Hopp til innhold
Søndag 15. november 2026Tips ossEnglish
SøkBli medlem

Nyheter · Veiviser

Korrupsjon i Norge: hva loven sier, og hvordan den avdekkes

Korrupsjon er å gi, kreve eller ta imot en utilbørlig fordel i forbindelse med en stilling, et verv eller et oppdrag. Det er straffbart i Norge, både i offentlig og privat sektor. Her er hva straffeloven sier, hvordan korrupsjon blir avdekket, og hva varslerne vi har snakket med, forteller.

Illustrasjonsbilde, KI

Kortversjonen

  • Korrupsjon er å kreve, motta, akseptere, gi eller tilby en utilbørlig fordel i anledning av en stilling, et verv eller et oppdrag (straffeloven § 387).
  • Straffen er bot eller fengsel inntil tre år, og inntil ti år for grov korrupsjon (§ 388).
  • Fordelen trenger ikke være penger. Det kan være gaver, reiser, oppdrag, jobber eller andre goder.
  • Påvirkningshandel er straffbart etter § 389: å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, og å gi eller tilby en slik fordel.
  • Korrupsjon blir ofte avdekket av varslere, revisorer og pressen. Varslere er vernet mot gjengjeldelse (arbeidsmiljøloven § 2 A-4).

Korrupsjon kan være vanskelig å måle, fordi den foregår skjult. Fordelen trenger ikke være penger; den kan også være oppdrag til venner, gaver og reiser til den som bestemmer, eller stillinger og tjenester som byttes mot lojalitet. Straffeloven rammer alt dette når fordelen er utilbørlig og har sammenheng med en stilling, et verv eller et oppdrag. Norge scorer godt på internasjonale målinger, men det betyr ikke at korrupsjon ikke finnes. Veiviseren hører til temasiden om rettsstaten.

Første del forklarer hva loven sier. Andre del handler om det vi har hørt fra varslere om hvordan korrupsjon blir oppdaget, og hvordan den kan bli liggende.

Slik er reglene

Korrupsjon etter straffeloven § 387

Etter straffeloven § 387 straffes med bot eller fengsel inntil tre år den som for seg eller andre «krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag», og den som gir eller tilbyr en slik fordel. Begge sider av handelen er altså straffbare. Bestemmelsen gjelder både offentlig og privat sektor, og også stillinger, verv og oppdrag i utlandet.

Det avgjørende er om fordelen er utilbørlig. Ikke alle gaver er korrupsjon. En blomsterbukett etter et godt samarbeid er noe annet enn en betalt reise til den som skal velge leverandør. Ved vurderingen ser domstolene blant annet på verdien, hvem som gir og mottar, om det skjer åpent, om det finnes regler på arbeidsplassen, og om fordelen kan påvirke en beslutning. Det kreves ikke at fordelen faktisk har påvirket noe.

Grov korrupsjon og påvirkningshandel

Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil ti år (§ 388). Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om handlingen er begått av eller overfor en offentlig tjenestemann ved brudd på den særlige tilliten som følger med stillingen, om den har eller kunne ha gitt betydelig økonomisk fordel, om det forelå risiko for betydelig skade, og om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger.

Paragraf 389 rammer påvirkningshandel: å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, og å gi eller tilby noen en slik fordel. Nært beslektet er økonomisk utroskap etter § 390: Den rammer den som styrer eller har tilsyn med en annens anliggender og handler mot dennes interesser, med forsett om å oppnå en uberettiget vinning for seg eller andre, eller om å skade.

Vennskapskorrupsjon

Ordet vennskapskorrupsjon brukes om at oppdrag, stillinger eller vedtak går til folk man kjenner, uten at det nødvendigvis byttes penger. Det er ikke et eget lovbegrep. Om det er straffbart, avhenger av om det finnes en utilbørlig fordel etter § 387. Men selv når det ikke er straffbart, kan det være brudd på regler om habilitet og likebehandling, og vedtaket kan være ugyldig. I offentlig sektor er det særlig viktig, fordi kommunene forvalter store beløp.

Hvordan korrupsjon avdekkes

Korrupsjon er vanskelig å oppdage, fordi begge parter har interesse av å skjule den. Mange saker blir kjent gjennom varslere, revisjon, internkontroll og pressen. Arbeidsmiljøloven nevner korrupsjon uttrykkelig som et kritikkverdig forhold det er lov å varsle om (§ 2 A-1). Du kan alltid varsle internt og til offentlige tilsynsmyndigheter, og på visse vilkår til pressen (§ 2 A-2). Gjengjeldelse mot den som varsler, er forbudt (§ 2 A-4). Økokrim behandler særlig alvorlige, komplekse, omfattende og prinsipielle saker.

Når korrupsjon handler om å bruke offentlig makt for å oppnå noe, glir den over i myndighetsmisbruk, se Hva er maktmisbruk, og hvordan beskytter rettsstaten mot det?. Spørsmålet om forholdet mellom statens makt og borgernes frihet tas opp i intervjuet med gårdbruker Dag Hauffen, Når statens makt møter menneskets frie vilje.

Har du sett noe du mener er korrupsjon, trenger du ikke stå alene. Bli medlem her.

Se også veiviserne Hvordan varsle på jobben: forsvarlig fremgangsmåte steg for steg, Hvordan anmelde noe til politiet? Slik gjør du det, steg for steg og Spesialenheten for politisaker: når du anmelder politiet.

Dette er erfaringen fra våre medlemmer

Det som følger, bygger på filmintervjuer og podkastepisoder fra Rettssikkerhet for alle. Det er erfaringer og påstander, ikke dokumenterte fakta. Ingen av de personene som omtales i sakene, er dømt for korrupsjon, og vi navngir dem ikke her.

I en podkastepisode leste Vigdis Bollerud opp fra en artikkel i Nettavisen fra 2015, der en tidligere Økokrim-topp advarte om at mange kommuner tar for lett på korrupsjon.

Bollerud arbeidet i over 30 år som etterforsker i politiet og varslet om økonomisk kriminalitet. Etter hennes egen beskrivelse var hun lenge forsiktig med å bruke ordet korrupsjon, og først i 2022 tok hun begrepet i bruk etter å ha satt seg inn i hva det innebærer.

Hennes erfaring er at fordelen ikke alltid handler om penger, men om stillinger og opprykk. Det er i tråd med loven: En utilbørlig fordel kan være hva som helst av verdi for mottakeren. Samtidig gjelder kritikken hennes ikke alle som jobber i politiet.

Regnskapsfører Gro Ødegård varslet om økonomiske uregelmessigheter hos en tidligere arbeidsgiver og har skrevet bok om saken. I filmintervjuet er hennes poeng at enkeltpersoner som gjør noe galt, blir et mindre problem dersom systemene som skal avdekke og følge opp slike forhold, fungerer.

Her ligger spennet mellom lov og virkelighet. Straffeloven er streng, og varslervernet er tydelig. Men varslerne vi har snakket med, har erfaring med anmeldelser som ble henlagt, og med etterforskning som etter deres syn aldri hentet inn de dokumentene som kunne avklare saken. Vi kan ikke vurdere hver enkelt sak. Men vi kan stille spørsmålet: Hvem kontrollerer at kontrollen virker når mistanken gjelder noen innenfor systemet selv?

Vil du ha hjelp og fellesskap? Bli medlem her. Som medlem får du tilgang til verktøyene på innsiden og til grupper med folk som har stått i det samme.

Vanlige spørsmål

Hva er korrupsjon etter norsk lov?

Etter straffeloven § 387 er korrupsjon å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av en stilling, et verv eller et oppdrag, eller å gi eller tilby en slik fordel. Straffen er bot eller fengsel inntil tre år. Bestemmelsen gjelder både offentlig og privat sektor.

Hva er straffen for korrupsjon i Norge?

Korrupsjon straffes med bot eller fengsel inntil tre år etter straffeloven § 387. Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil ti år etter § 388. Ved vurderingen av om korrupsjonen er grov, legges det vekt på blant annet tillitsbrudd fra offentlige tjenestemenn, størrelsen på fordelen og uriktige regnskapsopplysninger.

Hva er vennskapskorrupsjon?

Vennskapskorrupsjon brukes om at oppdrag, stillinger eller vedtak går til venner og bekjente. Det er ikke et eget lovbegrep. Det er straffbart når det foreligger en utilbørlig fordel etter straffeloven § 387. Ellers kan det være brudd på regler om habilitet og likebehandling i forvaltningen.

Er korrupsjon i kommunen vanlig?

Det finnes ingen sikker oversikt over hvor mye korrupsjon som skjer, fordi mye aldri blir oppdaget. Kommunene kjøper varer og tjenester for store beløp, og risikoen regnes som høyere der kontrollsystemene er svake. Ansatte som varsler om korrupsjon, er vernet etter arbeidsmiljøloven §§ 2 A-1 og 2 A-4.

Hvordan varsler jeg om korrupsjon?

Du kan varsle internt til arbeidsgiveren, via verneombud eller tillitsvalgt, og alltid eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet, jf. arbeidsmiljøloven § 2 A-2. Varsling til pressen krever blant annet aktsom god tro og allmenn interesse. Gjengjeldelse mot den som varsler, er forbudt etter § 2 A-4.

Kilder

  1. Lovdata: Straffeloven § 387 – korrupsjon
  2. Lovdata: Straffeloven § 388 – grov korrupsjon
  3. Lovdata: Straffeloven § 389 – påvirkningshandel
  4. Lovdata: Straffeloven § 390 – økonomisk utroskap
  5. Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 – rett til å varsle
  6. Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 2 A-4 – forbud mot gjengjeldelse
  7. Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med politivarsler Vigdis Bollerud
  8. Rettssikkerhet for alle: Filmintervju med regnskapsfører Gro Ødegård
  9. Faktasjekk: lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdatas åpne data (gjeldende lover, hentet 15.11.2026), og øvrige opplysninger mot offisielle nettkilder 20.11.2026.

Publisert 20. november 2026 · Sist oppdatert 20.11.2026

RettsstatenkorrupsjonVarslereNyheter
Informasjon om KI i våre artikler
Lena Marthinsen
Lena Marthinsen er medlem av Rettssikkerhet for alle.Se intervjuet og les saken om Lena her →

Bli medlem

Ingen skal måtte stå alene i møte med forvaltningen og rettsstaten.

Som medlem får du et fellesskap, folk som har stått i det samme, og verktøy på innsiden som hjelper deg med din egen sak.

35 millioner visninger av våre videoer, videointervjuer og reels i sosiale medier.

Melder du deg inn nå, betaler du for 2027. Resten av 2026 er gratis.

Dette får du på innsiden

  • Digital Rettssikkerhet for alle

    Et lukket rom bare for medlemmer. Still spørsmål døgnet rundt og få svar med en gang.

  • «Noen å snakke med»

    Grupper hver uke med folk som har stått i det samme. Du står ikke alene.

  • Transkriberingsappen

    Gjør lange lydopptak, også fra flere rettsdager, om til norsk tekst – på din egen maskin.

  • Spør Vera

    Digital hjelp døgnet rundt: hvordan reglene er i norsk lov og menneskerettighetene, og hjelp til innsynsbegjæringer, klager og anmeldelser. Ingenting lagres. Åpner snart.

  • Din historie

    Bare medlemmer får historien sin vurdert for podkast og videointervju.

Relaterte saker