenesten kan gi mer samvær enn nemnden har fastsatt, og skal jevnlig vurdere om samværet bør endres. Be om et møte om planen, og foreslå konkret hva som vil være godt for barnet.

Nemnden kan bestemme at det skal være tilsyn under samværet (§ 7-2). Tilsynspersonen skriver ofte en rapport. Be om å få se rapportene, og kommenter dem skriftlig hvis de inneholder feil. Rapportene kan bli brukt når saken skal vurderes på nytt.

Slik forholder du deg i praksis

Møt opp til hvert samvær og vær i tide. Ta med noe dere kan gjøre sammen. Unngå å snakke med barnet om saken eller om barnevernet under samværet, fordi det ofte blir notert. Skriv dine egne notater etter hvert samvær: hva dere gjorde, hvordan barnet hadde det, og hva tilsynspersonen sa. Notatene kan bli viktige når samværet skal vurderes på nytt, og når du krever tilbakeføring. Les også veiviseren om barneverns- og helsenemnda.

Det kan være ensomt å stå i en samværssak. Bli medlem her, så møter du andre foreldre som har vært der.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Erfaringen fra hundrevis av medlemmer i Rettssikkerhet for alle er dessverre at samværet etter en omsorgsovertakelse ofte blir fastsatt så lavt at båndene svekkes, og at det er vanskelig å få det økt. Det er foreldrenes erfaring, ikke en undersøkelse av samværsvedtak i Norge.

Mange forteller om få timer i året med tilsyn, om tilsynsrapporter de ikke kjenner seg igjen i og om at lite samvær senere blir brukt som argument for at barnet har fått sterkere tilknytning til fosterhjemmet. I intervjuet om to brødre forteller familien at guttene ble splittet i hvert sitt fosterhjem, og at de i årevis har sagt at de vil hjem til foreldrene og hverandre.

Barnas egen stemme er viktig her. Tonje Omdahl vokste opp med barnevernet og forteller om sin barndom og sin egen sak i filmintervjuet og i Barnevernsbarnet som ble aktivist. Pastor Jan-Aage Torp har i mange år fulgt familier i konflikt med barnevernet, se intervjuet med ham.

Hvis systemet hadde fungert slik det er ment, ville reglene i første del sikret samvær som holder familien sammen så lenge det er til barnets beste. Det er fortsatt reglene du skal bruke. Medlemmene våre har lært at egne notater fra hvert samvær, og en saklig, skriftlig dialog med barnevernet, gir et grunnlag å bygge på.

Står du i en samværssak? Bli medlem her.

Kilder

  1. Lovdata: Barnevernsloven kapittel 7 – samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse
  2. Lovdata: Barnevernsloven §§ 5-7, 14-23 og 14-25
  3. Rettssikkerhet for alle: Felt 25 ganger i Strasbourg
  4. Rettssikkerhet for alle: Når barnevernet påberoper seg nødrett (filmintervju)
  5. Rettssikkerhet for alle: Tonje Omdahl – barnevernsbarnet som ble aktivist
  6. Rettssikkerhet for alle: Pastor Torp (filmintervju)
  7. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 21.11.2026.

Publisert 21. november 2026 · Sist oppdatert 21.11.2026

BarnevernNorge i StrasbourgNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker