Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Når kan politiet pågripe deg?

Politiet kan pågripe deg når det er skjellig grunn til mistanke om en alvorlig straffbar handling, og det i tillegg er fare for flukt, bevisforspillelse eller nye lovbrudd. Vil politiet holde deg lenger, må du fremstilles for retten innen 48 timer. Her er vilkårene og rettighetene dine.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Som hovedregel krever pågripelse etter straffeprosessloven § 171 første ledd skjellig grunn til mistanke om en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder, og en pågripelsesgrunn: unndragelsesfare, bevisforspillelsesfare, gjentakelsesfare eller at mistenkte selv begjærer det av grunner som finnes fyldestgjørende. Det finnes også særregler og andre pågripelsesgrunnlag, blant annet i § 171 andre og tredje ledd og §§ 172, 173 og 173 a.
  • Pågripelse besluttes som hovedregel skriftlig av påtalemyndigheten. Politiet kan pågripe uten beslutning når det er fare ved opphold (§§ 175 og 176).
  • Du skal få vite hvilket lovbrudd mistanken gjelder, og du skal ha kopi av en skriftlig beslutning (§ 177).
  • Vil politiet holde deg, må du fremstilles for tingretten snarest mulig og innen 48 timer, og aldri senere enn den tredje dagen (§ 183).
  • Er det klart at du ikke blir løslatt innen 24 timer, skal du så vidt mulig få forsvarer straks (§ 98).

Kort svar: Politiet kan pågripe deg når det er skjellig grunn til mistanke om at du har gjort noe som kan straffes med mer enn seks måneders fengsel, og det i tillegg er grunn til å frykte at du vil rømme, ødelegge bevis eller begå nye lovbrudd. Pågripelse er en midlertidig frihetsberøvelse. Vil politiet holde deg lenger enn et par døgn, må en dommer ta stilling. Denne veiviseren hører til temasiden om politiet.

Første del forklarer reglene. Andre del forteller hva medlemmer av Rettssikkerhet for alle har opplevd.

Slik er reglene

Vilkårene for pågripelse

Hovedregelen står i straffeprosessloven § 171. Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som kan gi høyere straff enn fengsel i seks måneder, kan pågripes når minst ett av disse vilkårene er oppfylt:

  • det er grunn til å frykte at personen vil unndra seg forfølgningen eller straffen (fluktfare)
  • det er nærliggende fare for at personen vil forspille bevis, for eksempel ved å fjerne spor eller påvirke vitner (bevisforspillelse)
  • pågripelse antas påkrevd for å hindre at personen på ny begår en straffbar handling med strafferamme over seks måneder (gjentakelsesfare)
  • personen selv ber om det, av grunner som er gode nok

Etter straffeprosessloven § 172 kan pågripelse også skje uten disse særlige grunnene når mistanken gjelder et lovbrudd som kan gi fengsel i ti år eller mer, forsøk på et slikt lovbrudd, eller overtredelse av straffeloven § 272 eller § 274, og det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken (§ 172). Den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår, kan pågripes uansett strafferamme (§ 173).

Hvem bestemmer?

Pågripelse besluttes av påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig og inneholde navnet på den mistenkte, en kort beskrivelse av det straffbare forholdet og grunnen til pågripelsen (§ 175). Er det fare ved opphold, kan en polititjenesteperson pågripe uten beslutning (§ 176). Ved fersk gjerning kan også privatpersoner pågripe, men de skal da straks overlevere personen til politiet.

Dette har du krav på

Du skal få opplysning om hvilket lovbrudd mistanken gjelder. Finnes det en skriftlig beslutning, skal du få kopi av den (§ 177). Pågripelsen skal skje så skånsomt som forholdene tillater (§ 178). Du har rett til å tie, og du bør be om forsvarer før du forklarer deg. Er det klart at du ikke blir løslatt innen 24 timer, skal du så vidt mulig få forsvarer straks (§ 98). Om rettighetene dine i avhør, se Hva er forskjellen på mistenkt, siktet og tiltalt?.

Fra pågripelse til fengslingsmøte

Vil påtalemyndigheten holde deg lenger, må den fremstille deg for tingretten med begjæring om varetektsfengsling (§ 183). Det skjer i et fengslingsmøte. Hvordan det foregår, står i veiviseren Fengslingsmøtet: slik foregår det. Vilkårene for selve fengslingen står i Hva er varetektsfengsling?. Du kan også straks kreve at retten prøver om vilkårene for pågripelse er oppfylt, hvis politiet løslater deg på vilkår (§ 181).

Erstatning etter en pågripelse

Er du pågrepet, og saken senere blir henlagt eller du blir frifunnet, kan du ha krav på erstatning for økonomisk tap og oppreisning etter straffeprosessloven kapittel 31. Reglene om erstatning står i veiviseren Siktelse: hva det betyr å være siktet, og hvilke rettigheter du får.

Pågripelse er ikke innbringelse

Politiet kan også innbringe noen til politistasjonen etter politiloven § 8, for eksempel den som forstyrrer ro og orden på et offentlig sted eller ikke vil oppgi navnet sitt. Det er ikke en pågripelse i straffeprosessens forstand, og ingen må holdes lenger enn nødvendig, og ikke ut over fire timer.

Står du i en slik sak, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Det som følger, er medlemmenes egne erfaringer slik de har fortalt dem i filmintervjuer med Rettssikkerhet for alle. Det er ikke dokumenterte fakta om alle saker, og vi har ikke tatt stilling til de konkrete påstandene i sakene.

Lena Marthinsen anmeldte vold i en nær relasjon. Dokumentene i saken viser at påtalemyndigheten 23. juni 2021 besluttet pågripelse og ransaking, begrunnet med fare for bevisforspillelse og for nye straffbare handlinger. Lena bodde fortsatt i huset og ba om å få litt tid til å komme seg trygt ut før pågripelsen. Dagen etter skrev politiet til tingretten at mannen «etter en ny og konkret vurdering» skulle innkalles til avhør på vanlig måte, og ikke pågripes. Saken ble senere henlagt.

Erfaringen hennes viser at pågripelse ikke bare handler om den mistenktes rettigheter. For den som har anmeldt, kan tidspunktet for pågripelsen være avgjørende for egen sikkerhet. Loven gir påtalemyndigheten myndighet til å vurdere når og hvordan en pågripelse skal skje, men den gir ikke fornærmede noen rett til å bestemme det. Har du anmeldt vold, bør du derfor be om en sikkerhetsplan, og vurdere å be om besøksforbud. Hvordan en anmeldelse fungerer, står i Hvordan anmelde noe til politiet?.

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hva er vilkårene for pågripelse?

Etter straffeprosessloven § 171 første ledd kreves som hovedregel skjellig grunn til mistanke om en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder, og i tillegg unndragelsesfare, bevisforspillelsesfare, gjentakelsesfare eller at mistenkte selv begjærer pågripelse av grunner som finnes fyldestgjørende. Bestemmelsen har også særregler i andre og tredje ledd. Ved lovbrudd med strafferamme på fengsel i ti år eller mer, forsøk på slike lovbrudd, eller overtredelse av straffeloven § 272 eller § 274, kan pågripelse skje på et annet grunnlag etter § 172.

Kan politiet pågripe uten kjennelse?

Ja. Pågripelse besluttes av påtalemyndigheten, ikke av retten, jf. straffeprosessloven § 175. Er det fare ved opphold, kan en polititjenesteperson pågripe uten beslutning fra påtalemyndigheten, jf. § 176. Det er først når politiet vil holde deg lenger, at retten skal ta stilling i et fengslingsmøte.

Hvor lenge kan politiet holde deg etter en pågripelse?

Vil politiet beholde den pågrepne, må vedkommende fremstilles for tingretten snarest mulig og innen 48 timer, jf. straffeprosessloven § 183. Bare når det er særlig påkrevd kan fremstilling skje senere, men aldri senere enn den tredje dagen etter pågripelsen. For den som er under 18 år, gjelder strengere frister.

Har jeg rett til advokat når jeg blir pågrepet?

Ja. Er det klart at du ikke blir løslatt innen 24 timer, skal du så vidt mulig få forsvarer straks, jf. straffeprosessloven § 98. Du skal også ha forsvarer i fengslingsmøtet. Du har dessuten alltid rett til å la være å forklare deg, og kan be om å snakke med forsvarer før avhør.

Kilder

  1. Lovdata: Straffeprosessloven § 171 – vilkår for pågripelse
  2. Lovdata: Straffeprosessloven §§ 175–178 – beslutning og gjennomføring
  3. Lovdata: Straffeprosessloven § 183 – fremstilling for retten
  4. Lovdata: Straffeprosessloven § 98 – forsvarer ved pågripelse
  5. Lovdata: Politiloven § 8 – innbringelse
  6. Rettssikkerhet for alle: Lena Marthinsen
  7. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

politipågripelsestraffeprosessNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker